Dårlig hørsel henger sammen med demens. Men du kan redusere risikoen.

- Klarer vi å identifisere og behandle hørselstap tidlig, kan vi redusere risikoen for demens, sier Christian Myrstad - legespesialist innen geriatri ved sykehuset Levanger og stipendiat ved Aldring og helse.

Du har kanskje hørt den nedslående beskjeden før: Blir hørselen svekket, vil risikoen for å få demens øke. I fjor kom en studie som feide all tvil til side: Norske forskere med Myrstad i spissen så en helt klar sammenheng.

Hvor stor er denne risikoen? Og hvorfor vil det å høre dårlig henge sammen med demens?

Før vi går videre kan vi understreke en gladnyhet: Dette er det mulig å forebygge.

En av de viktigste risikofaktorene

La oss starte med studien fra i fjor: I en stor undersøkelse med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, kunne Myrstad konkludere og fastslå at hørselstap er en av de viktigste risikofaktorene for demens. Studien ble publisert i eClinicalMedicine¹.

Hvorfor det er en slik sammenheng, skal vi komme tilbake til, men først litt mer om forskningen:

Dette er den største studien i verden som sammenligner objektivt målt hørsel (med audiometri) med demensrisiko. Materialet er hentet fra hørselsstudien i HUNT 2 (1995-1997), mens kartleggingen av demensrisiko ble gjort HUNT4 70+ (2017-2019). Dermed har forskerne fulgt med på over 7.000 trøndere gjennom mer enn 20 år, og konklusjonen levner altså ingen tvil:

Dårlig hørsel gir økt risiko for demens for dem under 85 år:

- Blant dem med svekket hørsel, var det 36 prosent større sannsynlighet for å få demens sammenlignet dem med normal hørsel, sier Myrstad.

Liten endring vil gjøre stor forskjell

Myrstad forteller at hørseltap er en av flere risikofaktorer for demens. Den såkalte Lancet-kommisjonen har identifisert i alt 14 risikofaktorer, og blant dem er hørselstap er en av de viktigste².

- Det er veldig mange som har dårlig hørsel, og mange har demens. Dermed vil en liten endring på samfunnsnivå utgjøre mye. Hvis vi kan bedre hørselen i befolkningen litt, vil det utgjøre en forskjell ved at mange vil få bedre funksjonsnivå i noen år. Utsetter du hørselstapet, utsetter du funksjonstapet som etter hvert følger med. Og da utsetter du demenssykdommen, sier han.

Å forsøke å utsette denne risikoen kan man starte med tidlig i livet.

Beregninger fra kommisjonen viser at hvis vi tenker oss at vi kan fjerne hørseltap fra samfunnet, vil forekomsten av demens reduseres med rundt 8 prosent.

- Det er viktig å identifisere og behandle hørseltap tidlig. Dette kan være en nøkkel til å redusere risikoen for demens og forbedre livskvaliteten for mange eldre, understreker Myrstad.

For hørselstap kan starte relativt tidlig i livet, allerede i 40 årene får de første påvist alderstunghørthet.

- Dårlig hørsel starter omtrent 20 år før utviklingen av demens vanligvis starter, forklarer Myrstad.

- I aldersgruppen 70+ har 60 prosent redusert hørsel, sier han.

Hjernen må stimuleres

Hva er det med god hørsel som gjør at det reduserer demensrisikoen?

Det er flere mekanismer som er årsaken til dette.

En direkte mekanisme kan forklares slik: Hvis du stimulerer hjernen, lages det nye nerveforbindelser mellom hjernenervene. Fravær av stimuli fører til at det ikke lages nye hjerneforbindelser.

- Hvis hørselssvikt inntrer tidlig eller midt i livet, vil det være enklere å påvirke risikoen enn om hørselstapet kommer seint i livet, sier Myrstad.

- Har man kognitiv svikt og allerede har begynt å få innlæringsvansker, er det vanskeligere å lære seg å leve med dårlig hørsel. Er man yngre, lærer man seg å tilpasse seg og lærer seg teknikker og det å bruke høreapparat.

Fravær av nydannelse av nerveforbindelser i hjernen er altså en direkte effekt, i tillegg er det flere indirekte effekter som kan forklare sammenhengen mellom demens og hørselstap.

- Når du ikke hører det som blir sagt, får du ikke til å delta i diskusjonen. Det blir vanskeligere, du blir usikker og du går glipp av å bli utfordret kognitivt. Du blir ikke stimulert, sier Myrstad.

Andre indirekte årsaker er depresjon og sosial isolasjon. Hører man ikke hva som blir sagt i sosialt lag, kan det fort bli lett å isolere seg. Å få symptomer på depresjon kan komme som en følge av dette.

Myrstad forklarer at det i tillegg finnes noen felles årsaker til både dårlig hørsel og demens. For eksempel kan en hodeskade gi begge deler. Det kan også dårlig blodforsyning.

- Øret er et veldig finstemt organ, så litt dårlig blodforsyning til øret kan få konsekvenser. De nervecellene som hørselen er avhengig av, må ha oksygen og sukker - og det får de gjennom blodet. Har du litt dårlig blodforsyning på grunn av åreforkalkning som følge av røyking, diabetes, overvekt, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, vil dette påvirke hørselsorganet og hørselen.

Hvordan kan vi høre bedre?

- Hvordan kan man redusere risikoen for demens og hørselsskader?

- De aller fleste tiltakene tenker jeg er på samfunnsnivå. Vi må unngå støyskader. Vi har en arbeidsmiljølov med regulering av støybelastning i arbeidslivet, og vi kan bruke ørepropper på konsert, på jakt og når vi bruker motorsaga. I tillegg er det viktig å behandle blodtrykk, diabetes, kolesterol og overvekt slik at det kommer nok blod til det indre øret, sier Myrstad.

- Rundt pensjonsalderen vil stadig flere få problemer med hørselen, men hvor mye vil det hjelpe å få hørselshjelp?

- Jeg tenker at hovedargumentet for å bruke høreapparat er at du får bedre hørsel her og nå. Du får bedre livskvalitet og unngår de indirekte årsakene til demens. Så tror vi at dette vil gi mindre demens, men vi har ennå ikke bevist dette i forskningen.

For dette er det vanskelig å forske på: Å gi høreapparat til bare halvparten av deltagerne i en forskningsstudie og la de andre være uten for å se om de får demens, kan ikke gjennomføres av etiske grunner.

- Så det er en viss tvil om at høreapparat kan påvirke risikoen?

- Alle tror det påvirker risikoen, men vi har ikke fått bevist det gjennom studier ennå, sier han.

Det er også andre poeng som er usikre:

- Det finnes mange typer hørselsvekkelse og mange typer demens. Vi vet lite om det å få en hørselsskade på konsert er like risikabelt som aldersbetinget hørselssvekkelse. Det er mye usikkerhet, men resonnementet er at ved å bruke briller og høreapparat opphever man sansesvikt og kvitter seg med et handicap, og man fungerer dermed bedre og utsetter funksjonstapet sitt. Gjennom å utsette funksjonstapet, utsetter man tidspunktet demensen inntrer.

- Vi jobber ikke først og fremst for at vi skal leve lengst mulig for enhver pris, men for flere selvhjulpne leveår og en god livskvalitet, avslutter Myrstad.