Cannabis som medisin: - Ga meg en hverdag

Håkon Meidel Andersen hadde en hektisk hverdag som direktør i et selskap som drev med simulatorer, deriblant flysimulatorer. I 2014 var han på arbeidsplassen hjemme i Norge da han fikk en garasjeport i hodet. Meidel Andersen fikk store hodesmerter. Utpå kvelden fikk han også problemer med synet.

- Jeg gikk og la meg, men da jeg sto opp igjen neste dag følte jeg meg dårligere. Jeg var alene hjemme og trodde jeg hadde hjernerystelse. Kona mi var på jobb og fikk mange rare tekstmeldinger fra meg. Hun skjønte ikke hva jeg skrev, sier Meidel Andersen.

Konen hans varslet datteren, som kjørte han til fastlegen.

Massiv hjerneblødning

Der ble det slått full alarm. Meidel Andersen ble straks fraktet til sykehus. Årsaken til plagene var en massiv hjerneblødning. En blødning som lå slik til at legene ikke kunne operere.

- Jeg fikk store doser morfin intravenøst og ble fraktet fra sykehus til sykehus, sier Meidel Andersen.

I dag er han 100 prosent arbeidsufør og sliter med en rekke senfølger av skaden. Ettersom ulykken hendte på arbeidsplassen, regnes det som en yrkesskade. 

- I tiden etter at jeg kom hjem fra sykehuset, ble jeg behandlet med opiater (morfin, Oxycontin og Oxynorm). Jeg syntes ikke smertelindringen var optimal i det hele tatt. Jeg ble bare dårligere og dårligere. For å få nok smertelindring tok jeg så mye medisiner at jeg ble slått ut av det og sovnet. Først da, når jeg sov, var jeg smertefri. De store dosene gjorde at jeg bare ble sittende og stirre apatisk ut i luften. Jeg gjorde ingenting, sier Meidel Andersen.

Sterke smerter

Smertene kjenner han i hode og nakke. I tillegg har han nevropatiske smerter - altså smerter på steder i kroppen der han ikke har skader. På grunn av skaden blødningen forårsaket, sender nervetråder i hjernen smertesignaler til deler av kroppen han egentlig ikke har vondt i.

- Jeg har blant annet mye smerter i bryst- og mageområdet. Grundige utredninger har vist at jeg ikke har hjerteproblemer, sier han.

Meidel Andersen opplevde å få god oppfølging av fastlegen. Legen uttrykte etterhvert bekymring for de høye opioiddosene.

- Jeg brukte opptil 170 mg morfin om dagen. Det var en abnorm bruk. Dette er sterkt vanedannende medisiner som gir folk et veldig redusert liv. En av mine behandlende leger  mente at jeg burde prøve noe annet enn opioider. Han var fra et land der det er lange tradisjoner for bruk av cannabis i behandling av smerter, sier Meidel Andersen.

Ville ut av opiumståken

Den umiddelbare reaksjonen til Meidel Andersen da cannabis ble nevnt, var negativ.

- Jeg kan ikke bruke hasj. Jeg er ikke narkoman, tenkte jeg. Det er sånt som de på gata bruker. Siden leste jeg meg opp på det, og på nettet fant jeg grupper med pasienter som brukte cannabis. I dag bruker jeg cannabis, og jeg har fått et liv, sier han.

Til tross for den umiddelbare skepsisen, var han motivert for å finne ny behandling.

- Jeg ville ut av opiumståken og var åpen for det meste. For meg har behandlingen fungert så bra at jeg ikke har tatt en eneste opiumstablett siden jeg begynte å bruke cannabis. Jeg hadde en nedtrappingsplan som gikk over noen uker. Siden har jeg vært helt av, sier Meidel Andersen.

En rekke kriterier må oppfylles for å få tilgang til cannabis til medisinsk bruk.

- Først og fremst må du ha forsøkt alt annet først. At jeg hadde så store doser med opiater var tegn godt nok på at det ikke virket. Jeg ble henvist til smerteklinikk og gikk lenge på Sativex. Det ga ikke nok lindring alene, men måtte kombineres med opioider. Så fikk jeg forsøkt ren cannabis. Det innebar mye prøving og feiling, men det fungerte, sier han.

Sativex er en munnspray basert på ekstrakt fra cannabisplante. Denne har markedsføringstillatelse i Norge.

Måtte prøve seg frem selv

For at legen på smerteklinikken skulle skrive søknad om godkjenningsfritak på ikke-markedsførte cannabisprodukter, forteller Meidel Andersen at han først måtte forsøke cannabis for å finne ut om det kunne hjelpe.

-Mange av pasientene må faktisk på gata og prøve det illegalt for å få søke om det. Det reagerer jeg veldig på, sier han.

Søknaden ble godkjent, og han fikk en resept fra Legemiddelverket.

En annen utfordring var at ingen kunne fortelle hvordan det skulle brukes.

- Det jeg bruker, er tørket blomst fra marihuanaplanten. Jeg har vært gjennom mye prøving og feiling. Legene visste ikke hvor mye jeg skulle ta. Jeg var superstein i noen dager før jeg fant rett dose. Det kan tas på mange måter, oralt - at man spiser det, via røyk eller drikke. Jeg tar det med damp - altså med bruk av en såkalt vaporizer. Den gir en kontrollert varme på 200 grader, cannabisekstraktet fordamper og jeg puster det inn. Jeg vil ikke røyke det. Jeg vil ikke ha flere skader enn jeg allerede har, sier han.

Et bedre liv med cannabis

Meidel Andersen opplever at cannabisen har umiddelbar effekt på smertene.

