Gutter og utenforskap

Gutter topper statistikken for selvmord, vold, kriminalitet og frafall i skolen.
I mediene leser vi om unge menn som havner utenfor samfunnet, om utenforskap og et liv som leves på nett.

Martha Antonette Solli dykket dypt inn i temaet gutter og utenforskap, i serien "Gutter mot verden" som ble en fire-episoders dokumentarserie på NRK.

Hun har møtt utallige gutter og unge menn for å forstå hva som skjer. Hvorfor faller mange gutter ut av storsamfunnet og søker tilhørighet andre steder? Hvem er det som har skylden for at flere gutter enn jenter topper en dyster statistikk?

Er det politikerne, skolen, «systemet», jentene – eller guttene selv?

I dette intervjuet forteller filmskaperen om hvilke tanker, erfaringer og kunnskap hun sitter igjen med etter lang tids arbeid med programserien.

Ensomhet

Dokumentarserien handler om unge menn som på hver sin måte står på utsida.

- I mange av tilfellene handler det om ulike former for ensomhet, sier hun.

Blant annet møter vi politistudenten Kim. Han er 28 år, ukyssa og har aldri hatt en kjæreste. Han leter etter en mulig kjæreste på Tinder, men jakten har så langt ikke gitt resultater. Det kan nok innimellom føles håpløst og ensomt.

- Å være 28 år, ukyssa og aldri vært i et forhold kan virke unormalt og for noen ekstremt, men sannheten er at det gjelder veldig mange, sier Solli.

Gullbillett til et godt liv

Hva legger Solli selv i begrepet gutter og utenforskap?

- Jeg tenker det handler om å stå på utsida av samfunnet. Enten alene eller sammen med ei gruppe. Så kan man jo stille seg spørsmål om det er en selv som har valgt å anse seg som utenfor, eller om det er samfunnet som har gjort det.

- Når vi snakker om utenforskapet blant unge menn, er det viktig å ikke definere det som noe helhetlig. Alle har forskjellige liv og utgangspunkt.

Likevel fant Solli og hennes kolleger noen fellesnevnere under arbeidet med prosjektet - noen klare linjer.

En av disse likhetstrekkene er altså ensomhet.

Et annet likhetstrekk hos flere vi snakket med, var å oppleve og ikke mestre det Solli kaller «prosjekt mann 2022».

Det å ikke mestre dette, erfarte vi at for mange også oppleves som en form for utenforskap.

- Mange gutter opplever at de vokser opp i et samfunn der de blir fortalt at de har alle muligheter som ung gutt. Du kan bli hva du vil, du har gullbilletten. Og hvis du ikke får til dette, er det din egen feil, sier Solli.

- Og hva er det guttene skal få til?

- De skal få til å ha kjæreste, ha masse venner, en god jobb, tjene mye penger, se bra ut og ha det bra. Og hvis du ikke får til det, er det ingen andre sin skyld enn din egen. For du har jo alle muligheter.

Hun gir dette eksempelet:
La oss se for oss en 17-åring som er dårlig på skolen, lei av alle fag. De praktiske fagene han var god i, har han ikke lenger. Kanskje klarer han å karre seg gjennom skolen, men karakteren er dårlige og da blir studiemulighetene det også. Fra samfunnet får han denne beskjeden: nå er det på tide at dere gutter stiller dere bakerst i køen.

- Dette vet vi at mange får høre og kjenne på: Nå er det jentene sin tur til å komme fram, sier Solli.

Men finnes det en kø?

- Det gjør det kanskje ikke, men mange opplever faktisk at det er en kø i samfunnet. Man får beskjed om at «din tid først i rekka har vart lenge nok», og at det nå er noen andre sin tur til å komme fremst. Samtidig som man få beskjed om dette, sitter mange med en følelse av å være helt nederst på rangstigen.

Dermed tror Solli det oppleves som et dobbelt fall.

- Mange sitter med en følelse av at samfunnet har en forventning om at du skal få til alt, og du har også en følelse selv av at alt ligger til rette for deg. Så ender det kanskje med at du ikke får til det du hadde tenkt, eller det du tror samfunnet har forventet av deg. Det er ikke vanskelig å tenke at dette kan oppleves som en dobbel skuffelse, sier hun.

Topper kjipe lister

Hvor mange gutter og menn som står på siden av samfunnet, som faller utenfor, er det ingen gode tall på. Utenforskap kan være så mye.

Men vi vet at det er gutter som topper statistikken som handler om å droppe ut fra skolen, selvmord, og vold.

