Fedmeoperasjon - oppfølging etterpå
Hvert år utføres det omtrent 3000 fedmeoperasjoner i Norge. Livet etterpå påvirker mer enn vekten. - Fastlegen må alltid ha i bakhodet at pasienten er fedmeoperert, sier Jorunn Sandvik, som er leder for Norsk forening for fedmekirurgi.

Av:
Merethe Kvam, journalist.
Sist oppdatert:
8. mars 2018
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Årlig utføres det omtrent 3000 fedmeoperasjoner i Norge. En tredel blir operert ved private sykehus, og et ukjent antall blir operert i utlandet. Etter noen års oppfølging av spesialister, er det fastlegen som skal fortsette oppfølgingen.
Tidligere har gastrisk bypass vært den vanligste typen fedmeoperasjon.
- I Norge i dag er det ganske lik andel operasjoner med gastrisk bypass og gastrisk sleeve. På verdensbasis er nå gastrisk sleeve den vanligste metoden, sier Jorunn Sandvik. Hun er leder for Norsk forening for fedmekirurgi, og PhD-stipendiat/overlege ved Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Les også vår artikkel om gastrisk sleeve og vår artikkel om gastrisk bypass
Overraskende lik effekt
Valg av type operasjon er til dels styrt av pasientens ønsker og delvis kirurgisk vurdering.
- Gastrisk sleeve er mindre omfattende enn gastrisk bypass. Det var også en tanke om at det kanskje ikke ville medføre like dårlig opptak av vitaminer og mineraler som gastrisk bypass. Det har vist seg at effekten av inngrepene er overraskende like. Både på vektnedgang, mangel på vitaminer og mineraler, og bedring av diabetes type 2, sier Sandvik.
Sandvik påpeker at det er viktig at fastlegen alltid har det i bakhodet at pasienten er fedmeoperert, og hvilken operasjon vedkommende har vært igjennom.
- Ved gastrisk bypass må man være oppmerksomme på risikoen for tarmslyng på grunn av innvendig brokk. Ved gastrisk sleeve er mange plaget med refluks (halsbrann), sier Sandvik.
Vitamin- og mineraltilskudd må tas livet ut
Etter en fedmeoperasjon er det viktig å følge nøye med på nivåene av vitaminer og mineraler i kroppen. Man må ta tilskudd av vitaminer og mineraler resten av livet, også dersom blodprøvene er fine.
- Årsaken er at operasjonen kobler om slik at maten ikke kommer i magesekken, eller raskt passerer gjennom magesekken. Det meste av opptaket av vitaminer og mineraler skjer i tolvfingertarmen, men mange vitaminer og mineraler er avhengig av magesyre for å få et godt opptak. Etter gastrisk sleeve produseres betydelig mindre magesyre og maten passerer raskere gjennom tolvfingertarmen. Etter gastrisk bypass er ikke maten i kontakt med tolvfingertarmen i det hele tatt, sier Sandvik.
- Dersom prøvene er fine, viser det at tilskuddene tas opp. Det alvorligste er dersom man får mangel på vitamin B12, men anemi, kalsium og D-vitamin mangel er også alvorlig. Etter en tid med B12-tilskudd har det skjedd at fedmeopererte har fått beskjed om at de ikke trenger tilskudd lenger, men det er viktig at de fortsetter - selv om blodprøvene er over normalområdene, sier Sandvik.
Les også vårt intervju med Pia, om livet etter gastrisk bypass
Mange må ta jerntilskudd intravenøst
Mange må ha jerntilskudd selv om hemoglobinnivåene er normale.
- Man må også følge med på blodprøven ferritin hos denne gruppen. Mange har problemer med å ta jerntilskudd. Enten fordi de blir dårlige av det, eller fordi tilskuddet ikke tas opp av kroppen. Da må man ta jerntilskuddet intravenøst. Dersom dette ikke kan gjennomføres hos fastlegen, må pasienten henvises til en fedmepoliklinikk eller medisinsk poliklinikk, sier Sandvik.
De viktigste prøvene fastlegen må ta for å følge med på vitamin- og mineralnivåene er hemoglobin og ferritin, folat og B12, kalsium og D-vitamin. Verdiene bør ligge i midtre eller øvre del av normalområdet.
