Forsker på søvnproblemer etter hjernerystelse

Studien pågår, men forskerne ønsker seg flere deltagere.

Ifølge psykologspesialist ved St. Olavs hospital, Alexander Olsen, er det mange tusen mennesker som får en hjernerystelse hvert år i Norge. Olsen er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han er også nevropsykolog ved St. Olavs hospital.

Rett etter at en hjernerystelse har skjedd, er det vanlig å oppleve plager som svimmelhet, hodepine, kvalme, lys- og lydømfintlighet og konsentrasjonsvansker. De fleste blir bra igjen etter noen dager eller uker.
- Men 20 prosent opplever å ha langvarige plager, sier han.
Hvis plagene varer i over tre måneder, defineres det som langvarige plager.

- Det er veldig individuelt hvilke plager man har, og hvordan de opptrer. Det vi ser, er at symptomene kan variere fra dag til dag. Det varierer, men henger sammen. Det gjør det vanskelig å behandle og å gi diagnose, sier Olsen.

Mer sårbare for søvn?

En utfordring som mange har, er altså med søvn. Langvarige plager etter en hjernerystelse kan påvirke søvnen og kan føre til dårlig søvnkvalitet. Forskerne tror at mennesker med langvarige plager etter hjernerystelse kan være mer sårbare for de negative effektene av søvnmangel. Det er dette Olsen og kollegene skal undersøke i den pågående studien.

At det er en sammenheng, har de allerede vist i andre studier. En studie fra 2020 viser at det er vanligere å ha søvnplager og søvnvansker etter en hodeskade, enn det er etter en annen type skade et annet sted på kroppen.

- I en oppfølgingsstudie til denne fant vi at de som har hatt en lett hodeskade/hjernerystelse og hadde dårlig søvnkvalitet, i større grad hadde kognitive vansker og psykiske helseplager enn i en kontrollgruppe med ortopediske skader. Det ser dermed ut til at det å ha en hodeskade og ha søvnvansker i tillegg, gir en dobbel negativ effekt. De forsterker hverandre.

Og nå skal søvn undersøkes enda nærmere:

- Vi har observert at det er mer vanlig med dårlig søvn i denne gruppa, og at det ser ut som det har en negativ effekt. Nå vil vi ta det et steg videre, sier Olsen.
I den nye studien skal forskerne se hva som faktisk skjer hvis de ber noen som har hatt en hjernerystelse, om å sove mindre enn det de gjør til vanlig.

Måle søvn

Det er tre grupper som deltar i studien. Den ene gruppa består av deltagere med langvarige plager etter hjernerystelse, i den andre gruppa har deltagerne hatt en hjernerystelse, men blitt frisk. Den tredje gruppa består av mennesker som ikke har hatt hjernerystelse.

Forskerne ønsker å sammenligne de som har vedvarende plager med de som er frisk etter hjernerystelsen.

Deltagere får utdelt en aktigrafi-klokke, en søvnmonitor de kan gå med hjemme. De skal bruke denne i en periode på 10 dager, der de lever og sover som vanlig. Deretter får de beskjed om å sove to timer mindre enn det de gjennomsnittlig har gjort i den perioden de har levd som normalt. Dette blir en persontilpasset søvnrestriksjon.

Deltagerne skal så utføre en databasert test som måler responshastighet og nøyaktighet på en kognitiv kontrolloppgave. Den tar man flere ganger før og etter intervensjonen. Forskerne måler også deltagernes subjektive opplevelse om hvordan det føles og oppleves.

- Nå får vi se om, og eventuelt hvordan, den mentale kapasiteten endrer seg. Vi er spente på om vi i en slik studie kan lære mer om årsaken til hvorfor noen får mer plager enn andre, forklarer Olsen.

Mindre søvn – mer betennelse

- Hvorfor skal dette kunne gi en bedre behandling på sikt?

- Det er flere ting: det ene handler om grunnforskning og at vi kommer et skritt nærmere å forstå hvordan ting henger sammen. Vi vil få flere holdepunkter for å kunne si hva som forårsaker plagene, og dermed ta stilling til hva som kan være virksom behandling.

- Hvorfor kan det å sove bedre, føre til en bedring på symptomer i denne gruppa?

- En hypotese er at det å sove dårlig henger sammen med litt forhøyet betennelsesrespons i nervesystemet vårt og i hjernen. Vi vet at ved hjernerystelser får noen også litt forhøyet betennelsesrespons. Hvis søvnen bedres, kan det for noen kan gi en bedring av betennelsene i nervesystemet. Dette kan gi systemet bedre sjanse til å hele seg selv. Men mye forskning gjenstår før vi eventuelt vet mer om det er sånn, sier Olsen.

