Hetetokter - hva er det og hva kan du gjøre?

Hetetokter er en diffus varme som sprer seg i øverste del av kroppen, gjerne fra brystet og opp til hals, nakke, hode og ansikt. Varmen brer seg i bølger gjennom kroppen. Noen begynner å svette - særlig om natta.

Hetetokter er fryktet og mye omtalt, men trenger slett ikke å være plagsomt for alle, ifølge lege, forsker og forfatter Lotte Hvas. Hun er forfatter av boka «Overgangsalderen – alt du trenger å vite».

– Det er vel å merke ikke det samme å oppleve et symptom, som å være plaget av det, sier Hvas.

Hetetokter et vanlig symptom

Overgangsalderen er en normal prosess og ingen sykdom. Symptomene skyldes at eggstokkene gradvis slutter å produsere de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron rundt 50 års alder. Dette fører til at eggløsningene stopper og at man ikke lengre kan bli gravid. Menstruasjonen faller bort og det kan komme varierende grader av symptomer, inntill kroppen har funnet en ny balanse.

Hetetokter er det vanligste tegn på overgangsalderen. 80 prosent av alle norske kvinner opplever hetetokter i denne perioden. For noen kan det være plagsomt, men det gjelder slett ikke for alle, ifølge Hvas.

– Det er viktig å understreke at hetetoktene varierer fra kvinne til kvinne og ikke trenger å være vanskelig og plagsomt, sier hun.

Symptomene i denne livsfasen varierer stort. Noen kvinner opplever nesten ingen symptomer i det hele tatt. Andre opplever symptomer innimellom, mens andre igjen blir mye plaget med blant annet svette og søvnmangel.

Overgangsalderen betyr altså slutten på menstruasjon og eggløsning, og kroppen får derfor mye lavere nivåer av hormonet østrogen og progesteron.

– Man tror at hetetoktene skyldes at svingningene i østrogen påvirker hjernens "termostat", sier Hvas.

Hun minner om at hetetokter, når dette oppstår første gang, er en ny opplevelse de fleste ikke har erfart før. Mange kan undre seg over hva dette er for noe. Det oppstår gjerne plutselig, og kanskje når man er midt i noe - på jobb, et intervju eller et kafe-besøk. Noen kan tenke at det er noe alvorlig galt med seg.

Svettetokter

I tillegg til å bli varm er det noen som begynner å svette, men det gjelder ikke alle. Dette kan være vanskelig om natta, og det kan skape problemer med søvn.

Hvor lenge hetetoktene varer, varierer. De kan vare i ett til to år. Enkelte kan ha hetetokter i både fem og ti år.

Men kvinners overgangsalder er svært forskjellig. Og man kan ikke på forhånd si hvem som kommer til å plages med dette eller ikke.
Når hetetoktene setter inn, er det uansett en del tiltak du kan gjøre.

– Mange klarer seg med å åpne et vindu, sette en vifte på soverommet, ha en vifte i veska som du kan bruke. Kle deg lagvis, slik at det er enkelt å ta av et plagg når du blir varm, sier Hvas. 

Enkelte kan bli redd og gjøre motstand når symptomene skyller over dem.

Da vil det ofte være en fordel om man klarer å aksptere det som skjer i kroppen, uten at man får panikk.

Hormoner som behandling

Noen får så store plager i forbindelse med overgangsalderen at de trenger behandling. Symptomene kan gå utover livskvalitet, søvn, familieliv og arbeidsliv. Da finnes det heldigvis god hjelp.

– Hormonpiller er effektiv behandling mot plagsomme hetetokter. Østrogenhormoner tar symptomene i løpet av noen dager, forteller Hvas.

– Dette vil jeg kun anbefale for de som har det vanskelig, men det må den enkelte kvinne avgjøre i samråd med legen. Hormonbehandling innebærer en risiko for blodpropp og brystkreft, men dette er sjelden. Jeg tenker plagene må stå i forhold til bivirkningene. Også det er i siste omgang kvinnens avgjørelse, sier Hvas. 

Å tilby hormoner til kvinner i overgangsalderen var særlig utbredt rundt årtusenskiftet. Men på starten av 2000-tallet var det mange oppslag i mediene om hormonpiller og risiko for blodpropp og brystkreft.

Resultater fra studier den gangen førte til en stor tilbakeholdenhet fra både kvinner og leger, og selv kvinner som virkelig hadde bruk for hormoner, unnlot behandling. Hvas forteller at pendelen nå svinger litt tilbake igjen. Det er enighet om at man skal ta så liten dose som mulig i så kort tid som mulig, og helst ikke lenger enn 5 år. Det kommer også an på hvilken type hormon du tar - små doser østrogen har lavere risiko enn kombinasjonen av østrogen og gestagen.

– Kan hormonene utsette overgangsalderen?

– Nei, det gjør de ikke, sier Hvas.

Mosjon og mat

Mosjon er også vist å ha positiv effekt på hetetoktene. Fysisk aktivitet gjør at man kan håndtere ting bedre, føle mestring og bli i bedre humør.

I tillegg har ifølge Hvas noen alternative preparater vist å ha en effekt: fermentert rødkløver og soya. Soya og rødkløver inneholder begge det kjemiske stoffe isoflavon, som kan virke på hetetokter^1-3.

Du kan også lese om plateøstrogener her

– Disse midlene fungerer ikke like godt som hormoner, men det er påvist å kunne hjelpe noen. De kan prøves før hormoner og for de som ikke plages i så stor grad, sier hun og forteller at noen også kan ha glede av akupunktur.

I tillegg kan det være lurt å holde seg unna enkelte matvarer som gjør at man blir varmere og hetetoktene oppleves verre. Det kan være krydret og sterk mat og alkohol.

– Forsøk å kjenne etter: hva er det kroppen min liker og trenger? Kroppen vil være litt annerledes enn det man er vant til, og man må lytte til seg selv. Vi vet at å leve stresset er ugunstig. Overgangsalder og stress er en dårlig cocktail, sier Hvas.

Hun mener yoga eller mindfulness kan være fint i denne perioden. Ikke for at hetetoktene blir mindre, men det kan være lettere å gå med på at dette er slik kroppen min er nå.

– Det viktigste er at du tar deg selv alvorlig. Kanskje kan man bruke våkenettene til å tenke gjennom om man lever slik man ønsker, er det noen konflikter som bør tas tak i, gjør jeg for mye, bør jeg si ifra? Noen blir mer slitne i denne perioden, kanskje må man skru ned på forventningene til seg selv, avslutter Hvas.