Kvinneidealet
Mathisen forteller at trenden er resultat av en sakte utvikling som har eskalert de siste fem årene. Tidligere var kvinneidealet frodighet. Ferme kvinner var et tegn på sunnhet og god helse. Men fra 1920–tallet vokste en annen kultur fram. Fritidssyslene ble flere, Hollywood og filmstjernene ble populære og vi fikk en forbrukskultur. Kvinneidealet ble slankere og mer sporty.
- Men på 1960-tallet ble plutselig undervekt et ideal blant kvinner. På 1970-tallet kom slankebølgen og damene på catwalken var tynne. Men samtidig, på 80-tallet og senere, kom også det sunne idealet. Det kom en atletisk bølge, og treningsstudioene ble flere på 90-tallet. Nå skulle også kvinnene være atletiske, sier hun.
På 1990-tallet kom fitnessidretten, og den ble stadig mer akseptert. Idealet om å være slank er der alltid, men parallelt med dette, skal man også være trent.
Hvorfor dette har hatt en kanonutvikling de siste årene, mener Mathisen er på grunn av de sosiale mediene, internett, Facebook, Instagram og alle bloggene.
- Mediene fronter denne trenden voldsomt hardt. Ikke bare livsstilsmagasiner, men dagsavisene viser deg hvordan du skal bli slank og fit. Uansett hvor du ser, er det bilder av trente mennesker, sier Mathisen.
Samtidig kan trenden om å være sterk også være et lite opprør til det å være tynn. Dette blir sett på som sunnere, man trener og ”deffer” og må spise for å kunne trene.
- Problemet er at mange ikke klarer å stoppe, og lar treninga ta overhånd. De gjør ekstreme endringer for å nå sine idealer. De trener relativt mye, men spiser utilstrekkelig, sier hun.