Forskerpris for ny ultralydmetode

Øyvind Ervik tilbringer halvparten av arbeidstiden som overlege på lungeavdelingen ved Sykehuset Levanger. Den andre halvparten bruker han på sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk ved NTNU. I oktober i 2022 ble han tildelt forskningsprisen "The Heinrich Becker Young Investigator Awards" for et av arbeidene i doktorgradsprosjektet. Prisen ble delt ut i Marseille under den 22. verdenskongressen for bronkologi og intervensjonspulmonologi.

Prisen er øremerket fremragende forskningsbidrag i lungemedisin.

Forskningsarbeidet er et resultat av tett samarbeid mellom leger og forskere fra Sintef, St. Olavs hospital og NTNU. Hovedveileder for doktorgradsarbeidet er Hanne Sorger, som også er seksjonsoverlege i lungemedisin ved Sykehuset Levanger.

Lettere å få en korrekt diagnose

Ved lungekreft er det viktig å vite om sykdommen har spredt seg til lymfeknuter i brystkassen. Blant annet for å finne ut om pasienten kan bli kreftfri ved hjelp av operasjon, eller om det kreves mer omfattende behandling. For å få svar på dette trenger man vevsprøver som blir hentet ut ved hjelp av ultralydbronkoskop. Ved bronkoskopi føres kamerautstyr ned i bronkiene og underveis brukes ultralyd til å bestemme hvor vevsprøven skal tas. Å treffe riktig er helt nødvendig for å få en god prøve, men det krever både tid og erfaring.

– I forskningen vår bruker vi kunstig intelligens som hjelpemiddel under bronkoskopi. Datamaskinen trenes i å skille mellom blodårer og lymfeknuter i ultralydbildene, så legen ser nøyaktig hvor det er lurt å ta vevsprøven. Det gjør det lettere å få riktig diagnose og korrekt bilde av spredning ved lungekreft, noe som er avgjørende for riktig behandling, sier Ervik.

Ved hjelp av kunstig intelligens kan altså dette komplekse arbeidet gjøres raskt, presist og trolig like godt selv av en mindre erfaren lege. 

Kan være i bruk om kort tid

Så langt har forskerne benyttet kunstig intelligens i tolkning av stillbilder tatt opp under ultralydbronkoskopi og ser at det fungerer. Nå skal verktøyet også testes på operasjonsstuen.

– Hvis det fungerer der, kan det være snakk om kort tid før verktøyet kan tas i bruk i klinisk praksis, forteller Ervik.

Ny ultralydstudie

Forskerne har planer om videre utvikling av metoden.

– Foreløpig kan systemet markere hva som er blodårer og hva som er lymfeknuter i ultralyd. På sikt er målet også å vise legen nøyaktig hvilken posisjon lymfeknutene har i kroppen, noe som har betydning for valg av lungekreftbehandling. Forskningsgruppen har flere spennende prosjekter knyttet til avansert bildeveiledning under bronkoskopi, blant annet posisjonsstyring med informasjon fra CT og PET-bilder. I fremtiden håper vi å kunne kombinere ulike typer bildeinformasjon for å bedre kreftdiagnostikken, sier Ervik.

Som en del av doktorgradsarbeidet forsker de også på ny ultralydteknologi som måler stivheten av lymfeknuter i lungene. Da kan de lettere finne ut om kreften har spredt seg eller ikke, og til og med hvike deler av lymfeknuten den har spredt seg til.

– I dag må vi ta vevsprøve fra forskjellige deler av lymfeknuten for å se det, og får vite først flere dager etter om prøven var god nok. Med den nye typen ultralydbilder vil vi se nøyaktig hvor legen bør ta prøver fra for å oppnå best resultat, sier Ervik.

Banebrytende

Forskningen anses som banebrytende. Et slikt verktøy vil kunne gjøre opplæringen av leger raskere og enklere. Både hos erfarne og ikke erfarne leger vil dette kunne sikre rett prøvetakning fra rett sted. Utstyret er enkelt å kombinere med dagens utstyr slik at kostnaden ikke vil være stor. Det betyr at det kan være  tilgjengelig på mindre sykehus og hvor tilgangen til ekspertkompetanse er mindre.

Det finnes lite sammenlignbar forskning på bruk av kunstig intelligens ved ultralydbronkoskopi.

– Kan den samme teknologien brukes som utgangspunkt til å se etter spredning av kreft i andre undersøkelser, eller ved andre krefttyper?

– Det er generelt stor interesse for kunstig intelligens i kreftforskning, kanskje særlig innen automatisk tolkning av medisinske bilder og store pasientdata, sier Ervik.

Forskningsstipend

Doktorgradsarbeidet til Ervik har tittelen Morgendagens ultralyd: påvisning av mediastinal lymfeknutespredning ved lungekreft. Prosjektet startet i 2020, like før pandemien brøt ut.  

I tillegg til den internasjonale prisen, fikk prosjektet også forskningsstipend fra Olympus under høstmøtet til Norsk forening for lungemedisin i 2022.

– Planen er at jeg skal være ferdig med doktorgraden i 2026, sier Ervik.

– Fint at det blir lagt merke til

Å bli tildelt pris og oppleve internasjonal anerkjennelse for arbeidet, opplevde Ervik som veldig positivt.

– Det er fint å få oppmerksomhet for arbeidet og at det er en interesse for det. Særlig positivt var det at leger som arbeider med lungekreft så nytten av teknologien vi har utviklet her i Midt–Norge. At de opplevde forskningsverktøyet vårt som noe som kan hjelpe dem i hverdagen, gi bedre pasientundersøkelser og mer presis diagnostikk av lungekreft, sier Ervik.