Behandling med avføring (tarmflorabehandling) gjør mange friske

- Tarmflora er en samlebetegnelse på alle bakterier, virus og andre mikroorganismer i tarmen, og miljøet i tarmen som disse lever i. Hvis det blir en ubalanse i tarmen, kan man bli syk, sier Frederik Emil Juul, lege og forsker ved Klinisk effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Han står bak den første studien som har undersøkt om tarmflorabehandling alene kan gjøre mennesker med en vanlig type tarmbetennelse friske. Studien er publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Antibiotika forstyrrer

Det er særlig ved tarmbetennelse forårsaket av bakterien Clostridium difficile (C. difficile) at det er aktuelt med tarmflorabehandling - altså behandling med avføring fra en frisk donor.

Tanken er kanskje ikke så delikat: At andres avføring skal inn i din kropp og gjøre deg frisk?

Men tarmflorabehandling blir tatt i bruk i stadig større grad i Norge og andre land. Men hva slags behandling er dette? Hvordan foregår det og vet vi at det er trygt?

Alt dette skal vi komme tilbake til.

Men først: Hva er C. difficile-bakterien og tarmbetennelsen den forårsaker, og hvorfor er det utfordrende å behandle?

- C. difficile er en bakterie som noen av oss har i tarmen uten at det skaper problemer, forteller Juul.

Men av og til må vi ta antibiotika, og da er det en risiko for at tarmfloraen blir forstyrret.

- Dette skjer så og si alltid når man tar antibiotika, men noen ganger fører denne forstyrrelsen til at det blir en overvekst av bakterien C. difficile. Bakterien skiller ut giftstoffer som gir en tarmbetennelse som igjen gir diaré og magesmerter, forteller han. 

Årlig får omtrent 3500 mennesker denne tilstanden i Norge. Studier viser at rundt 20 prosent av de som får diaré i etterkant av antibiotikabehandling, får disse plagene på grunn av bakterien C. difficile. 

- Utfordringen er at jo mer antibiotika man tar, jo større er risikoen for at man får tarmbetennelse - som gjerne kommer på toppen av annen sykdom hos mennesker som er syke fra før, og som har stått på antibiotika over tid, sier Juul. 

Diarésymptomene kan føre til dehydrering. Tarmbetennelse som følge av C. difficile-infeksjon kan være dødelig. I tillegg er det et stort problem at omtrent hver femte pasient som tilsynelatende er kurert av bakterien, får tilbakefall i løpet av få uker til måneder etter fullført behandling.

Men den gode nyheten er altså at tarmflorabehandlingen har vist seg å være veldig effektiv hos disse pasientene. 

Milepæler

Faktisk kom den første studien som viste dette i 1958. Den gang var fire pasienter med tarmbetennelse inkludert. Det ble først gitt en kortvarig antibiotikakur, etterfulgt av tarmflorabehandling. Alle fire ble friske. For vel 10 år siden kom den første randomiserte studien som sammenliknet behandling med antibiotika alene med å gi både antibiotika og tarmflorabehandling. Også denne studien viste at effekten med tarmflorabehandling var svært god – over 90 prosent ble kurert etter én eller flere tarmflorabehandlinger. 

I 2025 skjedde nok en milepæl, da Juul og hans kolleger ønsket å teste ut om tarmflorabehandling alene uten forutgående antibiotika mot C. difficile hadde effekt på denne gruppen pasienter. 

For de pasientene som blir syke av bakterien C. difficile, ofte utløst av antibiotikabehandling for en annen infeksjon, blir paradoksalt nok behandlet med mer antibiotika. Med andre ord: Det er antibiotika som gir tarminfeksjon og tarmbetennelse, samtidig som det er antibiotika som er dagens førstevalg av behandling. 

Det blir mye antibiotika, og det sier seg selv at det er lite gunstig. 

Tidligere studier har altså vist at tarmflorabehandling er svært effektiv mot C. difficile etter at pasienten er forsøkt behandlet med antibiotika i flere runder.

Men Juul og kollegene hans spurte seg: Er det nødvendig å vente med tarmflorabehandling til pasientene har hatt gjentatte infeksjoner med C. difficile og dermed flere antibiotikakurer og langvarige diaréplager?

