Endometriose: nye biomarkører gir håp om tidligere diagnose

Det er en opinion-artikkel skrevet av to britiske leger i BMJ som påpeker dette¹.

I Storbritannia tar det nå i gjennomsnitt over ni år å få en endometriosediagnose². I Norge tar det omtrent syv år fra en kvinne merker de første symptomene, til hun får stilt en sikker endometriose-diagnose³. Diagnostisering krever vanligvis en rekke konsultasjoner i primærhelsetjenesten, etterfulgt av lang ventetid på henvisning og deretter mange flere konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten.

De to britiske legene mener vi har en plikt til å endre denne situasjonen, og mener at vi nå har verktøyene som skal til for å stille diagnosen tidligere.

Endometriose har lenge vært en diagnostisk utfordring. Symptomene kan være uspesifikke, og diagnosen baseres på sykehistorie, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Ultralyd, MR og andre bildediagnostiske metoder klarer ikke å påvise tilstanden hos en betydelig andel av pasientene⁴. Frem til nå har en sikker diagnose av endometriose krevd laparoskopi, noe som innebærer risiko for blant annet utilsiktet skade på indre organer, behov for blodoverføring og konvertering til laparotomi.

Bekymring for operasjonsrisikoene har ført til at mange kvinner har holdt ut med smerter i årevis med smertestillende og hormonbehandling. Særlig har det vært vanlig å være tilbakeholden med kirurgi hos tenåringsjenter og unge kvinner. Dessuten er diagnostikken spesielt utfordrende i denne aldersgruppen siden deres menstruasjoner kan være svært smertefulle, men bedrer seg så for de fleste med tiden. Muligheten for endometriose blir ofte fortrengt av legene.

Legens dilemma overfor ungdommer med smertefull menstruasjon og bekkensmerter innebærer en hårfin balansegang mellom å utføre unødvendige inngrep mot menstruasjonssmerter og det å forsinke diagnostisering og effektiv behandling av endometriose i en avgjørende livsfase.

Legene har lenge ventet på pålitelige ikke-invasive verktøy som kan redusere den diagnostiske forsinkelsen som foreligger ved endometriose. To nye teknologier er nå godkjente i Storbritannia av NICE (National Institute for Health and Care Excellence) for bruk i primærhelsetjenesten⁵. EndoSure-testen måler elektrisk aktivitet i mage-tarm-kanalen for å påvise et unikt myoelektrisk signal knyttet til endometriose. Endotest påviser en mikro-RNA-signatur for endometriose i spytt. Begge teknologiene viser høy sensitivitet og spesifisitet (EndoSure: sensitivitet 91-96 prosent og spesifisitet 95-96 prosent. Endotest: sensitivitet 97 prosent og spesifisitet 94 prosent). EndoSure-testen er godkjent for alle aldre, mens Endotest er godkjent for kvinner i alderen 18–43 år.

Forfatterne mener EndoSure-testen og Endotest er potensielle "gamechangere". Tidlig diagnose av endometriose stilt av primærlegen kan føre til tidligere henvisninger til behandling. Og motsatt, tilgang til effektive diagnostiske verktøy i primærhelsetjenesten kan bidra til å eliminere unødvendige konsultasjoner og korte ned ventetidene innen gynekologi og kirurgi.

Den nylige godkjenningen av orale gonadotropin antagonister (relugolix og linzagolix) har gitt et klart bedre behandlingsalternativ mot endometriose^6-7. Kombinasjonen av ikke-invasive tester og medisinsk behandling gir økte muligheter til å behandle tilstanden uten kirurgi.

Disse testene trenger ytterligere validering i større populasjoner, men dette vil først skje med utbredt bruk og over tid.

Verken EndoSure eller Endotest er godkjent eller innført som en standard diagnostisk metode i den offentlige norske helsetjenesten enda. Endotest, en spyttprøve, er imidlertid til vurdering i systemet for Nye metoder i Norge. Testen har gyldig europeisk CE-sertifisering for medisinsk utstyr, noe som betyr at den oppfyller EUs krav til sikkerhet og ytelse.