AuDHD - både autisme og ADHD

ADHD og autisme er to ulike diagnoser, men de to tilstandene har både noe til felles og opptrer hyppig samtidig hos barn. 

Uttrykket «AuDHD» – en sammenslåing av de engelske forkortelsene for ADHD og autisme – har dukket opp både på nett og i forskningsmiljøer for å beskrive dette overlappet.

Likevel er ikke AuDHD noen offisiell diagnose, presiserer Erik Winther Skogli. Han er spesialist i klinisk nevropsykologi ved BUP Lillehammer i Sykehuset Innlandet og professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Innlandet. 

I studien LINEUP – Lillehammer Neurodevelopmental Follow-up Study – har Skogli og hans forskergruppe fulgt barn diagnostisert med ADHD og/eller autisme over en periode på 10 år. I denne studien har forskerne sett på kognitiv utvikling, mental helse og daglig fungering hos disse barna fra de var 12 år gamle og inn i ung voksenalder.

Resultatene viser at mange klarer seg godt - men det skal vi komme tilbake til.

ADHD og autisme som «nevroutviklingsforstyrrelser»

Mellom to og tre prosent av norske barn og ungdommer har diagnosen ADHD. For autisme, inkludert barneautisme og Aspergers syndrom, er tallet i underkant av én prosent. 

– Jeg ser at «AuDHD» brukes i enkelte sammenhenger. Selv foretrekker jeg å snakke om personer som har både ADHD og autisme, men begrepet dukker nok opp mer og mer, sier Skogli.

Både ADHD og autisme tilhører det som fagfolk kaller nevroutviklingsforstyrrelser – medfødte tilstander basert på nevro-biologiske forskjeller i hjernen. Forskning viser at autisme og ADHD er blitt relativt vanlige diagnoser blant barn og unge, og at mange får begge diagnosene samtidig. 

– Det er ganske vanlig at barn med autisme også fyller kriteriene for en ADHD-diagnose. Og noen barn med ADHD kan også oppfylle kriteriene for en autismediagnose, forteller Skogli.

Symptomer som går over i hverandre

En utfordring er at noen symptomer overlapper mellom ADHD og autisme. ADHD kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet, mens autisme handler om vedvarende vansker med sosialt samspill og kommunikasjon. Samtidig ser forskere at barn med begge diagnoser deler enkelte felles kjennetegn på et kognitivt nivå – de strever ofte med oppmerksomhet, arbeidsminne, impulskontroll og mental fleksibilitet. 

– Våre undersøkelser viser at de kognitive vanskene – for eksempel med impuls­kontroll og arbeidsminne – er en felles sårbarhet for barn med ADHD og autisme, forklarer Skogli.

Denne kombinasjonen av symptomer kan skape diagnostiske utfordringer. Et barn med ADHD kan i møte med psykologen vurderes å ha kommunikasjonsvansker eller reduserte sosiale ferdigheter. Kortvarig eller redusert blikkøyekontakt regnes som et kjernesymptom på autisme, men kan også påvirkes av at barnet er motorisk urolig eller har et kort oppmerksomhetsspenn.

– Når et barn med ADHD er veldig uoppmerksomt og urolig, kan det derfor virke som barnet ikke følger med sosialt eller gir lite blikk-kontakt – men det trenger ikke alltid å bety at barnet har autisme, påpeker Skogli. 

Slike tilfeller viser hvorfor det er viktig for behandlere å skille mellom ADHD-symptomer og autistiske trekk, og tilpasse diagnosene deretter.

Kombinert behandling

Samtidig er det godt dokumentert at de to diagnosene kan opptre sammen og ofte krever en kombinert tilnærming. Tradisjonelt behandles ADHD ofte med medisiner som kan avhjelpe vansker med konsentrasjon og hyperaktivitet. Autisme krever ofte målrettet opplæring i sosiale og kommunikative ferdigheter – for eksempel å opprettholde øyekontakt og ta andres perspektiv i lek og samtale. 

En kombinasjon av begge behandingsformer kan være aktuelt dersom et barn har AuDHD: ADHD-medisiner kan gjøre barnet mer oppmerksomt og mottakelig for trening som trengs for autisme-vanskene. Men Skogli advarer mot å tro at medisiner alene løser alt: 

– Medisiner løser ikke alle problemer. Man lærer for eksempel ikke sosiale ferdigheter av å ta ADHD medisiner. De fleste av disse barna trenger ofte mye støtte i hverdagen og vil ha nytte av å trene opp kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Mange av disse barna har også behov for hjelp til å håndtere tilleggsvansker som angst og depresjon, sier Skogli.

Lysere utsikter med alderen

Et viktig funn fra forskningen på dette feltet er at barna ofte klarer seg bedre enn fryktet i voksen alder.

– Forskningen vår viser at mange klarer seg godt når de blir voksne. Livet blir bedre etter hvert som de blir eldre, og de fleste er enten i jobb eller utdanning og har venner og et sosialt liv, forteller han.

Ifølge Skogli, mister mange også diagnosen underveis, i den forstand at symptomene deres avtar til et nivå der de ikke lenger fyller de formelle diagnosekriteriene. Samtidig understreker han at grunnutfordringene ikke nødvendigvis forsvinner helt. Begge diagnoser er knyttet til vedvarende (om enn varierende) trekk ved oppmerksomhetsfunksjoner og sosial fungering. I perioder der livet er krevende, kan symptomene bli tydeligere, mens de kan avta igjen når tilværelsen er mer stabil.

Håp for foreldrene

Psykologen mener at foreldre bør ha et realistisk, men håpefullt bilde av barnas fremtidsutsikter. 

– Det vi ser i klinikken, gir grunn til optimisme, sier han.

Mange unge forteller at de finner måter å mestre utfordringene sine på etter hvert som de blir eldre. De fleste får venner, fullfører skole og kommer seg i jobb slik som jevnaldrende. Selv om noen opplever vedvarende problemer og vil trenge hjelp som voksne, viser forskningen vår at barn med ADHD og autisme ikke er dømt til et liv på utsiden av samfunnet.