Hva skjer ved et migreneanfall?

Forskere forstår ikke fullt ut hva det er som skjer ved et migreneanfall. Det finnes en rekke ulike forklaringsmodeller, og det har variert opp gjennom årene hva man tror er sentrale mekanismer.

Lenge trodde man at migreneanfall var knyttet til blodårer. Man trodde at det var sammentrekninger av blodårer som skapte en stor blodgjennomstrømming som siden skapte aura, og tenkte at dette i verste fall kunne føre til slag.

– Men så begynte man å måle dette med avansert teknologi. Da fant man ut at det bare var delvis sant. Hodepinen kom før blodtilstrømningen i hjernen, sier Mattias Linde. Han er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved St. Olavs hospital, har behandlet over 10 000 pasienter med hodepine og skrevet over 100 vitenskapelige artikler – de fleste om migrene.

Nervene påvirker blodkar

Den neste forklaringsmodellen er at nervene styrer blodkarene, slik at blodkarene bare er en uskyldig tilskuer. Serotonin er et signalstoff som skilles ut av noen nerveceller i hjernen. Det ser ut til å påvirke blodårene.

– Vi tror fortsatt at sykdommen sitter i hjernen og at nervene sekundært slipper ut inflammatoriske proteiner som påvirker blodkar. Disse proteinene danner betennelser og utvider blodårene, sier Linde.

Det mest kjente proteinet er CGRP. Siden 1980-tallet har det vært kjent at dette stoffet frigis i hjernen ved migreneanfall. Det ble tidlig forsøkt å lage medisiner som blokkerer CGRP, men de første medisinene ga alvorlige bivirkninger. Nyere medisiner har antistoffer som stopper CGRP og som virker godt.

Overfølsomhet

En annen hypotese er nevrofysiologisk. Kanskje er det nervene i seg selv som ikke virker som de skal.

– Kanskje er det en overfølsomhet som ikke bare er der ved anfall, men hele tiden. Da er man mer ømfintlig for ulike ting som lys, lyd, lukter, berøring og emosjonelle følelser. Om personer som får migrene kjenner en parfymelukt eller hører en klokke som tikker, kan det bli irriterende og trekke masse energi fra hjernen. Da klarer ikke hjernen å stå imot, og de får et migreneanfall, sier Linde.

Han forklarer at personer uten migrene har såkalt habituering. De blir vant til for eksempel lyder og lukter. Dermed bruker de mindre energi på slikt. En person med migrene klarer ikke å la være å tenke på det.

Gener og miljø

Uansett hvilken forklaringsmodell man velger, så vet man at migrene er genetisk betinget. 

Dersom en av foreldrene dine har migrene, er det 50 prosent sjanse for at også du skal få denne tilstanden. Dersom begge foreldrene dine har det, øker risikoen til 75 prosent.

– Resten forklares av miljøfaktorer. I vårt forskningsmiljø har vi jobbet mye med å finne ut hva disse faktorene er. Vi tror at stress er en slik miljøfaktor. Vi så at andelen med migrene økte i en ti–års periode i Trøndelag. I samme periode foregikk det en omfattende digitalisering av skoleverket og arbeidsplasser, sier Linde.

Andre åpenbare årsaker er hodeskader. Men også hvor du bor kan spille en rolle.

– I en periode forsket jeg i Nepal. Der så vi at jo høyere over havet man kom, jo flere hadde migrene og jo alvorligere ble anfallene.

Mange undertyper

Mennesker som har migrene, kan være veldig forskjellige. Hos noen utløses migrene ved menstruasjon. Hos andre etter et glass med rødvin, etter avslapning eller ved stress.

Forskere har sett at migrene med aura følger et spredningsmønster av elektrisk aktivitet som beveger seg langsomt i en bølge i hjernen.

– Migrene er litt som å slå sammen ulike typer angst. Det er egentlig mange undertyper. Men det finnes allerede over 300 hodepinetyper. Vi har derfor valgt å holde migrene i en egen kategori, sier Linde.

Østrogen og migrene

Kvinner rammes oftere av migrene enn menn, og de blir dårligere enn menn når de har anfall. Dette kan være knyttet til hormoner, som østrogen. Noe forskning tyder på at sammentrekninger i blodårer starter når østrogennivået går opp eller ned. Andre studier antyder at lavere østrogennivå gjør nerver i ansiktet og hodet mer følsomt for smerter.

Migrene som knyttes til endringer i hormonnivå, oppstår ofte i perioden to dager før menstruasjonen starter til tre dager etter at den slutter. I den perioden av syklusen faller østrogenproduksjonen dramatisk. Man tror derfor at fallet kan trigge migrene.

– Mange tror at migreneanfall skyldes østrogen, men jeg tenker at det også kan skyldes andre ting. For eksempel X-kromosom eller progesteron, som også er et kjønnshormon, sier Linde.  

I en norsk avhandling om menstruell migrene (ikke definert som egen diagnose, men begrepet brukes i forskning) fant forfatteren at rundt 20 prosent av nordmenn med migrene hadde menstruell migrene.

– Da er det kanskje litt overdrevet at det har så stor påvirkning, sier Linde.

Han påpeker at alle pattedyr er mer smerteømfintlige ved menstruasjon. Men noen kvinner har ren menstruell migrene. Da tror man at det er mulig å bli kvitt migrenen. Så langt har man ikke lyktes med det.

– Da jeg begynte å jobbe med migrene i Sverige på 1990-tallet, var det ganske vanlig at kvinner fjernet livmoren for å blir kvitt migrenen. Uten at det hjalp. Det var fryktelig. Men i svangerskapet vet man at 65 prosent av kvinner som har migrene, blir bedre. Det er veldig positivt. Så gode resultater er det ingen medisin som har, sier Linde.

Men graviditet er ingen kur mot migrene. Etter fødselen går den smertelindrende effekten over. Og en til to uker etter fødselen kommer gjerne en topp med migreneanfall.

– Med andre ord virker det som det er noe med kvinnelige kjønnshormon som har betydning, men vi vet ikke hva. Noen tror også at østrogen kan bremse migreneanfallene, sier Linde.

Ny generasjon med kunnskap

Det er flere grunner til at det er viktig å forstå hva som forårsaker migrene.

– Det ene er å forklare at det er en fysisk sykdom. Det er ikke et stort problem i Norge lenger, men i Sverige er ikke disse pasientene velkomne på sykehusene. Det er veldig trist. De som rammes, er ofte kvinner midt i livet som har jobb og familie å ta seg av, sier Linde.

Nye modeller hjelper forskere med å studere den grunnleggende vitenskapen som er involvert i den biologiske rekken av endringer, genetiske komponenter og mekanismer som fører til migreneanfallet. Å forstå årsaken til migrene og hva som påvirker tilstanden, gir forskere mulighet til å utvikle og teste medisiner som kan være mer målrettede mot å forebygge eller avbryte migreneanfall. I dag vet vi at serotonin og CGRP har betydning.

– Da kan vi skreddersy medisiner. På grunn av serotoninets betydning har antidepressiva – altså medisiner som brukes mot depresjon – god effekt. Men pasienter med migrene liker ikke nødvendigvis å få disse medisinene, for da tenker de at jeg mener de er psykisk syke. Dette er en ny generasjon med kunnskap, og vi befinner oss midt i revolusjonen, sier Linde.