Hjerteinfarkt: Derfor snudde den dystre statistikken

- Under krigen skjedde det noe veldig interessant i hjerteinfarktets historie, sier Kaare Harald Bønaa. Han er hjertemedisin-overlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU i Trondheim. Han er også faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister.

Hva dette interessante er, skal vi komme tilbake til.

Det som også er interessant er hva som skjer med kurven som viser hvor mange som dør av hjerteinfarkt i tiden etter 2. verdenskrig: For først går den oppover, og oppover. Og så går det nedover, og enda mer nedover.

Utviklingen av dødeligheten av hjerteinfarkt har sunket med 90 prosent blant menn og 85 prosent blant kvinner siden 70-tallet. Det er en drastisk nedgang. (referanse).

Hva er det egentlig som har skjedd?

Magre og fete år

Et hjerteinfarkt rammer hardt og brutalt - om det var i tiden etter 2.verdenskrig eller om det er i dag.

I dette intervjuet forteller Bønaa hvordan den dystre hjerte-trenden har snudd, og som også har ført til at levealderen i Norge har økt betraktelig de siste 50 årene.

Vi må til årene under og etter 2. verdenskrig. For under krigen skjedde det som nevnt noe interessant:

- Da var det et betydelig fall i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Det er flere teorier om hvorfor dette skjedde: Folk spiste mindre mettet fett, de ble slankere, det var vanskeligere å få tilgang til røyk, forteller Bønaa.

Tilgangen på mat var mindre. Energiinntaket gikk ned.

Og det gjorde også antall hjerteinfarkt.

Men så tok krigen slutt. Og i takt med fredsgleden og økt velstand i etterkrigsårene økte dødeligheten av hjerteinfarkt dramatisk. Med minne om de magre årene under krigen, ble sikringskost et sentralt begrep.

- Folk ble oppfordret til å spise feit mat. Marshallhjelpen fra USA bestod blant annet av billige sigaretter. Kombinasjonen av fet mat og billige sigaretter bidro til eksplosjonen av hjerteinfarkt etter 2. verdenskrig, forteller Bønaa.

Dette toppet seg på 1970-tallet, deretter begynte det å falle

Mindre røyking

- Hvorfor er toppen på 70-tallet?

- Da begynte vi å få mer oversikt over risikofaktorene for hjerteinfarkt, forteller Bønaa.

På 60-tallet røykte 60-70 prosent av norske menn. Fra 70-tallet ble det gradvis færre.

- I Norge var røyking en veldig viktig risikofaktor for hjerteinfarkt, men den aller viktigste forutsetningen for å få hjerteinfarkt er høyt kolesterol i blodet. Røykingen spiller på lag og gjør kolesterol farligere, forteller han.

På 70 og 80-tallet ble det gjort tiltak slik at næringsmidler fikk lavere fettinnhold. Røykeloven som forbød røyking på offentlig sted på slutten av 90-tallet, har vært kjempeviktig for hjertehelsa i befolkningen, ifølge Bønaa.

Vanlig med sengeleie

Og mens kunnskapen om risikofaktorer økte, så endret også behandlingen av hjerteinfarkt.

Men ennå på 60-tallet, var det ingen spesiell behandling i verktøykassen for de som ble rammet.

- Man foreskrev sengeleie på sykehus - som var noe av det verste man kunne gjøre. Da ble man liggende i ro, og pasienten kunne få blodpropp som gikk til lungene.

- Tanken var at man skulle hvile og at aktivitet var skadelig for hjertet. Dette var behandlingen for mange sykdommer på den tiden, forteller Bønaa.

Men så kom altså medisinsk behandling: Både forebyggende behandling - tiltak for å forhindre hjerteinfarkt - og behandling som man iverksetter etter at man har fått et infarkt.

I 1994 ble det publisert en stor studie som viste at statiner hjelper mot høyt kolesterol, og fra 2000-tallet ble kolesterolmedisiner (statiner) tatt i bruk for alvor.

En annen viktig risikofaktor for hjerteinfarkt er høyt blodtrykk. Også der har det skjedd en stor endring befolkningen i Norge: Blodtrykket har gått ned.

