Diabetes type 2: Enkle grep, store endringer

Studien fra Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital og NTNU har fulgt mennesker i risikogruppen for diabetes type 2 i fem år.

Livsstilsendring med jevn oppfølging viste gode resultater på deltagergruppa.

Og endringen som ble innført, var ikke drastiske og inngripende: det var kun mindre grep i hverdagen som skulle til.

- Dette er en studie som startet opp for mange år siden. Erfaringene fra spesialisthelsetjenesten var at for lite ble gjort med tanke på forebygging av diabetes type 2. Og vi visste ikke nok om hva som virket av forebygging i Norge, sier forsker Ingrid Sørdal Følling ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital.

Hun er leder av forskergruppa som har vist at det nytter å forebygge diabetes type 2.

Studien er publisert i British Medical Journal¹.

For lett å ta usunne valg

Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved mangel på hormonet insulin eller dårlig virkning av insulin. Den viktigste årsaken til type 2 diabetes er arv, men overvekt og usunn livsstil kan spille en rolle.

Prosjektet til Følling er et samarbeid med frisklivssentralen i Værnesregionen. Målet var å forebygge diabetes type 2 blant personer som hadde høy risiko og som hadde overvekt eller fedme. Men også å finne ut hvordan man endrer livsstilsvaner som varer.

Men først:
- Hvorfor er diabetes type 2 blitt en folkesykdom?
- Genene våre er ikke laget for at vi skal leve i et miljø slik vi gjør nå, med mye stillestitting og usunn mat som er lett tilgjengelig. De som er genetisk disponert for diabetes type 2, øker dermed risikoen for sykdommen når man lever i et slikt miljø, sier Følling.

Samtidig er det mange faktorer som spiller inn, genetiske og epigenetiske systemer inngår i et komplekst samspill med miljøpåvirkning, levekår og et sosialt rammeverk som bestemmer atferd:
- Vi skal ikke legge skyld på enkeltindividet. Det handler om samfunnet og hvordan det er lagt opp, det er veldig lett for enkeltindivider å ta de valgene som gjør at de kan utvikle livsstilssykdommer, sier hun.
Og nettopp derfor er det viktig å vise at det finnes tilbud som hjelper.

To økter i uka

120 deltagere fullførte studien og alle hadde en BMI over 25 ved starten av studien. Deltagerne hadde høy risiko for å utvikle diabetes, eller de hadde blodprøver som indikerte at de muligens allerede hadde diabetes.

For å vurdere diabetesrisiko ble det brukt et screeningverktøy (FIND-RISK) basert på åtte spørsmål og som ser på risikofaktorer som påvirker sjansen for å få sykdommen i løpet av de neste ti årene.

I løpet av ett år fikk deltagerne tilbud om å ta del i treningsgruppene ved Frisklivssentralen.

- De hadde to økter fysisk aktivitet i uka, en kondisjonstrening og en styrketreningsøkt i sal med fysioterapeut. De fikk også 10 timer med et såkalt Bra mat-kurs - et kostholdskurs utviklet av Helsedirektoratet. I løpet av året hadde de fire helsesamtaler, sier Følling. I tillegg fikk de informasjon om andre aktiviteter i kommunen via frivilligheten og informasjon om tilrettelagte turstier.

Blodprøver ble tatt en gang i året i fem år.

Mange reduserte risiko

Resultatene etter ett år var oppløftende. Men like oppløftende var det også etter fem år:
- Det gikk veldig bra med deltagerne, sier Følling.
- Mange gikk fra å være i høy risiko til å ha moderat risiko for diabetes. Da studien startet, var det 64 deltagere som lå i gruppa for høy risiko – mot 38 ved slutten.

Ni personer hadde allerede tegn på diabetes da studien startet. De hadde ikke fått diagnosen, men hadde blodprøver som tilsa dette. Da studien var over, var det bare tre igjen i denne gruppa.
- Det er vektreduksjon som i størst grad har hjulpet på risikoendringene i denne gruppa, sier Følling.

- Vi kan anta at selve oppfølgingen en gang i året hadde en effekt i seg selv. Deltagerne visste de ble fulgt opp, og kanskje ble endringene også fulgt opp av den enkelte nettopp fordi de visste at de skulle ta nye blodprøver hvert år.

I en annen studie har Følling sett at det er nettopp den tette oppfølgingen som skal til for at folk gjør endringer. Oppfølgingen gjør at man skjerper seg ekstra med visshet om det skal tas nye blodprøver som viser hvor man befinner seg i risiko. Men den største indikatoren for endring var at deltagerne hadde nære familiemedlemmer med diabetes.
– De har sett at foreldre blir syke av diabetes type 2. Det har vært en sterk årsak til at de ønsker å gjøre endringer, sier Følling.

- Må etablere vanene

- Hvordan kan alle få til disse endringene?

- Vi ser at mange ikke vet at man faktisk kan redusere risikoen for diabetes type 2 eller bli kvitt sykdommen. Det er ikke så mye som skal til, og endringene som gjøres er små.

- Vi tror det er selvsagt at alle vet at man må spise sunnere og endre livsstil, men disse vanene må etableres i hverdagen, sier Følling, og fortsetter:

- Mennesker er forskjellig, og helsevesenet må tilby et mer individuelt tilrettelagt tilbud på alle nivå for de som har behov for å gå ned i vekt.

Hun mener strukturelle tiltak er nødvendig - på et nivå som favner alle. Det handler om å starte tidlig med tiltak som treffer alle uavhengig av sosioøkonomisk status – i barnehager og skoler.

- Jeg tenker på sukkeravgift og sykkelstier - tiltak som gjør at det er de sunne valgene som er enklest å ta. Dette er det som har størst effekt på flest mulig over tid.
For deltagerne i studien ble det en glede å være i bevegelse sammen med andre - dette vil være viktig for å få det til: Det å ha ressurser i nærområdet, venner og familie de kan være aktive med.

Studien tyder også på at om personer i risikosonen får tilbud om en årlig helsekontroll - kan dette vært effektfullt i seg selv.