Hva gjør pasienten uten en fastlege?

Dette er en korrigert versjon av artikkelen som ble publisert 27.januar 2022.

Mangelen på fastleger i Norge er stor. Ferske tall fra HELFO viser at per 1. januar 2022 er det 144 888 personer som står på liste uten fast lege i Norge. Innbyggerne er fordelt på 231 lister.

Dette vil si at disse innbyggerne er tilknyttet en fastlegeliste der det for tiden ikke er tilsatt en fast lege.

Fastlegekrisen er en varslet krise og mange mener ordningen kan komme til å kollapse.
Høyt arbeidspress er en av grunnene til at mange fastleger slutter. Samtidig går rekrutteringen feil vei: flere yngre leger ønsker ikke å jobbe som fastlege.

En av konsekvensene er at det aldri før har vært så mange innbyggere i Norge uten fastlege. Men hva skal pasienter uten fastlege gjøre når de bli syke?

Assisterende fylkeslege Kristine Asmervik hos Statsforvalteren i Trøndelag sier fylkeslegen får telefoner fra fortvilte pasienter som ikke får legetime.

- Det er kommunen som har ansvar for å sikre vikar ved legemangel og langvarig fravær av fastlege, men det kan være lurt å kontakte kommunen eller det legekontoret de har fastlege ved for nærmere opplysning. Legekontor kan ha kollegial fraværsdekning inntil 8 uker ved kortvarig og ordinært fravær (som ferie eller etterutdannelse), sier Asmervik.

Hun forteller at noen legekontor har fellesliste og fellesansvar for listepasientene på legekontoret. Kommunene kan ha gjort særavtale med de andre legene om å ta fraværende leges pasienter. De ulike legekontor kan også ha ulike løsninger på å ivareta øyeblikkelig hjelp for egen liste som er forskriftsfesta eller samla liste på legekontoret som er en lokal løsning. Det gjøres forskjellig fra kommune til kommune og på de ulike legekontor. Det er også mulig for innbyggerne å bytte til fastlege i en annen kommune.

- Kommunen skal sørge for helsehjelp inkludert akutt helsehjelp til de som oppholder seg i kommunen enten via fastlegekontorene eller legevakt, noen kommuner har også daglegevakt. Pasientene uten fastlegetilgang blir ofte en kasteball mellom legevakta og legekontoret og dette kan være svært uheldig og energikrevende for pasientene

Må ha en plan

Det er kommunene som har ansvar for å sørge for legetjeneste til sine innbyggere.

Hvis man ikke er fornøyd med den bistanden som gis av kommunen, er det altså mulig å se etter ledig liste i en annen kommune eller bruke legevakta.

Men så enkelt er det selvfølgelig ikke:

- Kommunen må ha en plan for allmennlegetjenesten, dette er spesielt viktig når de ikke klarer å ha nok fastleger. Planen bør si noe om legebehov i kommunen på kort og lang sikt, rekruttering og stabilisering av allmennlegetjenesten. Men det hjelper jo ikke den pasienten som må ha en time nå, sier Asmervik.

Helse-og omsorgstjenesteloven sier at kommunen har plikt til å sørge for en allmennlegetjeneste til innbyggerne sine og helsehjelp til de som oppholder seg i kommunen.

Dette er pålagte oppgaver og det gjelder både fastlegetime og øyeblikkelig hjelp.

Plikt i loven

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp gjøres på forskjellige måter. Noen har en daglegevakt som er en del av legevakta, mens andre har daglegevakt på et legekontor. Legekontoret må ta imot øyeblikkelig hjelp.

- Men hva gjør jeg helt konkret om jeg blir akutt syk og ikke har fastlege?

- Hvis du mister fastlegen din – som enten slutter eller blir syk, kan det være at de gjenværende legene kan ta imot øyeblikkelig hjelp, sier Asmervik og presiserer:
- I henhold til fastlegeforskriften skal fastlegen prioritere personene på sin liste foran andre, med unntak av lovpålagte øyeblikkelig hjelp-henvendelser eller andre forpliktelser som er pålagt i medhold av lov, forskrift eller som er avtalt med kommunen.

- Hva om det ikke går?

- Da må må du forsøke daglegevakten/legevakten og eventuelt melde kommunen om problemet. Kommunen har et ansvar for å skaffe vikar på fastlegelisten ved langtidsfravær og der det ikke er fast lege knytta til legelisten. Det er kommunen som er ansvarlig for at det gis forsvarlige allmennlegetjenester til befolkningen til syvende og sist.