Søvn og hjernehelse henger sammen. Gjennom søvn skal hjernen renoveres og avfallsstoffer fjernes. Søvn forsterker minner og ivaretar kognitiv funksjon.

Vi bruker en tredjedel av livene våre til å sove.

- Og det må det jo være en god grunn til at vi gjør. Vi er særlig opptatt av søvn på grunn av mulige underliggende biologiske mekanismer som ligger bak langvarige plager etter hjernerystelser. Vi håper å i større grad kunne si at det ene forårsaker det andre.

Hvorfor får noen plager lenge?

- Hva er hypotesen din om hvorfor noen får langvarige plager og andre ikke?

- Det prøver vi å finne ut av. Det er mye fra forskningen vi ikke vet og mer og mer har vi begynt å finne ut av. Trolig kan dette best forstås med en såkalt biopsykososial modell: Det er biologiske faktorer, psykologiske faktorer og sosiale eller omgivelsesfaktorer som er involvert i hvem som får plager eller ikke, sier Olsen.

- Det som er interessant, er at det er mindre viktig enn man skulle tro med tanke på prognosen, hvor hardt man har slått hodet sitt, sier han og forteller at rådene om hva du skal gjøre i tiden rett etter en hjernerystelse, har endret seg.

- Tidligere fikk mange som fikk en hjernerystelse, beskjed om å ligge i et mørkt rom, ikke utsette seg for inntrykk og unngå skjermbruk. Men nyere forskning viser at det er generelt et dårlig råd, sier Olsen.

- Et godt råd er at man på en gradert måte må prøve å komme tilbake i så mye aktivitet som mulig så tidlig som mulig - uten å eskalere symptomene for mye. Man skal tilpasse det sitt symptomnivå. Er det veldig ubehagelig å se på en skjerm, for eksempel, unngår man det helt til det er mer tolererbart. Men du skal ikke generelt sett unngå alle stimuli, sier Olsen.

Før skulle man hvile og utsette seg for minst mulig, og det rådet går man altså bort fra nå.
Men det er mange som gir det rådet fortsatt. Nyere forskning viser at det er å komme tilbake til aktivitet så fort som mulig uten å overdrive, men heller ikke underdrive: Ikke hvile seg i form, men finne balansen.

- Begrenser man stimulering og aktivitet for mye, kan det for noen ha slik effekt at man sensitiverer - at man får mer plager og blir enda mer sårbar, sier Olsen.

Tiden spiller på lag

- Hvor viktig er tiden etter en hjernerystelse?

- Den perioden er ganske viktig. Man må unngå å slå hodet sitt på nytt før symptomene er over – derfor bør man unngå risikosport og kontaktsport rett etterpå. Å slå hodet på nytt øker risikoen for langvarige plager og er generelt ugunstig. Vi ser at det er noen faktorer som øker risikoen for langvarige plager: kvinner er mer utsatt enn menn. Har man psykiske eller fysiske helseplager før man har fått denne skaden, er man mer utsatt, sier Olsen.

Som ved så mye annet, vil også tiden spille på lag med en hjernerystelse. De fleste blir bedre med tiden.

- Men hvis man ikke blir bra, kan man ytterligere prøve å behandle de symptomene man har. Hvis man primært har hodepineplager, kan man for eksempel fokusere på å behandle disse så spesifikt som mulig. Hvis man ikke lykkes i første omgang, kan man vurdere å spørre legen sin om det kan være nyttig med en spesialisert hodepineutredning hos nevrolog. Andre kan ha nytte av oppfølging av andre legespesialister, fysioterapeut eller psykolog, avhengig av hva man plages mest med, sier han og fortsetter:

- For mange vil det også være nyttig å jobbe med mestring med mål om å også øke sitt funksjonsnivå på tross av plagene man har, altså legge til rette i hverdagen slik at man får til å gjøre så mye som mulig av det man ønsker, selv om man ikke føler seg helt bra.

Olsen forteller at dette er kompleks og at man må se på helheten.

- Inntil vi har enda bedre skreddersydd behandling, er det beste vi har å behandle symptomer med det som er kjent effektiv behandling, sier han og forteller at det ikke er grunn til å tenke at det finnes kunnskap på individnivå om at mennesker med fatigue etter hodeskade må behandles på en annen måte enn noen med fatigue etter en annen hendelse.
- Kanskje er det ikke hensiktsmessig å behandle det som en tilstand, men heller se hva man kan gjøre for hele mennesket, men ulikt for ulike pasienter. Vi må finne hva som passer for den enkelte, avslutter Olsen.