En ny kreftvaksine gir håp

Det er legemiddelfirmaene Moderna og Merck som står bak utviklingen av denne vaksinen mot malingt melanom som er publisert i Journal of Clinical Oncology¹. Nyheten er også omtalt i Nature News².

Den personaliserte mRNA-vaksinen mot malingt melanom reduserte risikoen for tilbakefall i en klinisk fase III-studie. Vaksinen – som bygger på samme mRNA-teknologi som ble brukt til å utvikle covid-19-vaksiner – er den første mRNA-baserte kreftbehandlingen som har vist gode resultater i en studie i sen fase.

Studien gir et "proof of principle" på at persontilpassede kreftvaksiner fungerer. Det åpner muligheter for at vaksinen kan designes slik at den kan brukes mot mange andre krefttyper, samt også mot sjeldne tilstander som skyldes genetiske mutasjoner.

Vaksinen, som kalles intismeran, hindrer ikke at en person utvikler kreft i utgangspunktet; den har snarere som mål å forhindre tilbakefall.

Studien omfattet rundt 1100 personer med avansert melanom som var blitt fullstendig kirurgisk fjernet. De fikk enten vaksinen i kombinasjon med immunterapilegemidlet pembrolizumab – som brukes i kreftbehandling – eller kun pembrolizumab. De pasientene som fikk kombinasjonsbehandlingen, overlevde lengre uten tilbakefall enn de som bare fikk pembrolizumab.

For å fremstille intismeran sekvenseres en prøve av pasientens svulst for å identifisere mutasjoner som har oppstått i kreftcellene. Disse mutasjonene fører til at kreftcellen produserer unormale proteiner, såkalte neoantigener; disse fungerer som «flagg» på celleoverflaten til svulsten som immunforsvaret går til angrep på. Det utvikles en mRNA-vaksine skreddersydd for den enkelte pasients kreftspesifikke neoantigener. Når vaksinen injiseres, instruerer den kroppen til å produsere disse neoantigenene – og gjør dermed kroppen i stand til å gjenkjenne trusselen.

Neoantigener er unike, muterte proteiner som kun finnes på kreftcellene til den spesifikke pasienten. Når mRNA-vaksinen sprøytes inn, lager pasientens egne celler en ufarlig kopi av disse neoantigenene. Immunforsvaret oppdager disse proteinene og oppfatter dem som fremmede. Det rekrutteres og masseproduseres T-celler som er spesialtilpasset akkurat disse neoantigenene. Disse T-cellene vil deretter patruljere kroppen, gjenkjenne de gjenværende kreftcellene med de samme mutasjonene, og ødelegge dem.

Utfordringen med denne vaksinen er tiden det tar å utvikle den pasientspesifikke varianten. Hver vaksine kan ta flere måneder å utvikle. Moderna bruker kunstig intelligens for å identifisere hvilke neoantigener som med størst sannsynlighet kan utløse en sterk immunrespons. Et begrenset antall neoantigener brukes så i vaksinen for den enkelte pasienten.

Andre legemiddelfirmaer er i gang med å utvikle liknende vaksiner. Merck og Moderna tester nå den samme tilnærmingen med persontilpasset vaksine i en fase I-studie mot kreft i pankreas,  magesekken og lungene.