Noen unge bruker Paracet mot "alt"

Rundt 18 prosent av norske ungdommer bruker reseptfrie smertestillende legemidler ukentlig eller oftere, ifølge Ungdata-undersøkelsen i 2021.

Resultatene viser at hodepine er den vanligste årsaken for ukentlig bruk, og magesmerter er den nest vanligste grunnen.

Men tallene viser også at angst og depresjon er seks til ti ganger så vanlig hos ungdommer som bruker smertestillende hyppig, som hos de som bruker det sjelden eller aldri.

Det er velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet som er ansvarlig for gjennomføringen av ungdataundersøkelsene. Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet.

- Bekymringsfullt

- Det er jo ulike årsaker til at unge bruker smertestillende medikamenter, men i utganspunktet er det bekymringsfullt at så mange har behov for dette, sier førsteamanuensis Siv Skarstein ved OsloMet til NHI.no. Hun er en av forskerne bak studien.

Ungdata-undersøkelsen viser altså at hovedårsaken til bruken er hodepine. Deretter kommer magesmerter, muskel-skjelettplager og andre typer smerter.

Men blant de ungdommene som har et hyppig forbruk, er det et adskillig høyere forbruk blant de som også har symptomer på angst og depresjon.

- Selv når vi tar bort smerte som faktor, er likevel angst og depresjon primærårsaken til å bruke smertestillende for noen, sier Skarstein.

- Hvorfor brukes smertestillende medisiner mot slike symptomer?

- Har du mye smerte, har du oftere angst og depresjon. Men for mange er det kun angst og depresjon som er årsaken til bruken. Dette synes synes vi er interessant. Er det slik at medikamentene også virker reduserende på depresjonssymptomer? Eller er det en psykologisk effekt, at man tror man får det bedre - altså placeboeffekten, sier Skarstein.

Paracet og Ibux er to legemidler med ulike mekanismer, men studien viser at begge brukes til å egenbehandle angst og depresjon.

Må få annen behandling

- Hovedpoenget vårt er at vi må få tak i de som bruker smertestillende medisiner ofte - de har kanskje behov for en annen type behandling. Vi må komme tidlig til og gi adekvat behandling slik at vi kan forebygge og hindre at enkelte faller utenfor og livet blir vanskelig, sier Skarstein.

Studien kan altså fortelle at et stort forbruk av smertestillende kan være et faresignal:

- Det at unge mennesker bruker smertestillende daglig, må få varsellampene til å blinke, og det må tas tak i, sier hun.

Skarstein sier at helsesykepleier er et lavterskeltilbud og en god person å snakke med om smerter.

- Det er viktig å starte en samtale om dette - ta opp bruken av smertestillende medikamenter og kartlegge mulige årsaker. Mange opplever skyldfølelse for at de tar mye smertestillende. Samtalen må handle om at vi kan finne andre måter å mestre livet på og at det kan være risikofylt for helsa å ta for mye medisiner. 

- Ofte tror jeg det hjelper med god kartlegging, en god samtale og tilpasse livsførselen kroppens behov for søvn, mat, hvile, frisk luft og aktivitet.

For å slappe av

Skarstein sier at mange unge har lært å bruke smertestillende medisiner hjemme.

- Vi ser at bruken og smerteproblematikk følger familien. Miljøet du er i, lærer deg å mestre utfordringene du møter, sier hun.

Skarstein mener det er vanskelig å endre adferdsmønsteret: Man tar en Paracet når man har vondt i hodet. Og for å forebygge når man tror det kan bli vondt. Man tar en Paracet for å sove eller fordi man gruer seg til noe.

- Noen kan ta et par Paracet før man skal treffe venner, sier Skarstein.

- Så kan det jo være at Paracet har en effekt på kroppen og at man faktisk slapper mer av, eller at man tror det har en effekt. Men det er jo ikke det dette medikamentet er ment for. Det kan føre til overforbruk.

- Hyppig og vedvarende bruk kan gi helseskader. Disse medisinene er hovedsakelig ment for kortvarig bruk, sier Skarstein.

Overdreven bruk av smertestillende kan gi kronisk medikamentutløst hodepine - altså en hodepine som utløses av overdreven bruk av medisinene. Et stort forbruk kan også utløse migreneanfall og forverre plagene.

- Et stort forbruk over tid kan også gi alvorlige skader på lever og nyrer, forteller Skarstein.

- Det eneste som hjelper er å slutte

- Hvor mye er for mye medisiner?

- En må forholde seg til pakningsvedlegget, men dosen er ganske kraftig hvis man tar det flere dager på rad. Det varierer fra person til person hvor sensitiv man er for medikamenter, det handler om hvor stor kroppen er og hvordan metabolismen er, sier Skarstein.

- Noen får ikke medikamentutløst hodepine av å ta medikamentene, mens andre får det veldig lett. Det eneste som hjelper da, er å slutte med medikamentene, sier hun. Skarstein understreker at medisinene kan brukes hvis du har feber og akutte smertetilstander, som kan være forårsaket en fysisk skade. Eller om du har tidvis hodepine.

- Men om du bruker det flere ganger i uka eller daglig, må du få en annen type hjelp enn å prøve å hjelpe deg selv med medikamentene. Det kan skade deg på sikt og man må finne årsaken til hvorfor du trenger det, avslutter Skarstein.