Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Covid-19: Hva er konsekvensene av at eldre isoleres?

NHI.no

--&gt; https://blogs.bmj.com/bmj/2020/04/09/the-effects-of-isolation-on-the-physical-and-mental-health-of-older-adults/?utm_source=facebook&amp;utm_medium=social&amp;utm_term=hootsuite&amp;utm_content=sme&amp;utm_campaign=usage

. The effects of isolation on the physical and mental health of older adults. BMJ Opinion 2020. 

Koronaviruset har ført til en ny hverdag både for eldre beboere på sykehjem og de som bor hjemme, og mange er nå i praksis isolert. Årsaken er at de eldste skal beskyttes mot smitte av covid-19.

- De negative helsekonsekvensene av isolasjon og inaktivitet er større for eldre og skrøpelige enn befolkningen ellers. Det er jo et paradoks at den gruppen vi gjør alle disse tiltakene for å beskytte, er de som rammes hardest av de samme tiltakene, sier spesialist i psykiatri Marit Tveito, ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

- Det å være isolert er negativt for den psykiske helsen og vil også ha en sammenheng med fysisk sykdom. Hva som skyldes hva, er ikke alltid lett å si. Både redusert fysisk aktivitet og stress øker risikoen for psykisk og fysisk sykdom, sier Tveito.

Hun sier isolasjon har mange negative helsekonsekvenser, spesielt for eldre.

- Det er gjort undersøkelser av folk som har sittet i karantene, og det er vist å øke forekomsten av symptomer på angst og depresjon. Nå snakker vi om en mulig langvarig situasjon der eldre i praksis er isolert nærmest på ubestemt tid. Jeg tror ikke noen vet hva konsekvensene av dette vil bli, sier Tveito.

Hun er bekymret for alle eldre som ikke er i kontakt med noen, og som ikke forteller om hvordan de har det.

- Vi vet at mange eldre nå opplever en kraftig reduksjon i tjenestetilbudet og normale arenaer for sosial omgang. Blant annet har eldresentre og dagaktivitetstilbud for eldre med demens vært midlertidig stengt, og hjemmetjenestetilbudet redusert. Mange avtaler i spesialisthelsetjenesten innen alderspsykiatri omgjøres fra personlig kontakt til telefonkontakt. Det er flere som nå mener vi må kartlegge effekten av dette. Mange er bekymret, sier Tveito.

Ingen kjenner konsekvensene

Nå lanseres det flere steder nettbaserte tiltak for eldre. Dette er positivt for mange.

- Men det er en sårbar gruppe eldre som ikke har smarttelefon eller nettbrett. Og mange trenger hjelp til i det hele tatt å komme på internett, ikke alle har pårørende som kan hjelpe, sier Tveito.

Både sykehjemsbeboere og hjemmeboende eldre kan nå miste den vanlige kontakten med dem de kjenner best. Det kan oppleves traumatisk.

- Enkelte sykehjem bruker ipader og hjelper sine beboere med å holde kontakten med sine nærmeste med elektroniske hjelpemidler. På et sykehjem kan man iallfall få hjelp til dette, sier hun.

- Vi vet om eldre som får en videolink fra fastlegen, men de får den ikke til å fungere, sier Tveito.

Eldre og nettilgang

Inaktivitet er ugunstig for de fleste. Men hvilke risiko løper eldre som i forbindelse med isolasjonen må være mer i ro enn hva de ellers er vant med?

Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og overlege/medisinsk leder ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Han sier eldre er langt mer utsatt enn yngre hvis fysisk aktivitet uteblir. Det gjelder både de som er skrøpelig fra før, men også spreke eldre som er vant til å være aktiv, sier Bruun Wyller.

- For pasienter som er inaktive og blir liggende i senga, er dette veldig dramatisk. Vi vet at eldre mister funksjon veldig fort hvis de blir immobilisert, sier han.

Muskler i bein og sete skrumper, det gjør de hos alle som blir liggende i senga.

- Men for de som er svake fra før, kan muskeltapet de får bare etter få dagers sengeleie, gi et så stort tap av funksjon at de får problemer med å komme seg på beina igjen og økt risiko for å falle. Sengeleie øker også risikoen for lungebetennelse og blodpropp, sier Bruun Wyller.

Eldre som er oppe og går, vil kunne motvirke de mest dramatiske konsekvensene av inaktivitet.

- Men også eldre i god form som går på tur til vanlig, og som slutter med det, vil tape funksjon fortere enn yngre, sier han.

Bruun Wyller sier at de som er skrøpelige fra før, har dårlig gangfunksjon og dårlig balanse, står i fare for å bli liggende hvis daglig aktivitet ikke opprettholdes - og det er dramatisk.

- Da må vi regne med at dødelighet og funksjonstap øker. Det å være fysisk aktiv er god forebygging av skrøpelighet. Så de som ikke er det foreløpig, kan fort bli det hvis de ikke får mulighet til å opprettholde aktiviteten, sier han.

- Nå må sykehjemmene rustes opp. Det haster å legge planer for bemanning og utstyr, sier professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller.

Eldre mest utsatt

Ingen vet konsekvensene av tiltakene som er iverksatt – siden vi nå står midt i dem.

- De eldre er hardest rammet. Både fordi de har høy dødelighet hvis de blir smittet av koronaviruset, men også fordi de rammes hardest av smitteverntiltakene. De blir dobbelt rammet, de står i en umulig situasjon, sier Bruun Wyller.

