Hva er sykehusbakterier?

- Sykehusbakterie er egentlig et begrep som eksisterer på folkemunne, sier Gunnveig Grødeland, professor innen vaksineutvikling og immunologi ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Hun forklarer hvorfor begrepet lever og brukes slik det gjør:

- Vi har alle bakterier på hud og andre steder. Mange av disse bakteriene er ufarlige, men hvis vi enten får åpne sår eller blir immunsvekket, vil bakteriene kunne klare å forårsake skade ved å trenge inn i kroppen. Det er fordi kroppen ikke lenger klarer å holde dem i sjakk. Dette blir spesielt et problem hvis bakteriene er blitt resistente, sier hun.

(Bakterier kan utvikle nye egenskaper slik at blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsikta effekten.)

- At enkelte av oss har denne type bakterier, utgjør ikke et problem så lenge man er frisk. Men hvis noen som blir eller er syke, blir smittet, er det verre, sier Grødeland.

På et sykehus er det mange mennesker som er ekstra utsatt for bakterier. Og derfor finnes altså begrepet sykehusbakterier. 

Mange disponerte mennesker

- Er det noe med sykehusmiljøet som gjør at disse bakteriene trives der?

- Nei. Ikke i seg selv. Men på sykehus er det en opphopning av personer som er disponerte for å bli syke. Disse menneskene er gjerne ikke i stand til å kontrollere infeksjonen siden de har en immunsvikt eller et sår der bakterien får lett tilgang, forklarer Grødeland.

Det samme kan skje andre steder - i barnehagen, på skolen eller hvor som helst, men på sykehuset er det altså typisk flere personer med et svekket immunsystem til stede.

- Hva skal man gjøre for å forhindre smitte?

- Det er å holde god hygiene, og spesielt når du er frisk og er på besøk på sykehus. Hvis man vet at man har en slik resistent bakterie, må man ta spesielle forholdsregler: Holde seg unna de som er sårbare eller bruke beskyttelsesutstyr, sier hun.

De resistente bakteriene er altså ikke farlige for alle.

- De er i utgangspunktet ikke farlige for friske personer som har et fungerende immunsystem. Det er først når bakteriene kommer seg til et sted de ikke burde være, som inn i et sår eller hos personer som har redusert immunitet, at det egentlig blir et problem, sier Grødeland.

Godt stilt i Norge

- Er du på et sykehus og har et åpent sår og blir smittet - rammer bakteriene likt uansett helse og alder?

- Nei, jo mer svekket du er, jo mer sannsynlig er det at det blir et problem. Dette er noe sykehusene er veldig oppmerksomme på. Alt utstyr blir sterilisert etter alle kunstens regler.

Men igjen: På et sykehus er det mange mennesker med svekket immunforsvar.

- Hva er de mest kjente sykehusbakteriene som har gjort skade på norske sykehus?

- Norge er ganske heldig stilt, men man snakker oftest om Staphylococcus aureus-infeksjoner.

Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. Staphylococcus aureus, gule stafylokokker, er en av hovedgruppene av stafylokokker. 

- I Norge har vi færre av de resistente bakteriene sammenlignet med de fleste andre land. Men det er en økning i Norge også av de resistente bakteriene. Foreløpig er et det lite problem, sier Grødeland.

I mange land utgjør infeksjoner med resistente bakterier 30-60 prosent av alle Staphylococcus aureus-infeksjoner. I Norge er forekomsten fortsatt lav, vanligvis under 1 prosent.

Dra hjem til Norge?

Grødeland forteller at Italia er et av landene med mye resistente bakterier. Dette på tross av at hygienen på sykehusene i Italia også er god. Likevel er det god sjanse for å komme i kontakt med disse bakteriene hvis man skulle bli lagt inn på sykehus. 

- Bør du komme deg hjem til Norge om du er i Italia og egentlig trenger å være på sykehus?

- Det er lurt å komme seg hjem til Norge om man kan. På sykehuset er du ekstra disponert med åpne sår eller et svekket immunsystem, sier Grødeland.

- En bør være ekstra nøye med hygiene når man er ute og reiser, sier hun.

Et kollektivt ansvar

- Hvordan behandles de som blir syke av resistente bakterier?

- Bakteriene er resistente mot penicillin og meticillin, men det er andre antibiotika som vil være i stand til å behandle dette. Helt multiresistente bakterier er veldig sjelden i Norge.

Men det finnes.

Hun understreker at det er viktig at vi som samfunn har en holdning og strategi når det kommer til resistens og multiresistens.

Grødeland forteller at det brukes mye antibiotika i landbruket – som også bidrar til tilstedeværelsen av resistente bakterier. Å motvirke resistens handler om å se hele samfunnet: hvordan vi produserer maten vår, hvordan vi behandler dyrene våre og hvordan vi behandler sykdom hos mennesker.

- Alt henger sammen, og det er viktig å få kontroll og holde kontroll på tilstedeværelsen av disse resistente bakteriene. Det hjelper ikke hva én person gjør, vi må ha en struktur slik at vi som samfunn har regler for bruken hos dyr og mennesker. Det er et kollektivt problem, og det er viktig at Norge klarer å beholde kontrollen og ikke ender opp som Italia, sier hun og fortsetter:

- Vi må forske på strategier som handler om hvordan vi kan fortsette å unngå denne problematikken i Norge. For hvis multiresistente bakterier får begynne å spre seg, betyr det at vi er tilbake til middelalderen når det gjelder å behandle bakterielle infeksjoner - og det vil være en katastrofe, avslutter hun.