Har funnet årsaken til muskelsvinn ved kreft

National Institutes of Health¹ har på sine nettsider omtalt disse funnene, som opprinnelig er publisert i Journal of Clinical Investigation i oktober 2013².

Forskerne fant blant annet at faktorer som frigis fra svulstene kan blokkere musklenes evne til reparasjon. Dette kan være med på å forklare hvorfor de som har kreft, ofte mister muskelmasse. I tillegg kan det antyde nye muligheter for behandling av tilstanden. Norske forskere ser også med interesse på disse funnene:

- Dette er en av de første studiene som på en omfattende måte kartlegger hva som skjer når kreftcellene løper løpsk i kroppen. Det er ganske uvanlig å se at lamininstrukturen rundt muskelcellene blir så ødelagt. Hvis denne prosessen når så langt kan dette også ha betydning ved gjenopptrening etter kreft, sier Tormod S. Nilsen. Han er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, og er en del av et team som i samarbeid med forskere ved Oslo Universitetssykehus, ser på hvordan trening under og etter kreftbehandling påvirker blant annet muskulatur.

Kan føre til livreddende behandling

Muskelsvinn ved kreft - tap av kroppsvekt, fett og muskler som øker utover i sykdomsforløpet, er årsaken til 20-30 prosent av kreftdød. Å vite hvordan en kreftsvulst forårsaker muskelsvinn, kan dermed føre frem til livreddende behandling.

Ved muskeltap regenereres muskelmassen vanligvis fra en samling med stamceller. Disse cellene holder seg på et umodent stadium helt til en muskelskade eller andre faktorer gjør at de aktiveres. Disse smelter sammen med resten av muskelfibrene for å øke muskelmassen. Skader i denne prosessen er forbundet med ulike muskelsvinnsykdommer.

Stoppet stamcellene

I dyreforsøk fant forskerne at kreftindusert muskeltap (kakeksi) var forbundet med muskelskader og aktivering av stamceller i nærheten. Disse stamcellene ble stanset i sin utvikling i en delvis differensiert tilstand, og de klarte dermed ikke å smelte sammen med de andre muskelfibrene.

Ettersom stamcellene ikke klarte å bli omdannet til muskelceller, fikk ikke musene erstattet ødelagte muskelfibre.

Da forskerne fjernet stamcellene som ble stanset i omdannelsesprosessen fra omgivelsene til svulsten, og plasserte de i en kreftfri dyrkningsmedium, klarte stamcellene å fullføre omdannelsen til muskelceller.

Når svulsten ble fjernet fra musene, klarte muskelstamcellene å fullføre hele prosessen, og musene gjenvant muskelmasse. Til sammen tyder dette på at det er faktorer utskilt fra kreftcellene som hemmer funksjonen til de muskulære stamcellene og påfører muskelcellene skade.

Forstyrret blokkeringen

Da forskerne fortsatte å undersøke årsaken til at stamcellene ble hindret, fant de at overuttrykk av Pax7, som regulerer differensieringen av muskelstamceller, hemmer denne prosessen hos mus med sterk avmagring, muskelsvinn - noe som er betegnende for den siste livsfasen hos en person med kreft. Videre eksperimenter viste at Pax7 overuttrykk er kontrollert av NF-kB, en faktor som er kjent for å regulere dannelsen av (skjelett)muskulatur.

Da mus med kreftsvulster fikk en behandling som normaliserte produksjonen av Pax7, viste musene en merkbar økning i muskelmasse. Ved å redusere mengden NF-kB, ble mus med kreftsvulster forskånet for muskelatrofi.

- Denne virker i de fleste celler, og fører til ”celle overlevelse”. I kreftceller er NF-kB kraftig oppregulert, og er kanskje ”ansvarlig” for at kreftceller som ellers ville ha blitt brutt ned får fortsette celledelingen. I denne studien kan derfor NF-kB frigjort fra kreftcellene virke på satellittcellene (gjennom sirkulasjonen) slik at de overuttrykker pax7, som igjen hindrer differensiering av disse, sier Nilsen.

Forfatterne mener at ved å identifisere stoffer som kan overvinne blokkeringen og tillate muskelstamcellene å utvikle seg, kan det være mulig å gjenskape muskelmasse og styrke livskvaliteten til pasienter med kakeksi.

- Vet ikke når i forløpet det starter

- Kakeksi er noe som oppstår først og fremst ved langtkommen kreftsykdom, men vi vet veldig lite om årsaken til det. Vi vet heller ikke når i forløpet dette starter. Tapet av muskler og fett forverres ved økende alvorlighetsgrad av sykdommen. Vi ser en viss grad av det i de fleste kreftsykdommer, sier Asta Bye, som er forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved avdeling for lindrende behandling ved kreftavdelingen på Ullevaal Universitetssykehus.

- Det hadde vært interessant å sett om musene i studien ble inaktive, eller om de holdt seg aktive. Det som er viktig, er at tilstanden ble reversert etter at svulsten ble fjernet. Hos mennesker behandler vi kreft med kirurgi og omfattende behandling. For de som trener, vil nok treningseffekten bli noe redusert, men dette er kanskje ikke så relevant, i og med at det ikke er en gruppe som vil være i stand til tung styrketrening. For de som allerede er aktive, er dette en fordel. En trent muskel tåler påkjenning og skade bedre enn en som er utrent, sier Skogstad Nilsen.

Han tror ikke lavdosert trening, som å gå turer eller lignende, vil kunne skade musklene ytterligere ved kreftsykdom.

- Det vil ikke beskytte musklene, men de kan bedre ivaretas. Kanskje vil styrketrening beskytte bedre enn en gåtur, men det vet vi ikke nok om enda. Vi trenger mer forskning på dette, sier Skogstad Nilsen.

Han får ofte spørsmål om når du kan begynne å trene etter kreftsykdom, og svaret er klart:

- Du trenger ikke vente til du blir syk. Jo bedre trent du er før behandling, jo bedre kan det gå, sier Skogstad Nilsen.