- Det er ingen tvil om at det er guttene som topper mange av de kjipe listene. Det er skummelt, trist og bekymringsfullt at det er så mange som har en følelse av at det ikke er plass til seg og en opplevelse av det er en kø, sier Solli.

Hun forteller at hun selv ble interessert i temaet etter lange diskusjoner med en kompis i vennegjengen.

Hun opplevde at han begynte å stille spørsmål ved ting de før ikke hadde diskutert: Hvilke medier er det vi stoler på, er det sant det regjeringen sier, er historien riktig skrevet?

- Det endte i fastkjørte diskusjoner. Det var også mye skriving i mediene om sinte, unge menn, og jeg ønsket å vite hva dette skyldes, sier hun.

Som journalist i NRK, begynte hun med innsiktsarbeid og intervjuet veldig mange unge menn mellom 18 og 25 år. Lange personlige intervju med gutter og menn hun fant via nettet og videregående skoler.

Hun spurte om alt: hvilken hverdag de har, hva de liker å gjøre, hva ser de på tv, hvordan vennegjengen er.

Litt overraskende fant Solli og kollegene hennes noe felles for guttene de snakket med: Alle har en kompis de synes det er vanskelig å forholde seg til. Som mener og sier feil ting og som er for drøy. Og reaksjonene på dette er at de vil skyve denne vennen unna, det var vanskelig å ha han i livet sitt og de ønsker ikke å bli sammenlignet med han.

- Vi begynte deretter å intervjue de guttene folk syntes det er vanskelig å være sammen med. Og derfra ser verden helt annerledes ut, sier Solli.
Dette er gutter og menn som sitter med en følelse av aldri å få fullføre setningen sin. Hvis de stiller et kritisk spørsmål, blir de satt i bås.

- Mange forteller om et trangt ytringsrom, hvor det er en følelse av at det ikke er rom for spøk eller kritiske spørsmål, og hvor man alltid blir tolka i verste mening, sier Solli.

Typiske eksempler er: hvis du sier noe kritisk om feminisme, er du antifeminist. Ikke bare i den skoletimen, men for alltid. Det henger ved deg. Dette – i tillegg til opplevelsen av å bli skyvd ut av vennegjengene - gir mange en følelse av at det ikke er rom for dem.

- Vi vet jo hvor viktig det er å ha venner og å være inkludert. Hvordan ser da deres verden ut, om man ikke har noen? Vi visste vi måtte på nett for å finne noen av dem dette gjaldt – de mange ofte definerer som «sinte, unge, ensomme menn».

Men hun ble advart og folk i bransjen sa: Dere kommer aldri til å få kontakt med de sinte, unge mennene på nett. De som hater damer og hater verden. - Men det viste seg at dette bildet av gutta på nett som «en utilgjengelig, samstemt gjeng» ikke stemte. Til tross for advarslene, så erfarte vi nemlig raskt at mange faktisk ville snakke med oss - og historiene og meningene de fortalte var også ekstremt forskjellige. En interessant felles opplevelse blant informantene var: alle snakker om oss, men ingen snakker med oss.

Vanskelig mannsrolle

Solli mener hun har lært mye av å komme på innsiden, og har spurt seg selv: Hva skjer om vi som storsamfunn skal omtale guttene som et problem?

- Jeg tror vi er for kjappe til å sette unge menn i bås – de som ikke passer helt inn i den rammen vi har satt, sier hun.

- Hvor starter det at man begynner å føle seg utenfor?

- Det er veldig forskjellig, men mange peker på skolesystemet. Mange av de vi snakket med har en opplevelse av at skolen ikke er laget for dem. De er urokråka som ikke passer inn.

Andre igjen opplever at mannsrollen er vanskelig. Hva betyr det å være mann?

- Akkurat som kvinnerollen, så er mannsrollen i stor endring. På grunn av likestillingen er ikke rollene så tydelige som de var før. Gutter kan se opp til faren sin, men den mannsrollen han lever i, passer kanskje ikke i den mannsrollen denne tenåringsgutten opplever.

- Hva betyr det for samfunnet at så mange gutter faller utenfor?

- For de det gjelder, tenker jeg at dette er ekstremt kritisk – på personnivå. Men jeg synes også det er viktig å peke på tapet dette er for storsamfunnet. Et økende utenforskap som dette betyr at det er mye bra folk der ute som det ikke er en arena for. Et stort potensial som ikke blir utnytta. Det er mye vi går glipp av når noen gutter ikke er med, når vi stempler dem og ikke inkluderer dem. Ved å stemple kan vi risikere at mange blir i den rollen de blir stempla inn i. Vi må ta gutta på alvor – høre hva de har å si, uten at vi avbryter dem, sier Solli.