Er også hannmygg blodsugere?

Hunnmygg trenger å suge blod for å være reproduktive. Blod fra vertebrater (virveldyr) tilfører hunnmyggen næringsstoffer som kreves for eggproduksjon, mens de er avhengige av plantesukker for deres ikke-reproduktive energibehov. Hannmygg, derimot, er utelukkende avhengig av plantesukker for deres energibehov¹.

Hunnmyggens stikk og blodsuging kan føre til overføring av blodbårne patogener, som virus eller parasitter mellom vertebrater. Det fører til at omtrent 1 million mennesker dør hvert år. Følgelig utføres det meste av myggforskningen på hunnmygg og ikke på hannmygg. 

Ifølge en preprint av en artikkel publisert i bioRxiv², er hunnmyggen tilpasset til å livnære seg på blod, og denne tilpasningen gjenspeiles i biologien til dens tarmsystem, der fordøyelsen av blod er bedre utviklet hos hunnmyggen enn hannmyggen. Følgelig skulle man forvente at hannmygg ikke ble tiltrukket av blod som en ernæringskilde da den antas å mangle den riktige fysiologien til å fordøye det³.

I den aktuelle studien, som enda ikke er fagfellevurdert, fant forskere at hannmygg fra de to myggtypene Culex tarsalis og Aedes aegypti gjerne tok til seg blod når de var dehydrerte, uten at det hadde noen toksiske effekter. Culex tarsalis er en av de fremste vektorene for overføring av West-Nil virus, mens Aedes aegypti er en av de fremste vektorene for myggbårne sykdommer som denguefeber.

Mens hannmygg i væskebalanse ignorerer en menneskelig vert, blir dehydrerte hanner tiltrukket av og forsøker å undersøke, med en viss suksess, om de kan få tilgang til blod fra vertebrater, selv om de ikke får tilgang til kapillærblod, fordi sugesnabelen til hannmyggen er mindre egnet til å stikke gjennom huden enn sugesnabelen til hunnmyggen. Imidlertid vil de kunne suge blod fra et sår hos et virveldyr.

Forskere har påvist DNA fra vertebrater hos hannmygg fanget i det fri i Texas, noe som tyder på at under visse betingelser kan hannmygg forsøke å få tak i blod og dermed kunne overføre patogener til vertsdyret.

Det understrekes at dette er ny kunnskap og at det behøves mer forskning for å klargjøre betydningen av hannmyggens mulige smitteoverføring.