- Tar jeg to sup er jeg smertefri. Tar jeg fire er jeg stein. Det har vært en læringsprosess å finne ut av dette. Men selv om jeg blir rusa, har jeg et bedre liv enn jeg hadde med opiater. Rusen gir seg etter en times tid, mens smertelindringen varer i to til tre timer. Jeg sprer dosen utover dagen. Da holder jeg meg smertefri og fungerer godt, sier han.

Skadene han fikk i 2014 har også påvirket kognitive funksjoner.

- De blir ikke bedre av cannabis, men det blir de heller ikke med opiater. Jeg var mye glemsk før. Om det har blitt verre, vet jeg ikke, sier han.

Han har forsøkt flere typer cannabis, med mer eller mindre THC og CBD (to sentrale virkestoff i cannabis). I dag bruker han tørket, ren cannabis (Bedrocan fra Bedrocan).

Kostbar behandling

Vanlig bruk av cannabis i medisinsk behandling er ett til fire gram cannabis per pasient per dag. Ettersom cannabis går utenom vanlige reseptordninger, er dette en kostbar affære.

- Jeg har søkt om å få dekt kostnadene gjennom Helfo. På den første søknaden fikk jeg avslag. De mente at jeg måtte prøve alt annet først. Det har jeg gjort. Jeg mener derfor at avslaget er fattet på ugyldig grunn. I og med at det er en yrkesskade skal jeg ikke betale behandlingen selv. Jeg mener at jeg har krav på å få det dekket. Jeg venter på å få svar på anken og har fått beskjed om at det er 15 måneders behandlingstid på dette. Jeg forstår ikke at det skal dyttes opiater i folk når cannabis finnes. Det er enorm forskjell på livet mitt før og etter cannabis. Opiater var helt drepen for meg, sier han.

Store prisforskjeller

Det er store prisforskjeller på cannabis som blir solgt hos norske apotek. Av de NHI.no har vært i kontakt med, har prisen variert fra 100 kroner per gram til 167 kroner per gram for samme produkt (Bedrocan fra Bedrocan).

- På gata selges cannabis for lavere priser enn på apoteket. I Nederland (der medisinsk cannabis som er i bruk i Norge, produseres, red. anm.) tar de seks euro per gram . Hvis du er satt til å bruke to til fire gram cannabis om dagen, blir dette 720 kroner per dag. Jeg sendte brev til alle apotekene i landet som driver med import av cannabis og forsøkte å forhandle pris med dem. Ingen var interesserte, bortsett fra 123apotek. De sa straks at de skulle klare å levere til under 100 kroner per gram. Tidligere har gateverdi på cannabis vært på 90 kroner per gram. Jeg ser ingen grunn til at norske apotek skal ha mer enn dobbelt så høy fortjeneste som det som blir solgt på gaten, sier Meidel Andersen.

Gateverdien på cannabis varierer. I koronatiden har den gått endel opp. Prisen er per oktober 2020 omtrent 150-200 kroner per gram.

Skamfull

-Hvilke reaksjoner har du fått fra andre som får vite at du bruker cannabis til å behandle smertene?

-Jeg har ikke sagt til folk at jeg bruker dette. Jeg føler meg fremdeles litt skamfull og liker ikke å utbasunere det. Det er liksom ikke riktig. Jeg tar ikke medisinen når jeg er ute blant folk, og jeg snakker ikke om det. Men hvis jeg skal ta opiater sånn at jeg blir smertefri får jeg ikke gjort noe. Da blir jeg sittende i opiattåken som en siklende, apatisk skapning. Det er det jeg synes er synd med legemiddelbruk i dag. Opiater fungerer helt utmerket på akutte smerter, men ikke på kroniske smerter. Hos meg ga det ikke effekt før dosene ble så store at jeg sovnet. Da er du ikke langt unna en overdose. Cannabis er ingen vidundermedisin, men i dag har jeg et liv. Det gjør mye for smertene og for hverdagen, sier han.

Epilepsi og cannabis

En av de mange følgene av hjerneblødningen er regelmessige, store epilepsianfall.

- Jeg har brukt masse antiepileptika. Jeg får så kraftige anfall at jeg blir innlagt på akuttavdelingen når anfallene kommer. Etter at jeg begynte å bruke cannabis, har anfallene forsvunnet. Det vil si, det er en sannhet med modifikasjoner. En av utfordringene med cannabis er at kroppen opparbeider en viss toleranse. Da gir det litt dårligere virkning. For å motvirke dette bør man innimellom ta pause fra THC. Da er man uten i en uke eller to. I disse periodene kan jeg enten leve med smertene eller bruke spiselig cannabis med andre virkestoffer, sier han.

Bør kunne forskes på

Til å begynne med valgte han å være uten cannbis i disse pausene.

- Hver gang fikk jeg epilepsianfall som var like kraftige som før. Så lenge jeg tar cannabis får jeg ikke anfall. I dag finnes det epilepsimedisiner som er basert på cannabis, men de gis ikke ut i Norge. Jeg synes at vi som bruker cannabis i Norge, bør kunne forskes på. Hvilke plager har vi? Hva slags virkning har det, og hva slags bivirkninger? Jeg håper at norske leger og forskere kan bruke oss til det. Jeg skal ikke rose cannabis opp i skyene, men det virker for meg. Derfor tror jeg det kan fungere godt for mange andre også, sier Meidel Andersen.

I dette intervjuet med Jørgen Bramness, seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet, og Sigurd Hortemo, overlege ved Statens Legemiddelverk, svarer Hortemo blant annet på hva som må til for å få resept på medisinsk cannabis: Cannabis mot kroniske smerter.