- Folatnivået kan brukes som en indikator på om folk tar multivitamintablettene sine. Hvis folatnivået er normalt, tyder det på at man tar tilskuddene som man skal. Om folatnivået er lavt, skal de ha tilskudd av multivitamin og mineraler, og ikke bare tilskudd av folat, sier Sandvik.
Det kan være lokale og individuelle variasjoner i anbefalte tilskudd, men generelt er tilskuddene som man skal ta, vanlige multivitamin, mineraltilskudd, B12 i sprøyte eller tablettform, kalsium med D-vitamin og jern. Det finnes kombinasjonspreparater som inneholder alle nødvendige tilskudd, men disse er foreløpig ikke til salgs i Norge.
Les også: Mangel på vitamin B12
Psykiske plager er ikke uvanlig
Omtrent 30 prosent blir plaget med magesmerter. Hos noen kan dette skyldes gallestein. Andre komplikasjoner som man skal være på vakt for etter gastrisk bypass, er tarmslyng eller magesår. Det er heller ikke uvanlig å ha psykiske plager etter en fedmeoperasjon.
- De som blir operert, gjennomgår en stor kroppslig endring som kan være en psykisk belastning. En god del av de med alvorlig fedme har hatt vanskelige opplevelser fra før av. Noen har opplevd traumer i oppveksten. Dette kan for eksempel være omsorgssvikt eller overgrep. De kan også ha opplevd større belastninger enn andre i voksen alder. For eksempel har alle som er store, opplevd diskriminering og mobbing. Ubevisst eller bevisst kan de også ha et skamfullt forhold til kroppen og ha behov for å jobbe med selvtillit og selvbilde. Tiden etter operasjonen - med stor vektnedgang, kan gjøre at livet og forventningene kommer nærmere. Det stilles nye forventninger. Det kan være utfordrende. Mange har sosial angst, men da de var store, var det ingen som forventet at de var sosiale. Det er ikke uvanlig med samlivsproblemer og skilsmisser etter en fedmeoperasjon - utfordringer som kan gi en psykisk belastning. Skuffelsen dersom vekten går opp igjen, er tøff. Mange av de som blir operert, tenker nok at alt blir bra, bare kroppen blir mindre. Skuffelsen når virkeligheten innhenter en kan også gi en reaksjon, sier Sandvik.
Les også: Selvtillit og selvbilde
Større risiko for alkoholproblemer
Noen år etter operasjonen er endel plaget med muskelsmerter og utmattelse.
- Dette kan være på grunn av mangelsykdom, psykisk belastning, eller en belastning som følge av at kroppen har vært så stor, sier Sandvik.
Risikoen for alkoholproblemer er også større. Alkohol tas opp raskere, og virker sterkere, etter en fedmeoperasjon.
- Selv med lavt forbruk kan enkelte få et alkoholproblem. Dette må fastlegen være oppmerksom på. Det som er normalt for andre, kan være farlig for fedmeopererte, sier Sandvik.
Kostholdet bør være proteinrikt, fettfattig og sukkerfritt, og bestå av fem til seks små måltider om dagen.
Dumping syndrom
Dumping syndrom er en plage som kan oppstå etter en fedmeoperasjon, oftest etter inntak av sukkerholdig mat. Symptomene på dumping er blant annet kvalme, smerter, svetting, svimmelhet, diaré og blodtrykksfall. Etter en fedmeoperasjon skjer opptaket av sukkeret svært raskt, og det gir for høy insulinproduksjon i forhold til mengde inntatt sukker, noe som resulterer i blodsukkerfall. Reaksjonen blir ikke farlig som lavt blodsukker ved diabetes kan være, men det kan være svært ubehagelig.
- Dumping oppstår når du spiser feil - altså noe med sukker i. For mange er det en hjelp til å unngå sukker. Sukker er det som ser ut til å øke vekten mest etter en operasjon. De fleste klarer å regulere dette med kostholdstiltak. Noen får sendumping eller blodsukkerfall en stund etter at de har spist. Da bør de henvende seg til poliklinikken for å få konkrete råd og utredning. Man bør og være klar over at svimmelhet og besvimelse kan være dumping. Det har også skjedd at dumping har blitt oppfattet som epilepsianfall, sier Sandvik.
