Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ekspertråd: Slik husker du best pensum til eksamen

NHI.no

Hvordan skal flere tusen sider pensum gjenomgås og feste seg i hodet? Det finnes noen gode råd.

- De mest robuste funnene innen læringspsykologi er at man bør spre læringen utover i tid og å teste seg selv, sier Olav Schewe. Han er forfatter av boken "Superstudent", er foredragsholder og jobber med studievaner og motivasjon.

- Når man leser pensum, kan man bli lurt ved å tro at man har forstått og husker det man har lest. Men om noen dager kan det være glemt. Hvis du tester deg selv, tvinger du hjernen til å huske det du har lest. Når man lærer, dannes det forbindelser mellom nerveceller. Når du tester deg selv, blir forbindelsene sterkere. Det er forskjell på passiv og aktiv læring, og når du tester deg selv, er læringen mer aktiv og du husker bedre, sier Schewe.

Les gjennom noen sider, eller et kapittel og oppsummer deretter det du har lest. Dette kan gjøres skriftlig eller muntlig. Enten alene eller sammen med noen. Å liste opp stikkord fra det du har lest eller besvare spørsmål til teksten vil gjøre samme nytte.

- Det er først når man begynner å tese seg selv at man ser hvor mye man faktisk kan, sier Schewe.

Test deg selv!

Videre råder Schewe studentene til å snakke om det de har lest.

- Still spørsmål til det du har lest, da sitter det bedre. Da styrkes også nervebanene.

Målet med læringen er at man skal bli kompetent. Hukommelse er viktig, men å forklare kunnskapen man har er også viktig, sier han.

For å bedre hukommelsen, er et annet godt råd å spre læringen over tid.

- Leser du gjennom en tekst to ganger på rappen, kan du glemme ganske fort. Vent noen dager eller uker før du leser teksten på nytt, sier han.

Følgende strategi kan være lur å benytte: Les teksten først, la det gå litt tid, test deg selv, la det igjen gå litt tid, snakk med noen og til slutt og les teksten en gang til.

- Når du lar det gå litt tid før du tar opp teksten igjen, blir det litt vanskeligere å øve, men dermed blir også forbindelsene sterkere. Tenk på det som trening. Det skal gjerne være litt tungt, for at man skal bli sterkere. Er det litt motstand, blir læringen mer effektiv, sier Schewe.

- Tenk over teksten og still spørsmål, se på eksempler og spør deg selv: Kan jeg finne andre eksempler selv som utvider forståelsen? Forståelse og hukommelse henger sammen, sier han.

Snakk om innholdet

Rannveig Grøm Sæle er førsteamanuensis ved institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet. Hun undersktreker til NHI.no at målet med pensumlesinga ikke bør være å huske teksten best mulig, men å lære det som er beskrevet i teksten.

- Du bør derfor venne deg til å jobbe litt for læringa. De tilsynelatende enkleste strategiene er gjerne de som fungerer dårligst, mens de som krever litt mer av deg gir bedre utbytte. Om du opplever at du strever litt, er det oftest bare et godt tegn. Hvis du derimot ikke strever, kan det tyde på at du bare skraper i overflaten og ikke egentlig lærer så mye nytt, sier Sæle og har følgende råd til studenten:

På samme måte som Schewe sier også Sæle at læringen bør har et visst tidsperpektiv.

- Det er lurt å lage en oversikt helt i starten av semesteret og jobbe jevnt og trutt hver uke med læringsstoffet. Forskningen er ganske entydig på at skippertak ikke er noe god strategi, til tross for at mange av oss kan ha en følelse av at vi jobber best under press, sier hun.

- I realiteten fungerer læringsprosessene i hjernen best når man sprer læringen ut over lengre tidsperioder. For eksempel er det bedre å jobbe med noe i 30 minutter hver dag i to uker enn å jobbe med det samme i 5 timer på én dag. Det er også en god idé å jobbe med ulike fag parallelt gjennom hele semesteret eller året, i stedet for å fokusere på ett fag om gangen i kortere perioder, sier Sæle.

Hun mener en god plan også er nyttig av følgende grunn: en god plan hjelper deg også med å redusere prokrastinering, altså at du utsetter studiearbeidet. Sjekk jevnlig om du holder deg til planen, og revider den om nødvendig.