- Smittevernstiltakene er ekstra viktige for de gamle, men samtidig tar de størst skade av de samme tiltakene. Dette gjelder alle gamle, men verst for de som er mest skrøpelig, sier han.

For beboerne på sykehjem er smitterisikoen høy. Smitteverntiltakene kan trigge demenssymptomene med uro, angst og depresjon.

- Når håndteringen av pandemien nå skal planlegges videre, må det handle om å ruste opp sykehjemmene, sier Bruun Wyller.

- De fleste som får covid-19 på sykehjem, er ikke tjent med å flyttes på sykehus – de har ikke godt av å skifte miljø, og de vil heller ikke tåle respirator. Derfor må sykehjemmene rustes opp. Nå haster det å legge planer for bemanning og utstyr og eventuelt bygningsjusteringer for å skille smittede og ikke smittede.

Han sier at sykehjemmene også mangler smittevernutstyr.

- Å holde to meters avstand er ikke mulig på sykehjem. Det er desto viktigere med smittevernutstyr.

Dette handler om både det praktiske og faglige. God pleie og omsorg til demente er alltid vanskelig. Og det blir dobbelt krevende å gjøre dette samtidig som man skal ha godt smittevern.

- En må veie opp mot hverandre og finne kompromisser som gjør tiltakene så akseptable som mulig, sier han.

Dobbelt rammet

Sykehjem i mange kommuner ser nå på hvordan de eldre kan holde kontakten med sine nærmeste. Blant dem er

Diakonhjemmet Omsorg i Oslo som har tre sykehjem og en stor hjemmetjeneste. Her er den digitale hverdagen for eldre godt i gang.

Etter flere uker med isolasjon, startet ledelsen et arbeid med å skaffe digitale hjelpemidler. I dag kan beboerne og hjemmeboende holde kontakten med sine nærmeste ved hjelp av Ipad.

- Da påska stod for døra, hadde mange vært i isolasjon lenge allerede. Det var behov for å hjelpe de eldre til å treffe de kjente og kjære på nettet– slik at de fikk se dem, sier daglig leder Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg (bildet under) i Dialog samtalesenter ved Diakonhjemmet Omsorg.

Fram til da var det telefonsamtaler som gjaldt. Men å se hverandre på Facetime blir noe annet, mener Jenvin-Steinsvåg.

- Å se dem de snakker med, delta på familieselskapet, ha kaffe og kake foran seg og være med betyr mye, sier han.

Men for å gjennomføre dette, måtte de skaffe mange nettbrett.

- Det er både på grunn av at hver enkelt skal kunne benytte brettet lenge. Men også på grunn av smittevernhensyn, sier Jenvin-Steinsvåg.

Diakonhjemmets digitale løsninger

Løsningen ble blant annet at en lokal Lions Club gikk til innkjøp av nettbrett.

- I tillegg søkte vi Gjensidigestiftelsen og fikk penger til dette formålet, samtidig som PR-byrået Kruse Larsen opprettet en innsamlingsaksjon på sosiale medier og fikk samlet inn brukte nettbrett.

Nå har Diakonhjemmet over 30 nettbrett og har nå Ipad på alle avdelingene på sykehjemmet, samtidig som hjemmetjenesten har nettbrett å låne ut til de som bor hjemme. Flere nettbrett skal skaffes.

Jenvin-Steinsvåg opplever at det haster å få de eldre i kontakt med sine nære.

Og lista for den som bruker de tekniske løsningen, bør være svært lav.

- Vi bruker foreløpig ikke tid på opplæring av de digitale verktøyene. De ansatte setter dem opp og lar dem stå. For de som bor hjemme, kan brettet bli stående helt til neste vakt. De eldre skal bare snakke, så får de hjelp til resten. Men selvsagt kreves det at de pårørende har teknologien som må til, sier han.

- Nå skal vi bruke dette i tiden framover, og kontakten med familie og venner kan bli en større del av dagen, forteller han.

En del av hverdagen

Det er de siste ukene uttrykt bekymring for hvordan eldre takler isolasjonen fra mange hold.

 skriver forfatterne om tvungen isolasjon blant eldre, og hvilke helsekonsekvenser dette kan få.

Forskerne skriver at tvungen sosial isolasjon i forbindelse med pandemien som vi nå opplever, er annerledes enn den isolasjonen som oppstår under normale omstendigheter. De har sett på tidligere forskning som har undersøkt den psykologiske effekten av karantene i sykdomsutbrudd, og de fant en sammenheng med både angst, depresjon og symptomer på posttraumatisk stress. Det er også noe bevis på at disse symptomene kan vedvare i lang tid.

Samtidig understreker de at man vet lite om konsekvensene av langvarig karantene og isolasjon – slik vi opplever nå.

De skriver at nettbaserte løsninger og videokonferanser på smarttelefon for sykehjemsbeboere kan føre til mindre subjektiv følelse av ensomhet. Utfordringen er at mange har problemer med og tilgang til brukervennlig teknologi.

Forfatterne foreslår en tilnærming på ulike plan: Bruk ressurser på nettet, TV og radio for eldre voksne med et innhold som kan gi bedre mental helse, fysisk aktivitet og kostholdsråd. De skriver at de eldre bør få veiledning i å bruke de digitale verktøyene for å opprettholde kontakten med venner og familie. Hjelpeapparatet bør få opplæring til å veilede eldre voksne med å gi råd om fysisk aktivitet. Ellers kan frivillige organisasjoner hjelpe til slik at eldre kommer i fysisk aktivitet.