Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Har transkvinner fordeler i idretten?

NHI.no

--&gt; https://bjsm.bmj.com/content/55/15/865

Harper J, O`Donnell E, Khorashad BS, McDermott H, Witcomb GL. How does hormone transition in transgender women change body composition, muscle strength and haemoglobin? Systematic review with a focus on the implications for sport participation. BJSM 2021; 55: 865-872. 

Dette ifølge en systematisk gjennomgang som ble publisert i British Journal of Sports Medicine i juli 2021

24 studier ble inkludert i analysen. Transkvinner som fikk kjønnsbekreftende hormonbehandling (langtids testosteronhemmende medisinering), opplevde betydelig nedgang i alle parametere som ble målt, med ulike tidsløp.

Etter fire måneder med hormonterapi hadde transkvinner 

(Hgb, den oksygenbærende delen i de røde blodcellene) og hematokrit (Htc, andel røde blodceller)-nivå som var likt det biologisk fødte kvinner har.

Etter ett år med hormonterapi var det reduksjon i styrke og muskelmasse. Effekten av hormonterapi som varte mer enn tre år er uklar på grunn av mangel på data. Til tross for det vedblir verdier for styrke og muskelmasse høyere hos transkvinner enn hos biologisk fødte kvinner, selv etter tre års hormonbehandling.

I introduksjonen skriver forfatterne at det er en utfordring i idrettsverdenen å finne ut hvordan man skal inkludere transpersoner i idrettskonkurranser.

Endringer etter hormonbehandling

På nåværende tidspunkt kreves det at transkjønnede og idrettsutøvere med avvikende kjønnsutvikling har testosteronnivå under et visst nivå (5 nanomol per liter) for å delta i kvinneklasser. Dette har blitt kritisert. Det gjelder også tidligere testosteronbaserte reguleringer.

Det er flere ytelsesrelaterte forskjeller mellom mannlige og kvinnelige idrettsutøvere. Det er mindre klart hvilke ytelsesrelaterte forskjeller som finnes mellom biologisk fødte kvinner og transkvinner som har gjennomgått kjønnsbekreftende hormonbehandling.

Hittil har det ikke blitt utført studier som har sett på endringer i ytelse hos transkjønnede idrettsutøvere etter hormonbehandling.

Krav til testosteronnivå

Studier hos transkvinner som ikke er idrettsutøvere, og som har gjennomgått hormonbehandling, viser endringer i blant annet styrke, muskelmasse, hemoglobin (Hgb) og hematokrit (Htc). Dette er parametere som er relevante for ytelse i idrett. Hgb og Htc har betydning for utholdenhet. I idrett som krever fart og styrke, er muskelstyrke og muskelmasse viktig.

For å forstå hvordan muskulaturen oppfører seg, er det viktig å kjenne til fenomenet "myonuclei". Dette er tette ansamlinger av mange muskelceller som sammen fungerer som én kjempecelle. Når musklene vokser og blir sterkere, dannes det nye myonuclei fra stamceller som bidrar til samordningen og den økte styrken i muskelfibrene. De senere årene er det vist at myonuclei blir værende i muskulaturen selv om den brukes mindre enn før, for eksempel som følge av en lammelse eller at man slutter å trene. Myonuclei kan reaktiveres og de har en hukommelsesfunksjon.

Hos biologisk fødte menn vil økning i testosteronnivå i puberteten fremme muskelstyrke og øke muskelmassen. En kjent hypotese er at muskler har et langtidsminne som tillater at de gjør oppgaver de har gjort mange ganger før. Det faktum at myonuclei ikke forsvinner fra muskulaturen, tror man spiller en viktig rolle i så måte. Andel myonuclei øker ved trening og med bruk av anabole steroider. Å kutte ned på treningen reduserer ikke antall myonuclei. En hypotese er derfor at det å kutte ut steroider ikke fører til en reduksjon av myonuclei.

Det er derfor mulig at styrkefordeler som oppnås med mye testosteron, ikke nødvendigvis reverseres ved undertrykkelse av testosteronproduksjonen.

Ikke sikkert at styrkefordeler reduseres

Selv om det er kjent at testosteronnivå reduseres markant hos transkvinner som er under testosteronhemmende behandling, er det ikke klart hva slags effekt hormonendringen har på fysiologi og tidsløpet disse endringene oppstår i.

Ifølge analysen førte ett år med hormonbehandling til styrketap som varierte fra ubetydelig til syv prosent. Hormonbehandling førte til en reduksjon i ren muskelmasse som varierte fra 0,8 prosent til 5.4 prosent. Hormonbehandling i ytterligere 12-24 måneder medførte ikke nødvendigvis ytterligere reduksjon.

Biologisk fødte kvinner har 31 prosent mindre muskelmasse, 36 prosent mindre gripestyrke og 35 prosent mindre styrke i framsiden av låret (lårspark) enn biologisk fødte menn. Disse funnene antyder at transkvinner sannsynligvis beholder en styrkefordel. Det er uvisst om hormonbehandling av lenger varighet enn tre år vil føre til ytterligere styrkereduksjon.

Endringer i blodcellene skjedde raskere enn endringene i styrke og muskler. Etter 3-4 måneder matchet Htc og Hgb nivåene de man fant hos biologisk fødte kvinner.

Effekten av lenger varighet er uviss

Forfatterne påpeker at samleanalysen har flere mulige begrensninger. En av dem er at det foreløpig er få studier som har sett på transkjønnede idrettsutøvere.

Funnene kan bidra til å forme fremtidige studier. Forfatterne poengterer at rekkevidden av fysiske parametere som er viktig for suksess, varierer betydelig i ulike idretter, og den fysiologiske effekten av hormonbehandling varierer over tid. Fremtidig forskning på dette bør derfor være mer spesifikk, sier de.

Det er behov for mer forskning for å utvikle evidensbaserte retningslinjer for transkjønnede utøvere i idretten.

Behov for mer forskning