Også Sæle vil at studenten skal teste deg selv.

- Enten gjennom oppgaver du har fått av lærer, oppgaver du finner på Internett, eller som med-studenter eller du selv har laget, er av de aller beste læringsstrategiene du kan bruke.

Hun forklarer: Tester har to fordeler: 1) de styrker læring gjennom at du repeterer og hjelper hjernen til å strukturere informasjon på en måte som gjør den lettere å aktivere når du trenger det, og 2) de avdekker hva du ikke kan.

- Det å forklare stoffet til deg selv (snakk høyt eller skriv ned) er også en god strategi. Det fungerer kanskje best når du forklarer til andre, så det er smart å samarbeide med andre for eksempel gjennom seminarer eller i kollokviegrupper, sier Sæle.

- En variant av denne strategien er å forklare hvorfor noe er sant eller ikke, eller hvorfor noe er som det er. Da blir du nemlig tvunget til å tenke gjennom stoffet utover å bare gjengi fakta. En annen variant er å forklare hvordan noe nytt du skal lære er relatert til ting du kan fra før. Dette hjelper med å organisere informasjonen i hjernen på en måte som gjør det lettere å huske.

Må jobbe for læringa

Når du leser til eksamen, gjør noen avtaler med deg selv, råder Schewe: 

- Sitt steder der du er fri for fristelser og distraksjoner. Vær bevisst og ta kontroll. Bestem deg for hvor lenge du skal sitte og lese. Gjør en avtale med deg selv om at du skal sette deg på lesesalen mellom klokka 14 og 17 og gjennomfør det, sier han.

- Fjerne fristelsene, legg mobiltelefonen utenfor synsvidde. Hvis den ligger ved siden av deg og vibererer, sier det seg selv at man blir distrahert.

Sæle råder studenten til å legge inn pauser.

- Det er lettere å holde seg unna distraksjonene mens du jobber dersom du planlegger med pauser der du nettopp får lov til å distrahere deg, sier hun og gir følgende råd:

- Sett på alarmen og jobb for eksempel i perioder på 25-30 minutter med 5-10 minutter pause. Reis deg opp fra plassen i pausen, tøy og strekk, drikk vann, snakk med noen eller spis en frukt. Nå kan du sjekk facebook og instagram om du vil, men pass på tiden. Gå så tilbake til arbeidet med ny og frisk konsentrasjon. Etter for eksempel hver fjerde runde kan du innvilge deg en litt lenger pause. Spis, ta en jogge- eller spasertur, les en avis eller ta en liten lur om du kjenner det er vanskelig å holde seg våken.

Ikke la deg distrahere

- Det er få dager igjen til eksamen og du ligger dårlig an – hvordan bør du prioritere tiden de siste dagene?

- Rett før eksamen, bør man prøve å gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å ha kunnskapen friskt i minne til eksamen. Tenk gjennom året som var og finn ut hva du kan, sier Schewe, og fortsetter:

- Det å være trøtt og sliten til eksamen vil straffe seg, så forsøk å slappe av og møt uthvilt til eksamen.

Det utskjelte skippertaket er bedre enn ingenting, sier Sæle.

- Hvis du nå ikke har jobbet tilstrekkelig gjennom semesteret, er skippertak selvsagt bedre enn ingenting. Det vil likevel være lurt å lage en plan for hva du skal jobbe med og når, sier hun.

- Det er fristende å bruke all tid på å lese, fordi det tilsynelatende gir deg mulighet til å komme over mer stoff på kortere tid, og fordi det er den enkleste strategien. Det er likevel lurere å aktivt jobbe med stoffet og gjøre oppgaver, teste deg selv og diskutere med andre. Se over læringsmålene og vurder hva som er viktigst og hva du kan dårligst, og fokuser på det. Ikke forsøk å dekke absolutt alt, råder hun.

- Det er vanskelig å lage realistiske planer, så pass på at du ikke blir for ambisiøs. Det er mye bedre å ha litt god tid den siste dagen enn å oppleve at tidsplanen ryker. Sett også av tid til trening og andre ting. Du vil ikke klare å jobbe fokusert hele tiden uansett.

Ekspertråd: Slik husker du best pensum til eksamen

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Test deg selv!