Ketogen diett – en fettrik diett som kan brukes i behandling av epilepsi.

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Epilepsi er ikke én sykdom, og tilstanden kan være både et symptom på at hjernen er rammet av sykdom, for eksempel en infeksjon, hjerneslag, hjernesvulst, eller en kronisk sykdom med forskjellige årsaker og prognose.

Hjerneceller «snakker sammen» ved hjelp av elektrisitet og kjemiske substanser. Et epileptisk anfall oppstår når hjernecellene i hjernebarken «fyrer» ukontrollert, og sprer sin ukontrollerte aktivitet enten til den nærmeste regionen eller til hele hjernen.

Over 30 000 mennesker har epilepsi i Norge, og én av tre pasienter har dårlig effekt av medikamentell behandling. For noen av disse kan en svært fettrik diett, en såkalt ketogen diett brukes som behandling og føre til færre anfall og bedre livskvalitet. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus tilbyr ketogen diettbehandling til barn og voksne.

Nhi.no har snakket med Ellen Molteberg som er nevrolog og leder for Seksjon for voksenepilepsi ved SSE. Hun forsker på langtidseffekter av ketogen diettbehandling ved epilepsi.

Ketogen diett - Oslo universitetssykehus

Fettrik diett

Ketogen diett er en etablert behandlingsmetode for mennesker med epilepsi. Dietten etterligner kroppens reaksjon på faste og inneholder måltider med mye fett og svært lite karbohydrater. Der et vanlig kosthold gjerne har omtrent 50 prosent karbohydrater og 30 prosent fett, vil en ketogen diett bestå av opp til 5 prosent karbohydrater og 70-90 prosent fett.

- Fettrike matvarer som planteoljer, margarin, majones, avokado, nøtter, oliven og meieriprodukter brukes sammen med kjøtt, fisk og sjømat, egg og ost. Karbohydratrike matvarer som brød, pasta, ris og poteter passer ikke inn, men det finnes gode oppskrifter på ketogene varianter av pasta, knekkebrød, vafler, kaker og desserter. Man kan spise gode kaker og en snacks, sier Molteberg.

- Når man øker mengden fett i kostholdet på denne måten, vil leveren omdanne alt fettet til ketonlegemer som går inn i energiomsetningen i kroppen, forklarer Molteberg.

- I stedet for å bruke karbohydrater som energibyggestener, tas ketonlegemer opp av kroppen. Hjernen, som ellers får sin energi fra karbohydrater, får med ketogen diett energien fra ketonlegemer i steder. 

Må være motivert

- Dietten passer for alle typer epilepsi, men man må være motivert. Enkelte kan ikke bruke dietten – som de med svært høyt kolesterol, enkelte leversykdommer og for eksempel sjeldne sykdommer som inngår i omsetningen av karbohydrater og fett. Spiseforstyrrelser kan også være vanskelig å kombinere med denne diettbehandlingen, sier hun.

Ved Seksjon for voksenepilepsi på SSE blir pasienter som bruker ketogen diett, fulgt med regelmessige kontroller.

- Både lege, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier følger opp pasientene. Det er viktig å følge opp hvordan kroppen reagerer på dietten, både ved måling av vekt, blodprøver inkludert måling av fettstoffer, hjerte- og blodkarundersøkelser, stoffskifte, benhelse og mye annet. Alle får god opplæring i dietten, og vi anbefaler vitamintilskudd til alle, sier Molteberg.

Faste har effekt

Den ketogene dietten baserer seg på et eldgammelt prinsipp om at faste er gunstig ved epilepsi. Ved faste bruker kroppen energireservene sine for å opprettholde alle prosesser som trenger energi.

Ketonlegemer fra leveren blir altså til kroppens «brensel» i stedet for karbohydrater.

- Hva er det som gjør at dette har en effekt ved epilepsi?

- Det vet man ikke helt, og det pågår mye basalforskning på feltet. På begynnelsen av 1900-tallet eksperimenterte man med ulike dietter som behandling, og man tenkte at en svært fettrik diett ville etterlikne en fastetilstand som man visste var gunstig ved epilepsi, sier Molteberg.

Gammel diett

At faste er gunstig ved epilepsi visste man helt fra grekernes tid. Men så kom medikamentene på 1930-tallet og utover og mange epilepsipasienter fikk god effekt av medisinene.

- På 1990-tallet begynte derimot ketogen diett å tas i bruk igjen, spesielt hos barn med svært alvorlig epilepsi som kan ha mange anfall per dag. Man vet nå at barn har god effekt av ketogen diettbehandling, forteller Molteberg.

Særlig i USA er det blitt jobbet mye med denne dietten som behandling for epilepsi. Diettbehandlingen ble startet i USA for 100 år siden i år, sier hun.

Medisiner mot epilepsi

Det finnes mellom 20 og 30 medikamenter på markedet som kan brukes i behandlingen av epilepsi. Ifølge Molteberg har to tredjedeler av epilepsipasientene god effekt av medisinene.

- Men den ene tredjedelen har ikke god effekt, sier hun.

- For disse, eller for de som har store bivirkninger av medisinene, kan det være aktuelt med en ketogen diett.

- Vil denne dietten anbefales til alle pasienter?

- Ja, i utgangspunktet vil jeg si ja til det. Men man må se om det er egnet for den enkelte både i forhold til andre sykdommer og motivasjon. Det er en drastisk omlegging av kostholdet.

- Det er en krevende diett?

- Det er jo et kosthold der man ikke kan spise vanlig brød, pasta, ris eller poteter. Men man kan spise, fisk, kjøtt, ost, sjømat og mye mer. Det finnes mange erstatninger og man kan lage seg både eget brød og kaker. Det er mulig å få det til. Vi ser at mange gruer seg før de begynner, men erfarer at det går veldig greit, sier Molteberg

Må kontrolleres jevnlig

Pasientene som går på ketogen diett, kombinerer oftest behandlingen med medisiner.

- Noen kan ta bort noen medisiner, eller gå ned på dosene. Dette er noe vi går gjennom sammen med pasientene. De aller fleste velger å fortsette med medisiner sammen med dietten, sier Molteberg.

I tillegg til at dietten har en gunstig effekt på sykdommen i seg selv, forteller hun at en god del får mer energi, mer fokus, sover bedre, får bedre konsentrasjon og noen får en ønsket vektreduksjon.