Bedre kontroll på hofteproteser i Norge
I 1987 ble Nasjonalt register for leddproteser i Norge opprettet for å sikre kvalitetskontroll av nye hofteproteser. Effekten har vært god: - Vi er bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med, sier professor Leif Ivar Havelin, som ledet registeret i en årrekke.
Av:
Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
1. juni 2011
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leif Ivar Havelin er professor ved ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Han var sentral i opprettelsen av Nasjonalt register for leddproteser, og ledet registeret fra 1987 til 2002. Han er nå styringsgruppeleder for Nasjonalt Register for Leddproteser og Nasjonalt Hoftebruddregister.
Kreves ingen kliniske undersøkelser
Hvert år blir det satt inn ca. 6000 nye hofteleddsproteser i Norge. De fleste av disse har god holdbarhet.
- For de fleste som får en hofteprotese varer den livet ut, men det kommer an på hvor ung den som får protesen er. Hos 95 prosent av de som blir fulgt i en ti-års periode, er protesen fortsatt i orden etter ti år. Etter ca. 20 år vil sannsynligvis 85-90 prosent av hofteprotesene fortsatt være i orden. Vi har en reoperasjonsrate på 1/2 til 1 prosent per år, sier Havelin.
Hva slags kvalitetssikring kreves det av nye hofteleddsproteser som kommer på markedet?
- Det kreves kun en EU-godkjenning, og denne tester kun på materialet protesen er laget av. Det kreves ingen kliniske undersøkelser. Vi mener at det burde være krav om kliniske undersøkelser, på samme måte som du har for tabletter. Dette var årsaken til at vi opprettet Nasjonalt register for leddproteser - på grunn av manglende sikkerhet, sier Havelin.