Hva med å gi frisk avføring som behandling med en gang?

- Dette er helt unikt sammenlignet med andre studier på denne behandlingen, forteller Juul.

Svært god effekt

Pasientene som var inkludert, hadde førstegangsinfeksjon - de hadde altså ikke tidligere hatt tarminfeksjon med denne bakterien. 

Pasientene som ønsket å delta, ble randomisert til enten å ta bare tarmflorabehandling - en dose gitt som klyster i endetarmen (uten antibiotika i forkant) - eller standardbehandling som er 10 dager med antibiotika. 

- Vi fulgte pasientene i to måneder. Vi var interessert i å vite om de ble kurert av sykdommen og om de fikk tilbakefall, forteller han.

Forskerne fant ut at etter to måneder var 67 prosent i tarmflora-gruppen varig bra, mens 61 prosent i antibiotikagruppen ble friske. 

De fant også ut at hvis pasientene som fikk tarmflorabehandling først, men ikke ble umiddelbart friske og mottok tilleggsbehandling med antibiotika, opplevde enda bedre effekt: Da ble opp mot 80 prosent i tarmfloragruppen friske, mens andelen ble uendret i antibiotikagruppen. Det hjalp altså ikke å gi mer antibiotika til de som allerede hadde fått antibiotika. 

Behandlingsprinsippet er slik: Behandlingen kan gis via munnen eller via endetarmen.

- Vi bruker klyster - en kort slange inn i tarmen - slik at den friske avføringen går via endetarmen og videre til tykktarmen. Det går også an å gå inn med koloskopi, og legge avføringen innerst i tykktarmen, forklarer Juul

Andre muligheter er å bruke sonde eller gastroskop som går via magesekken og til tynntarmen. I andre land brukes det kapsler som svelges, men dette er ikke tilgjengelig i Norge.

Strenge krav til donor

- Hvor tilgjengelig er denne behandlingen i dag?

- Det er en økende tilgjengelighet på grunn av etableringen av større avføringsbanker som lager tarmflorabehandlinger. De som startet med dette i Norge og er lengst fram, er Harstad sykehus i Nord-Norge. Det er også en slik bank ved Rikshospitalet i Oslo, sier Juul, og forklarer at det er svært strenge krav til avføringen som brukes. 

- Det er viktig å sikre at den som er donor, ikke har noen sykdommer som kan overføres, som hepatitt, HIV eller multiresistente bakterier. De som er donorer, blir testet mer enn hva man gjør ved bloddonasjon, forteller han. 

Når avføringen er klarert, havner den på frys til den skal brukes. I Harstad har man distribuert ut til andre sykehus i noen år allerede, ved Rikshospitalet har man også startet med å distribuere ut til de sykehusene på Østlandet som ønsker det. 

Kan det være en behandling for IBS?

Behandlingen blir altså utført i dag både i Norge og i andre land. I Nord-Europa brukes denne behandlingen ganske mye mot tarmbetennelse med C. difficile, og særlig ved tilbakevendende infeksjoner. 

- Det står i norske retningslinjer at behandlingen skal vurderes ved gjentatte infeksjoner, men vi mener behandlingen ikke tas i bruk så mye som den burde. Samtidig er det først nå at den er blitt mer tilgjengelig, sier Juul.

Han forteller at tarmflorabehandling er en trygg behandling. Kjente og ufarlige bivirkninger er lett feber, lette magesmerter og lett diaré, men dette er ikke langvarige plager. 

- Er det andre tilstander enn tarminfeksjon dette kan være en god behandling for?

- Her er det mange studier som pågår, men det er kun for tarminfeksjon med C. difficile at behandlingen er etablert i internasjonale retningslinjer, sier Juul.

Han forteller at behandlingen også er testet på pasienter med irritabel tarm, og de har en pågående studie med resultater som ennå ikke er offentliggjort. Det pågår også studier på bruk av behandlingen mot bærerskap av multiresistente bakterier, som støtte til kreftbehandling og Parkinson sykdom – for å nevne noen eksempler.