Les også: Dumping syndrom
Viktig å se hele mennesket
I dag er omtrent en prosent av den voksne befolkningen fedmeoperert. Dermed har de fleste fastleger noen på pasientlisten som har gjennomgått dette. For å sikre best mulig oppfølging på lang sikt, er det viktig at fastlegen ser hele mennesket.
- Det er viktig å følge opp tilleggsplager. Dersom de hadde diabetes type 2 før operasjonen, må dette sjekkes jevnlig selv om de ikke trenger medisinsk behandling for det lenger. Det samme gjelder blodtrykk. Man må alltid tenke at nye plager kan ha en sammenheng med fedmeoperasjonen. Medisiner kan ha både økt og redusert opptak etter en operasjon. Fedme må ses som en kronisk sykdom. Operasjonen kan ikke kurere lidelsen. Vekten kan øke igjen selv om man følger alle rådene man har fått. Leger bør derfor unngå å gi medisiner som kan øke vekten, være oppmerksomme på og jevnlig kontrollere blodprøver. Dersom den som er operert føler at han eller hun ikke lykkes, utsetter de kanskje å bestille time til legen. Kanskje trenger de en årlig innkalling for å ta vare på seg selv. Det er viktig å ikke fokusere bare på vekt, men på at kroppen fungerer i det daglige, sier Sandvik.
Til tross for at de som gjennomgår operasjonen, får mye informasjon før inngrepet finner sted, er det mye som er glemt etterpå.
- Det kan også hende at rådene blir for teoretiske. De skal bli kjent med kroppen på nytt, lære å spise på nytt, lære å være fysisk aktive på en annen måte. Det er heller ikke alltid lett å tolke kroppens ubehag, sier Sandvik.
Les også: Livet etter gastrisk bypass
Graviditet etter fedmeoperasjon
Gjennomsnittsalderen for fedmeoperasjoner er 40 år, og de fleste som blir operert (75 prosent) er kvinner. En vanlig årsak til operasjon blant de yngre, er infertilitet. Det anbefales å vente minst ett år før man blir gravid etter en fedmeoperasjon, og vekten bør være stabil.
- Før de blir gravide må man være veldig oppmerksom på at behovet for ulike vitaminer og mineraler er dekt. Det har vært noen tilfeller av tarmslyng ved graviditet etter gastrisk bypass. Derfor er man mer forsiktig med gastrisk bypass blant de unge. For legen er det viktig å være klar over at ikke alle informerer om at de er fedmeoperert. Dem er det ekstra god grunn til å prøve å fange opp. Blant de som blir gravide, er det stor variasjon i hvordan de ser på vektoppgang i svangerskapet. Noen er svært redde for å legge på seg, andre er så glade for å være gravid, at de er litt mindre nøye med hva de spiser. Alle svangerskap etter en fedmeoperasjon regnes som risikosvangerskap, og skal følges opp av fødepoliklinikk, sier Sandvik.
Ifølge nye retningslinjer skal alle gravide med kroppsmasseindeks på over 33-35 ta en glukosebelastningstest for å avdekke mulig svangerskapsdiabetes.
- Denne testen skal fedmeopererte ikke ta. Sukkerbelastningstesten vil vise feil resultat, og testen vil gi dumping, sier Sandvik.
Les også: Svangerskapsdiabetes
God helseeffekt
I gjennomsnitt er kroppsmasseindeks fem år etter en fedmeoperasjon på 32, og vekttapet er i gjennomsnitt 40 kg. Etter ti år er ti prosent tilbake i sin opprinnelige vekt.
- Likevel vil det fortsatt være positive effekter med operasjonen. De gunstige effektene i forhold til diabetes type 2, blodlipider og andre risikotilstander, de holder seg. Helseeffekten er fortsatt god. Man tror at en fedmeoperasjon har en uavhengig virkning på inflammasjon i kroppen. Mye av effekten er også hormonell - det påvirker sult- og metthetshormoner. Det gjør det lettere å velge riktig, men det er individuelt hvor stor denne effekten er, sier Sandvik.
De nordiske retningslinjene finnes på følgende sider:
- Sandvik J, Laurenius A, Näslund I, Videhult P, Wiren M, Aasheim ET. Nordiske retningslinjer for oppfølging etter fedmekirurgi. Tidsskriftet 2018. tidsskriftet.no