Bedre helse hvis vi slutter å flytte klokken

Det viser en studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences¹.

Forskerne mener at å snu klokka to ganger i året påvirker den cirkadiske rytmen som igjen fører til høyere risiko for slagtilfeller og fedme.

Cirkadiske rytmer handler om hvordan kroppsfunksjoner varierer periodisk innenfor et døgn. Dette kan være funksjoner som blodtrykk, søvn, kroppstemperatur, matlyst, våkenhet og som vil variere i løpet av et døgn.  

Det er disse rytmene som ligger til grunn for døgnrytmer og er viktig både for mennesker, dyr og planter.

Mer uhelse når klokken flyttes

Hvert år justerer vi tiden fram til sommertid om våren, og hver høst tilbake til vintertid (også kalt normaltid eller standardtid).

Tidligere undersøkelser har vist at når klokken flyttes til sommertid, og man får en times mindre søvn den andre søndagen i mars, øker antall hjerteinfarkt og alvorlige ulykker i trafikken i dagene som følger. 

Den nye studien er utført ved Stanford Medicine, og viser at også på lang sikt er det ugunstig for helsa å justere klokka fram og tilbake. 

Forskerne sammenlignet hvordan disse tre ulike regimene påvirker folks døgnrytme og helse: permanent normaltid, permanent sommertid og flytting av klokka fram og tilbake hvert halvår. 

Dagens praksis fungerer dårligst

Forskerne sier at døgnrytmen regulerer mange fysiologiske prosesser i kroppen. Og de fant ut at praksisen slik den er i dag med å flytte klokka fram og tilbake, har dårligst innvirkning på helsa. Både permanent vintertid og permanent sommertid ville vært bedre enn slik det er i dag, der permanent vintertid ville vært best. 

Jamie Zeitzer er professor i psykiatri og en av forskerne bak studien. Han sier i en nyhetsmelding fra Stanford Medicine² sine nettsider at vi generelt trenger mer morgenlys og mindre kveldslys for å holde oss godt synkronisert til en 24-timers dag.

En usynkronisert døgnrytme er som nevnt blitt forbundet med en rekke dårlige helseutfall.

- Jo mer lyseksponering du får til feil tider, desto svakere blir døgnrytmen, sier Zeitzer.

I denne studien brukte forskerne matematiske modeller og analyserte hvordan eksponeringen av lys i løpet av døgnet påvirket mennesker. De fant ut at i løpet av et år ville folk flest oppleve permanent vintertid som den beste løsningen med tanke på døgnrytme. 

Forskerne sier imidlertid at morgenfugler - som utgjør omtrent 15 prosent av befolkningen og har en tendens til å ha en døgnsyklus som er kortere enn 24 timer - vil leve best med permanent sommertid, ettersom mer kveldslys ville forlenge deres døgnsyklus.