Gjør flåtten nytte for seg?

Det er registrert totalt 11 arter av flått i Norge, men noen er bare tilfeldige gjester slik som jaktflåtten og husflåtten.

Skogflåtten er den vi hører mest om og er av mange et hatet småkryp, trolig fordi den kan være bærer av smitte. Men gjør den noe nytte for seg i systemet?

Arnulf Soleng, seniorforsker ved seksjon for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet, forklarer flåttens rolle og hvordan livet til den ser ut.

- En del dyr har skogflått på menyen. Flått blir spist av reptiler, edderkopper, amfibier og fugler. Flåtten er en viktig smittespreder av ulike bakterier, virus og parasitter, og den gjør derfor stor nytte for disse mikroorganismene. I og med at flåtten sprer smitte, kan den ha en bestandsregulerende effekt på dyr den smitter, sier Soleng.

Han presiserer at man gjerne ikke snakker om hvilken nytte dyr gjør - det kommer helt an på hvilket ståsted man har i naturen.

- For mikroorganismene som flåtten sprer, gjør den en viktig jobb. Men for oss mennesker er det jo i stor grad negativt at den kan spre smittestoffer, sier han.

Høysesong om våren

- Hvordan er livet til en flått?

- Flåtten ligger nede i strølaget gjennom vinteren, men så snart det er frostfritt i bakken og temperaturen kommer over null grader starter aktiviteten. Når det blir fem varmegrader, ser vi en veldig sterk økning i aktiviteten. Vi finner oftest mest flåttnymfer i april/mai, dermed er egentlig våren høysesong, sier Soleng.
Om sommeren kan det ofte bli for varmt og tørt for flåtten.

- Da gjemmer den seg nede i strølaget for å unngå uttørking. Når flåtten blir aktiv, starter den å lete etter vertsdyr. Den klatrer da opp i vegetasjonen og sitter klar. Larvene holder seg nær bakken. Nymfene noe høyere opp, mens de voksne flåttene kan klatre høyest.

- Og hvordan er livssyklusen?

Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen.

Les om flåttens livssyklus her

- Ofte er ikke folk klar over at nymfer er flått. Mange forbinder bare de store voksne hunnene med flått. Nymfene er små, og veldig lett å overse. De ramler lett av når man klør seg. Det er nymfene som er viktigst for smittespredning til mennesker, og ikke de voksne flåttene. Larvene er stort sett smittefrie, og får først smittestoffer i seg når de har tatt det første blodmåltidet, forklarer Soleng.

- Hvordan finner flåtten et vertsdyr?

- Skogflåtten klatrer opp i vegetasjonen og sitter der og venter på at dyr skal passere. Flåtten har ikke øyne så den ser ikke. Den har imidlertid sanseorganer på forbeina som registrerer temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler og vibrasjoner. Dersom flåtten registrerer at et vertsdyr nærmer seg, vil den strekke forbena opp i luften og gjøre seg klar til å feste seg i dyrets pels, fjær eller hud. Skogflåtten kan ikke hoppe eller fly. Den er derfor avhengig av at dyr streifer borti vegetasjonen som den sitter på.

Les mer på flåttsidene til Folkehelseinstituttet

Paring på vertsdyr

- Er det riktig at parringen foregår når hunnflåtten sitter fast i et vertsdyr?

- De voksne hannene som kommer på vertsdyr, vandrer rundt for å forsøke å finne en hunn. Paringen skjer gjerne på vertsdyret, men kan også skje på vegetasjonen. En paret hunnflått som får sugd blod vil etter at den er fullsugd ramle til bakken hvor den etter en tid legger 2000-3000 egg.

- Hva tenker du kan være interessant å vite om flåtten – og som det ennå ikke er kunnskap om?

- Det er mye man ikke vet om flåtten. Vi jobber nå med å se på effekter av klima (temperatur/fuktighet) på flåtten og dens smittestoffer. Er det variasjoner fra år til år og fra måned til måned? Det er også av interesse å overvåke flåtten for å se om vi får inn nye arter som kan etablere seg, for eksempel taigaflåtten som nå er kommet til Finland og Sverige, sier Soleng.

Taigaflåtten kan være bærer av et mer alvorlig TBE-virus enn det vi har i Norge.

- Vi jobber også med å se om vi kan forklare hvorfor vi bare finner TBE-sykdom hos mennesker langs kysten på Østlandet og Sørlandet når vi samtidig finner TBE-viruset i skogflått på utvalgte lokaliteter langs hele utbredelsesområdet. Er det for eksempel forskjeller på TBE-virus vi finner i flått i Norge, eller oppdages ikke TBE-sykdom hos pasienter andre steder i landet?

- Er det tidspunkter, geografiske områder eller noen annet som øker risikoen for å bli bitt av en flått som bærer smitte?

- Skogflåtten kan spre en hel rekke ulike smittestoffer. Det kan være store lokale forskjeller i innholdet av smittestoffer i flåtten. Det viktigste man kan gjøre er å sjekke seg (og kjæledyrene) etter tur på steder der det er flått. Flått som er fastsugd må fjernes for å redusere smitterisikoen. Man kan også kle seg riktig (for eksempel med langbukser ned i sokkene), og bruke flåttmidler på klær og kjæledyr.

Soleng forteller at vi finner faste levedyktige bestander av skogflått i kyststrøk fra grensen mot Sverige i sør og til Dønna i Nordland.

- Med levedyktige bestander mener vi bestander der vi finner larver, nymfer og voksne flått minst to påfølgende år. Vi finner høye tettheter av flått så langt nord som til Brønnøysund (cirka 80 km sør for Dønna). På Dønna er tettheten betydelig lavere. Lenger nord finner vi ikke levedyktige bestander, men det er ikke utenkelig at det kan finnes små bestander av flått på steder lenger nord der mikroklimaet, vegetasjonen og bestanden av vertsdyr er optimal, sier han, og forteller at det er funnet enkeltflått spesielt på hund og katt så langt nord som til Harstad.

- Dette er flått vi antar er fraktet med fugl og pattedyr. Det er velkjent at skogflått kan dukke opp langt utenfor utbredelsesområdet. Jo lenger inn i landet og opp i høyden man kommer, jo færre flått. Vi ser også at det nok har vært levedyktige bestander av flått for eksempel rundt Mjøsa i noen år, men på de stedene som er undersøkt, så har disse blitt borte igjen, avslutter Soleng.