Asmervik sier at legevakta kan være eneste løsning i noen tilfeller - men som igjen kan gi ringvirkninger som for stor belastning på legevakta.

- Hva med private løsninger?

- Ja, det er en mulighet. Men dette koster penger for den enkelte og det skaper sosiale helseforskjeller.

Mange trenger fastlegen sin av andre grunner enn akutt sykdom. For eksempel for å fornye en resept eller for å få en attest.

- Kanskje er du langtidssykmeldt, står på arbeidsavklaringspenger og trenger attester for å fornye arbeidsavklaringspengene. Får du ikke det i tide, kan utbetalinger fra NAV stoppe. Vi får henvendelser om dette også, sier Asmervik.  

I fastlegeforskriften står det at kommunen skal sørge for at innbyggerne får nødvendig informasjon om fastlegeordningen – blant annet hvilke leger som har ledig på sin liste.

Vanskelig å bytte fastlege

Pasientombudet får et stort antall henvendelser som handler om at det er vanskelig å få time hos fastlegen. Henvendelsene handler også om at det tar lang tid å få time hos lege  og å få henvisning og prøvesvar.

- Vi får også ganske mange henvendelser om at folk ikke får byttet fastlege. I Bergen er det nå to år siden det var en ledig plass på fastlegelisten, sier Jannicke Bruvik. Hun er pasient- og brukerombud i Vestland, kontor Bergen og er også Nasjonalt koordinerende ombud.

- Muligheten som står i loven om at man kan skifte fastlegen flere ganger i året, den finnes ikke i praksis, sier hun.

Mange mennesker flytter i løpet av et år, ikke bare over kommunegrensene, men også over fylkesgrensene.

- Vi ser at når du flytter til et nytt sted, er det ikke sikkert du får en fastlege på det nye stedet. Det kan altså bli problematisk å bli fulgt opp helsemessig om man flytter, sier Bruvik.

- I praksis fører dette til en økt risiko for at folk bli sykere: Hvis det tar lang tid å få time om noe mistenkes å være galt, kan en potensiell farlig sykdom utvikle seg. Hvis man skal henvises til spesialisthelsetjenesten, kan det også ta lang tid.

Ugunstig med ulike leger

Bruvik forteller at pasient- og brukerombudet har mye kontakt med mennesker med flere sykdommer som trenger tett oppfølging og kontakt med fastlegen.

- Det er nettopp kommet en rapport som viser at de som har samme fastlege over tid, har mindre risiko for død enn de som stadig vekk bytter fastlege, sier hun.

Hun sier at selv om fastleger har plikt til å innrette sin virksomhet slik at de kan ta imot og vurdere alle henvendelser, uansett om det dreier seg om listepasienter eller ikke, vil gjerne konsekvensen blir at pasienten risikerer å komme til ulike leger hver gang. Dermed faller kontinuiteten bort. Og risikoen det medfører.

- Pasienter med en kronisk sykdom kan gjerne være vanskelig å vurdere. Man risikerer en utvikling av sykdommen uten at det blir oppdaget, siden det er forskjellige leger som undersøker pasienten hver gang, sier Bruvik.

- Noen står helt på utsida

- Hvilke pasienter er mest utsatt i denne krisen?

- Det er gjerne kronikeren, de med mange sykdommer, og de som flytter bosted. Men det er også mange barn som har sammensatte problemer der fastlegen bør være involvert. Fastlegen har mange oppgaver, og det er viktig at de er involvert i dette.
Bruvik sier at systemet er skjørt, siden det rett og slett er for få leger med tanke på behovet.

- Noen har ledig plass, men det hjelper ikke at det er to flinke fastleger i Hammerfest hvis man bor i Kristiansand. Noen ganger kan det være uproblematisk å oppsøke en fastlege i nabokommunen, men så er det jo ikke sikkert det er plass der heller. Enkelte innbyggere står utenfor alt og er helt uten fastlege og står heller ikke på en fastlegeliste.

- Hvordan kan dere hjelpe pasienter uten lege?

- Vi kan ikke hjelpe så mye. Vi gir råd, men kan ikke skaffe legehjelp. Kommunen har plikt til å skaffe legehjelp. Men de kan ikke alltid ordne en fastlege. Likevel: alle som er innbyggere i dette landet har rett til helsehjelp, sier Bruvik.