- Kanskje fordi kosten inneholder mindre salt. Vi har kjøleskap og vi slipper å salte maten så mye. Blodtrykksbehandling kom på slutten av 60-tallet - da var man klar over at høyt blodtrykk hang sammen med hjerteinfarkt, forklarer Bønaa.

Utblokking av trange hjerteårer og innsetting av stent ble tatt i bruk i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. En stent er en metallarmering som skal hindre at den blokkede blodåren raskt tettes igjen.

- Hva har betydd mest: Forebygging eller behandling?

- Mye data tyder på at forebygging har betydd tre fjerdedeler og behandling en fjerdedel når det gjelder å forebygge død av hjerteinfarkt, sier Bønaa, og trekker fram røyking:

- Tiltak på befolkningsnivå som røykeforbud har vært kjempeviktig. Det flytter hele risikofordelingen i befolkningen, og har større effekt enn tiltak overfor enkeltindivid.

Mindre store infarkt

På 60-tallet døde opp mot 25 prosent av de som ble innlagt på sykehus med hjerteinfarkt. I dag er tallet 3-4 prosent. Blant yngre er det nesten ingen som dør.

Det begynte å snu langsomt på 70-tallet, men rundt 90-tallet akselerer kurven. De siste 10-15 årene er det få som dør av hjerteinfarkt.

- Det skyldes også at hjerteinfarktene er mindre alvorlige enn det de var før. Årsaken til dette vet man ikke helt, men det henger trolig sammen med risikofaktornivåene i befolkingen det også. At kolesterolnivåer har gått så ned, har gjort at man får mindre av de store hjerteinfarktene som tar livet av folk, sier professoren.

Et hjerteinfarkt skyldes at en av kransårene (koronararteriene) til hjertet går tett. Å åpne årene har revolusjonert hjerteinfarktbehandlingen, ifølge Bønaa.

- Det ene behandlingen er trombolyse, et medikament som bryter ned blodproppen og som gis i blodet - gjerne i ambulansen før pasienten er kommet på sykehus. Dette er effektiv behandling, særlig hvis det gis tidlig rett etter at pasienten har fått symptomene. Det andre er mekanisk utblokking, som gjøres på spesialsykehus. Altså at man åpner åren og fører inn en stent.

Likevel: Disse viktige tiltakene har ikke hatt den store effekten på dødelighet som mange tror, ifølge Bønaa. Det er mange andre ting som er viktigere for denne risikoen.

- Dette kan være høy alder, om hjertet har skader før hjerteinfarktet inntreffer, om personen har hatt hjerteinfarkt tidligere og om du har andre sykdommer i tillegg som diabetes eller kols. Dette er forhold som kan være vel så viktig som å sette inn en stent, sier han.

Bønaa understreker at mange pasienter med hjerteinfarkt kan bli plaget av angina, og at stenten har god effekt på dette.

Epidemi som er over

Ser vi oss tilbake, kan man si at Norge har hatt en epidemi av hjerteinfarkt. Det har rammet mange, menn i sin beste alder med barn og familie. Og også mange kvinner.

Bønaa tror at hjerteinfarkt nesten helt kan utryddes – i prinsippet.

Dette til tross for en annen epidemi – overvekt og fedme.

Bønaa mener at moderat overvekt ikke er en stå stor risikofaktor for hjerteinfarkt som mange vi ha det til. Det er først og fremst alvorlig fedme som gir økt risiko for hjerteinfarkt.

- Nedgangen i dødelighet og forekomst av hjerteinfarkt skjer jo i et samfunn der vekta går opp, sier han.

Nå holder professoren og kolleger på med en stor studie som ser på effekten av fysisk aktivitet ved hjerteinfarkt.

- Alle tror fysisk aktivitet er viktig for å forebygge hjerteinfarkt, men den vitenskapelige dokumentasjon på dette er svak, sier han.

Nå gjør forskerne en stor randomisert studie med 10 000 pasienter som har hatt hjerteinfarkt tidligere. Hypotesen er at trening med moderat intensitet, slik at man blir tung i pusten, vil redusere risikoen for et nytt hjerteinfarkt med minst 20 prosent.

Funnene de får, kan være aktuell i all type forebygging av hjertehelse.

Så vil tiden vise, om antall dødelige hjerteinfarkt kan krype ned mot null.