Medikamentbivirkninger kan påvirke hjernen

Legemiddelindusert kognitiv svikt er et begrep som brukes om svekkede kognitive funksjoner som primært er forårsaket av medisiner. Det er en uønsket, negativ effekt på kognitive evner som kan oppstå fra både CNS-aktive midler og ikke-CNS-aktive midler. Disse negative effektene på kognisjon er mediert av en rekke patofysiologiske mekanismer. Typen kognitiv svikt, forløp og alvorlighetsgrad kan derfor variere mellom legemidler og pasienter.

Legemiddelindusert kognitiv svikt omfatter demensutvikling, men også subkliniske symptomer, domenespesifikke former for kognitiv svikt samt mild kognitiv svikt og delirium. Selv milde former for legemiddelindusert kognitiv svikt kan ha skadelige og livslange konsekvenser. Legemiddelindusert kognitiv svikt forekommer også hos yngre voksne og hos barn, og har blitt rapportert med mange forskjellige legemiddelklasser.

Legemiddelindusert demens er estimert til å utgjøre 3 til 10 prosent av alle demenssykdommer. En gjennomgang fra 1988 fant at medikamenter representerer den vanligste årsaken til reversibel demens, og utgjør knapt 30 prosent av tilfellene¹.

Formålet med den aktuelle oversiktsartikkelen publisert i Drug Safety², og som har fri tilgang, var å øke bevisstheten om legemiddelindusert kognitiv svikt ved å gi en oversikt over typer og symptomer og de mistenkte underliggende mekanismene for ulike medikamentklasser.

De medikamenttypene som hyppigst kan påvirke våre kognitive funksjoner er antiepilepsimedisiner, antidepressiva, antiparkinsonmedisiner, antipsykotika, litium , benzodiazepiner/Z-legemidler, opioider, førstegenerasjons antihistaminer, legemidler mot urininkontinens, protonpumpehemmere, glukokortikoider, NSAIDs, statiner, antihypertensiva og kjemoterapeutika.

Legemiddelindusert kognitiv svikt kan etterligne enhver type kognitiv svikt forårsaket av sykdom eller aldring og kan derfor utvikle seg snikende i den forstand at det kan tolkes som symptomer og forverring av en eksisterende sykdom eller som utbrudd av en ny sykdom eller tilstand³. Vanlige symptomer er hukommelsessvikt, forvirring eller desorientering, konsentrasjonsvansker, langsom tankegang og langsom utføring av ulike oppgaver, nedsatt reaksjonstid, langsomme bevegelser. Språk og kommunikasjonsvansker kan forekomme. Mer sammensatte kognitive oppgaver, som kompleks problemløsning, beslutningstaking, planlegging eller organisering av aktiviteter kan bli påvirket. Hos eldre kan man se akutte symptomer med betydelig forvirring og delirium.

Legemiddelindusert kognitiv svikt kan oppstå kort tid (timer eller dager) etter oppstart av et nytt legemiddel, men det kan oppstå når som helst under behandlingen, selv etter langvarig bruk over flere år. Graden av kognitiv svikt korrelerer ofte, men ikke alltid, med dose eller serumkonsentrasjon. I de fleste tilfeller normaliseres endrede kognitive funksjoner etter dosereduksjon eller nedtrapping av stoffet.

Forfatterne avslutter artikkelen med å minne om at klinikere alltid må ha legemiddelindusert kognitiv svikt som en mulig forklaring på kognitive endringer, og at det alltid bør være en differensialdiagnose ved alle former for kognitive forstyrrelser hos pasienter som behandles medikamentelt.