Demens – tiltak for å minske risikoen

Mange faktorer er med på å avgjøre risikoen for å få demens – som hørsel, fysisk aktivitet, utdanning og sosialt liv. Mange av disse faktorene kan vi påvirke selv. Ifølge en stor Lancet-studie¹ fra 2017 kan man selv påvirke 35 prosent av de samlede risikofaktorene. Mens de restrerende 65 vil det være vanskeligere å gjøre noe med.

Les mer om Lancet-studien her

NHI.no har spurt professor Birgitta Langhammer ved OsloMet og forsker Elisabeth Wiken Telenius ved Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse om hvordan vi selv best kan redusere risikoen for å få demens.
Både Langhammer og Wiken Telenius er fysioterapeuter.

- Tallet på personer med demens i Norge er omtrent 70 000. Vi blir flere eldre, så antallet øker. Men risikoen for den enkelte 80-åring blir mindre. Og da gjør vi jo noe riktig og viktig, sier Wiken Telenius.

Les også: Demens - en kort oversikt

Ta utdanning

- Vi vet at utdannelse er viktig. Det bygger reserver i bånn. Desto større reserver du har, jo bedre takler du en eventuell reduksjon i kognitiv funksjon, sier Wiken Telenius.
Lav utdanning beskrives også som en viktig risikofaktor i den tidligere omtalte Lancet-studien fra 2017.
- Selv om man blir eldre, er det ikke for sent å lære noe nytt. Gå på kurs, vær aktiv og lær noe nytt, råder forskerne.

Fysisk aktivitet

- Regelmessig fysisk aktivitet er viktig i forebygging av demens. Fysisk aktivitet er grunnleggende. De som er lite fysisk aktive, skårer dårlig på risiko for demens – det viser studier som går over tid, sier Langhammer.

Dette henger sammen med høyt blodtrykk, diabetes og inaktivitet. Det som er godt for hjertet, er godt for hjernen, sier Wiken Telenius.
- En må huske på at fysisk aktivitet er mye mer enn kondisjon og muskelstyrke. Trening er sosialt. I tillegg gir fysisk aktivitet en mulighet til å være sosial lenger fordi en kan opprettholde fysisk funksjon og overskudd til å klare å komme seg ut og treffe folk. Forebygging av demens handler om ikke å fjerne stimuli, men å stimulere.

Forskerne mener noen norske sykehjem er flinke til å bruke frivilligheten og lokale krefter for å skape et tilbud om fysisk aktivitet for eldre.
- Men det er for mye tilfeldigheter, sier Wiken Telenius.

- Fysisk aktivitet er ikke implementert i tilbudet. Og har man knapt tid til å utføre stell, forsvinner aktiviteten. Her kan pårørende også spille en rolle. Motiver til aktivitet når du er på besøk hos eldre, om de bor på sykehjem eller ei. La de eldre være aktive deltagere i stedet for passive mottagere av hjelp. Gjør ting sammen – det stimulerer og bygger reserver hos alle!

Les også: Å leve med demens -pårørende

Hørsel

Å ta vare på hørselen kan være et viktig tiltak for å forebygge demens.

- Dette handler også om stimuli. Å kunne være med i samtaler og være delaktig stimulerer vår kognitive funksjon, sier Langhammer.

Svekkes hørselen, kan impulsene til hjernen også svekkes – siden hjernen får mindre stimuli.

- Merker du at du begynner å høre dårlig - gå og få et hjelpemiddel som høreapparat, sier Langhammer.

Wiken Telenius understreke at for eldre på sykehjem er det viktig å kontrollere at høreapparatet virker som det skal og at de jevnlig får kontrollert hørselen.

- Studiene viser at redusert hørsel øker risiko for demens. Mister du et stimuli som hørsel gir, mister man noe av den kognitive helsa. Vi kan selvfølgelig ikke si noe sikkert, men trolig vil det være god forebyggende hjernehelse å ta vare på hørselen sin i ungdom og voksenlivet, sier Wiken Telenius.

Hold orden på blodtrykket

Hold orden på blodtrykket. Kom deg på medisiner om det er for høyt, og prøv å hold en normal vekt.
- Dette vet vi reduserer risikoen for vaskulær demens, sier Langhammer.
- Og så er det viktig å sjekke om trykket blir lavere når man blir eldre. Kanskje er det ikke nødvendig å bruke de medisinene som man har brukt tidligere, sier Wiken Telenius.

Hun forteller at høyt blodtrykk hos de eldste kanskje ikke utgjør den samme risikoen, og noe tyder på at høyere trykk faktisk kan være beskytttende.

- Vi vet mindre om denne gruppen, men studier antyder at det kan være andre risikofaktorer som påvirker utviklingen av demens i så høy alder, sier hun.

Les også: Hvorfor blir noen demente?

Stump røyken

Røyking henger sammen med hjerte-og karsykdom og også demens: Å røyke gir dårligere blodsirkulasjon, og det påvirker også hjernen.
- Det er helt safe å si at å slutte å røyke minsker risikoen for demens, sier Langhammer.

Vær sosial og plei kjærligheten

Å ha et godt sosialt nettverk, noen å snakke med, er viktig i forbyggingen av demens. Igjen handler det om å gi hodet stimuli. Se muligheter i stedet for begrensninger. Hva likte jeg å gjøre før jeg ble pensjonist? Går det an å gå på et kurs, lære noen nytt. Vær aktiv deltagende i eget liv, råder forskerne.

- Å holde ut i samlivet kan også virke inn. Stell med hverandre! Det kan virke flåsete, men det er sant, sier Wiken Telenius.

Fysisk aktivitet - for den som allerede har demens

Men kan trening dempe utviklingen, hvis man først har fått demens? Her spriker forskningen, men enkelte studier tyder på at noen opplever at trening reduserer symptomene.
- Uansett er det viktig å trene for å mestre gjøremål når det kognitive svikter, sier Wiken Telenius.

Hun viser til danske ADEX- studien – som viste at trening kan påvirke utviklingen av adferdssymptomer hos personer med Alzheimers sykdom.

Dette har også Wiken Telenuis vist i en studie på norske sykehjem, som ble publisert i PLOS One i 2015.

Hun har i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid gjennomført studier der eldre mennesker med demens på sykehjem fikk trene hard styrketrening. Hun forteller at deltagerne utførte øvelsene bedre for hver gang, og de fikk en markant bedring i funksjon etter treningsperioden.
- Selv om deltagerne ikke husker fra gang til gang, husker kroppen det. Nervebanen blir stimulert. Med hard styrketrening fikk de eldre bedre funksjon, de ble mindre apatiske og urolige og de fikk gode opplevelser i øyeblikket.

Les mer om denne studien her

- Vi vet at trening har god effekt på funksjon for eldre som har fått en demensdiagnose. Fysisk aktivitet kan også virke positivt på angst og uro og aggresjon. Samtidig som det forhindrer apati. Mine studier viser at demenspasienter blir lettere å engasjere om de får drive fysisk aktivitet, sier Wiken Telenius.

Les også: Trening mot demens -hvor mye er nok?