Glykemisk kontroll blant barn og unge i Norge

Formålet med denne norske observasjonsstudien publisert i Diabetes Care, var å undersøke insidensen av akutte komplikasjoner og bruken av diabetesteknologi i perioden fra 2013 til 2022 blant barn og unge i Norge¹.

Norge har en av verdens høyeste insidensrater av type 1-diabetes, med 49,1 per 100.000 personår i aldersgruppen 0 til 14 år². I Norge ble det i 2017, etter inspirasjon fra Sverige, startet opp et nasjonalt prosjekt med mål å bedre kvaliteten på arbeidet til pediatriske diabetesteam. 

I 2018 anbefalte nye internasjonale retningslinjer³ å senke behandlingsmålet for HbA1c fra 58 mmol/mol (7,5 prosent) til 53 mmol/mol (7,0 prosent) for å minske risikoen for langsiktige vaskulære komplikasjoner. I hvilken grad dette glykemiske målet er oppnådd, varierer betydelig mellom ulike land, og mange barn og unge med type 1-diabetes når det ikke^4-5.

Norske pediatriske avdelinger har det siste tiåret iverksatt flere tiltak for å forbedre diabetesomsorgen, som opplæring i karbohydrattelling for måltidsbolusberegninger fra diabetesdebut, økt bruk av diabetesteknologi og systematisk kvalitetsforbedringsarbeid. I 2022 ble det etablert et nasjonalt HbA1c-mål på ≤48 mmol/mol (6,5 prosent) for pediatrisk type 1-diabetes i Norge.

Denne langsiktige observasjonsstudien var basert på 27.214 årlige registreringer fra 6.775 barn i det norske diabetesregisteret for barn fra 2013 til 2022.

Gjennomsnittlig HbA1c gikk ned fra 8,2 prosent i 2013 til 7,2 prosent i 2021, og andelen ungdom som nådde HbA1c <7,0 prosent, økte fra 13 prosent i 2013 til 43 prosent i 2022. Insulinpumpebruken økte fra 65 prosent i 2013 til 91 prosent i 2022. Bruken av kontinuerlig glukoseovervåking (CGM) økte fra 34 prosent i 2016 til 97 prosent i 2022. Insulinpumpe, CGM og karbohydrattelling var assosiert med lavere HbA1c og høyere oppnåelse av glykemiske mål. Jenter hadde høyere gjennomsnittlig HbA1c enn gutter. Gjennomsnittlige HbA1c-nivåer var lavere i klinikker som deltok i kvalitetsforbedringsprosjektet i de påfølgende 4 årene etter oppstart av prosjektet.

Oppsummert: Diabetesteknologi, karbohydrattelling og systematisk kvalitetsforbedring i pediatriske avdelinger førte til forbedret glykemisk kontroll blant barn og unge i Norge.