Felles skandinavisk redaksjonsmøte

Hva er NEL?

Norsk Elektronisk Legehåndbok(NEL) er et oppdatert medisinsk oppslagsverk for leger og annet helsepersonell i Norge. Det er skreddersydd for bruk i en travel arbeidsdag i møte med pasienter. En viktig del av NEL er pasientinformasjoner om sykdommer, behandlinger, undersøkelser etc. Førsteutgaven av NEL kom i 1999. NEL inneholder i dag over 7000 tekstartikler og mer enn 3000 illustrasjoner, bilder, videoer og animasjoner. Ca. 95% av norske allmennleger er betalende abonnenter og en rekke sykehus og kommuner bruker også NEL.

Skandinavisk samarbeid

Den danske utgaven av NEL, Lægehåndbogen, ble lansert som fullverdig dansk i 2011. Den svenske utgaven Medibas ble lansert våren 2013 i Sverige. Sjette november var det felles skandinavisk redaksjonsmøte i København. Møtet bidro til å forsterke det sterke skandinaviske samarbeidet om et felles kunnskaps- og beslutningsstøttesystem i generell medisin i Skandinavia.

Sterke trafikktall

NEL/Lægehåndbogen/Medibas er Skandinavias suverent største og mest brukte medisinske beslutningsstøtteverktøy. NEL som er abonnementsbasert, hadde siste måned knapt 70.000 unike besøkende, mens den danske Lægehåndbogen hadde ca. 250.000 unike brukere. Den store forskjellen kan tilskrives at Lægehåndbogen er fritt tilgjengelig i Danmark, også for publikum. At Medibas henger etter, er naturlig, siden de nettopp er lansert og er et abonnementsprodukt.

Trafikktall for NEL/Lægehåndbogen/Medibas.

På samme måte som vi i Norge har en publikumsutgave av NEL, NHI.no, så har danskene en tilsvarende, Patienthåndbogen på sundhed.dk. Svenskene har foreløpig ingen publikumsportal. Trafikktallene for Norge og Danmark er formidable.

Trafikktall for NHI.no/Patienthåndbogen.

Oppdateringer og revisjoner

De tre redaksjonene arbeider litt forskjellig. Den svenske redaksjonen er foreløpig i en så tidlig fase at de har fokus på å få publisert nye, oversatte artikler fra NEL som inkluderer svenske retningslinjer. De har rekruttert over 200 eksterne fagmedarbeidere tilknyttet større akademiske og kliniske institusjoner, slik at alle deres artikler er nylig gjennomgått (revidert) av disse spesialistene. Den svenske redaksjonen har etablert et samarbeid med universitetet og biblioteket på Karolinska Institutet om forskning og litteraturtjenester.

NEL-redaksjonen følger kontinuerlig med på de største internasjonale tidsskriftene, Tidsskrift for den norske legeforening, nasjonale retningslinjer samt flere litteraturtjenester fra eksempelvis N Engl J Med, BMJ og McMaster universitetet. Oppdateringer blir gjort så snart viktige kliniske nyheter blir publisert. I tillegg har NEL-redaksjonen fokus på revisjon av eldre artikler. Selv om de aller fleste av NEL-artiklene er oppdaterte, så behøves med mellomrom en totalgjennomgang av artiklene, en revisjon.

Danskene har ca. 25 kapittelredaktører som med ca. 3 års intervall foretar en revisjon av sine respektive artikler. De har mindre fokus på "ferske" medisinske nyheter.

Redaksjonelt samarbeid

Redaksjonene i norske NEL, danske Lægehåndbogen og svenske Medibas har besluttet at et tett skandinavisk redaksjonelt samarbeid er viktig. Det bidrar til å høyne kvaliteten på våre produkter samtidig som det holder kostnadene nede. Likhetene mellom norsk, svensk og dansk medisin er store slik at utveksling av kunnskapsstoff innenfor medisin byr på små problemer. I fellesskap arbeider vi med praktiske tiltak for å forbedre denne utvekslingen.

"Et gjenoppstått Nordisk Medisin!" hevder redaktør Ingvar Krakau fra Sverige og viser til det felles nordiske tidsskriftet Nordisk Medisin som ble lagt ned tidlig på 90-tallet.

Effekter på helsetjenesten

Bruken av NEL og Lægehåndbogen blant norske og danske allmennleger er betydelig. I Norge abonnerer 95% av allmennlegene. Sammenholdt med trafikktallene er det en meget sterkt indikator på at NEL utgjør et vesentlig bidrag til å heve og sikre kvaliteten i norsk allmennpraksis. "Et paradigmeskifte i norsk allmennmedisin i forhold til å drive kunnskapsbasert praksis", påstår redaktør Terje Johannessen i NEL.

I Danmark er Lægehåndbogens posisjon i dansk allmennpraksis omtrent som i Norge, men den eksakte andelen som bruker NEL er ikke kjent siden også publikum har tilgang til Lægehåndbogen. Redaktør Torben Schrøder hevder at publikums tilgang til Lægehåndbogen og Patienthåndbogen bidrar til å sikre utbredelsen av Lægehåndbogen blant legene. Pasientene er idag mer oppleste på det som feiler dem, og vil kunne avsløre om legen ikke er det.

Kostnadsbesparelser

Norge, Sverige og Danmark har det til felles at det er betydelige faglige, parallelle aktiviteter rundt om i distriktene og regionene. Det brukes store midler på å utvikle lokale prosedyrer og pasientinformasjoner. Det faglige lokale engasjementet som dette utløser, er selvfølgelig bra, men få personer er involvert og det krever ressurser. På det faglige planet skaper dette et dilemma, man får lokale prosedyrer som spriker fra sted til sted, og det gjør det utfordrende å skape likeverdige tilbud til befolkningen. Dette i en tid hvor vi er opptatt av at kunnskapen skal være "evidence-based".

Nasjonale verktøy som NEL, Lægehåndbogen og Medibas kan formidle generelle prosedyrer og informasjonsskriv, men ikke erstatte alle lokale prosedyrer. De tre redaksjonene har en felles oppfatning om at våre evidensbaserte verktøy kan bidra til å forene medisinen i Skandinavia og minske spriket mellom de ulike prosedyrene.