Hvorfor blir du ikke smittet av korona?

Hvordan kan det ha seg at enkelte familiemedlemmer ikke blir smittet, mens resten i huset er blitt syke med covid-19?

- Det kan være flere årsaker til det, sier forsker og immunolog Gunnveig Grødeland.
Hun er seniorforsker på Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo.

- For det første: Selv om det høres usannsynlig ut, er det ikke sikkert man får viruset inn i luftveiene sine. Selv om du bor med noen som er smittet, må du faktisk få viruset inn i luftveiene for å bli syk, sier Grødeland.
Så selv om man tror man er blitt eksponert for viruset – er det ikke sikkert.

Genetiske forskjeller

Grødeland fortsetter:

- Hvis man blir smittet, er det genetiske forskjeller når det kommer til hvordan vårt medfødte immunsystem vil håndtere det.

- En av de tingene vi vet påvirker dette, er interferonresponsorer. Det er type responser som kan settes i gang av det medfødte immunforsvaret vårt for å bidra til at virus og bakterier kan fjernes fra kroppen vår. Hvor effektivt dette er, kan variere endel fra person til person.

Dette kan altså forklare noe. Men det er også andre muligheter – som ikke er genetisk.
- Det kan være at du har møtt på koronavirus tidligere. Vi vet at rundt 20 prosent av forkjølelser hvert år forårsakes av gamle koronavirus. Det kan være du har vært eksponert for dette og dannet tillærte immunresponser som faktisk vil kunne beskytte mot SARS-CoV-2, forteller Grødeland.

Hun sier at her bør alder spille inn. De fleste av oss har opp gjennom årene vært utsatt for forkjølelse og veldig mange vil ha hatt disse virusene.

- Vi vet at responser mot de tidligere koronavirusene kan gjenkjenne også SARS-CoV-2, men vi vet ikke hvor mye de beskytter. Vi antar at det har noe å si i denne sammenhengen, sier hun.

Råsterkt immunforsvar?

- Noen mener de har et veldig sterkt immunforsvar, og at det er årsaken til at de går fri?

- Noen mener de har det ultimate immunforsvaret. Men nei, det er ikke et råsterkt immunforsvar som gjør at du ikke blir smittet. Hvis du hadde et råsterkt immunforsvar, ville du hatt autoimmune sykdommer. Mange av de som mener de aldri har vært smitta, har vært smitta, men ikke blitt så syke. Slik er det med influensa også: du blir smitta, men trenger ikke bli veldig syk. Kanskje har du hatt litt flaks og heller utviklet gradvis immunrespons som gjør at du ikke blir så veldig syk.

- Det blir sagt at blodtypen din kan avgjøre om du blir syk eller ikke?

- Det er ikke den mest sannsynlige forklaringen jeg har hørt. Blodtypegruppene er store, og om det var noe i dette, ville det nok ha vært mer håndfaste bevis på det.
Hun understreker at det er mange genetiske forskjeller som trolig spiller en rolle, men som vi ikke forstår i dag. Hun forteller at det pågår prosjekter som skal forsøke å finne ut hvilke genetiske kjennetegn de som ikke blir smitta, har. Men det blir som å lete etter nåla i høystakken.

- Det er veldig krevende, men artig om man finner det ut. Det er mye vi ikke forstår om individuelle forskjeller, sier hun, men poengterer at alt har en forklaring på et eller annet nivå.
- Men vi har ikke forklaringen ennå. De mest plausible forklaringene med dagens kunnskap er smitte av tidligere koronavirus, eller genetiske forskjeller i det tillærte immunforsvaret, avslutter hun.

Tilfeldigheten rår

- Jeg synes det er et poeng å understreke at det er tilfeldighetene som rår når det kommer til immunforsvaret, sier Anne Spurkland. Hun er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, underviser i anatomi og er forsker innenfor immunologi og autoimmune sykdommer.

- Selv eneggede tvillinger er ikke helt like og får ikke de samme sykdommene. Spør du eneggede tvillinger, vil jeg tro at én kan ha hatt covid - den andre ikke. Det er jeg overbevist om. Tilfeldighetene i immunforsvaret gjør at ingen lager nøyaktig de samme antistoffene. Hvor mange ulike antistoffer man kan lage mot et virus, vil altså variere, sier Spurkland.

Et annet poeng er at det er gener som styrer immunforsvaret langt på vei.

- På grunn av andre virus vi har vært eksponert for gjennom millioner av år, har det blitt en betydelig genetisk variasjon. Noen ganger har det vært en fordel å ha en bestemt variant, andre ganger er det kanskje en annen variant som har gitt fordeler. På den måten har veldig mange av genene som kontrollerer immunforsvaret, variasjoner mennesker mellom. Innad i en familie vil det ikke være slik at alle har nøyaktig de samme genvariantene og dermed kan du få genetiske forskjeller, forklarer Spurkland.

Tidligere forkjølelser

Som Grødeland poengterer også Spurkland at infeksjonhistorien før pandemien startet i 2020 spiller en rolle for hvem som blir smittet nå.

- Det er bare de aller miste barna som ikke har opplevd noe før pandemien. De aller fleste har hatt infeksjoner før og har noe immunitet. Det er tydelig at tidligere gjennomgåtte forkjølelser kan bidra til å gi immunitet også mot covid-19. Når nå noen ikke blir syke, vil dette være en mulig årsak, sier hun.

Men også dette er tilfeldigheter:
- Nesten alle har hatt koronaforkjølelse tidligere. Det er bare et spørsmål om når du hadde det sist, og hva immunforsvaret reagerte på. Det hjelper ikke å ha hatt en koronaforkjølelse hvis immunforsvaret stort sett reagerer på det som er forskjellig mellom covid og koronaforkjølelse, det må reagere på noe som er felles for de to virusene, sier hun.  

Flaks og uflaks

Men at det er et sterkt immunforsvar som gjør at noen går fri for koronaviruset, er ikke sannsynlig.

- Vi kan ikke snakke om et sterkt immunforsvar. Dette handler om flaks og om du har immunitet. Kanskje er det noen som tåler mye og er lite syk. Men det er ikke fordi man har et sterkt immunforsvar, man er heldig med genene sine og har hatt infeksjoner før.

- Men dette er heller ikke skrevet i stein, de som har sluppet unna omikron fram til nå, kan godt få det senere. Det handler jo også om hvor stor virusmengde du blir utsatt for, sier Spurkland.

Hun trekker fram to studier som sier litt om dette:

Den ene studien var et forskningsprosjekt med over 30 frivillige personer som ikke hadde hatt covid-19. De ble aktivt smittet med en bestemt dose virus.

- Men det var ikke alle som fikk infeksjon av den grunn, det var bare halvparten. De fikk tilført viruset i nesen i lav dose, men likevel en stor nok dose til at en del ble infisert, men altså ikke alle, forteller Spurkland.

En annen studie ble gjort på helsearbeidere i England som jobbet med koronapasienter og som over tid hadde blir eksponert for viruset. I denne gruppen fikk ikke deltagerne infeksjonen, de ble testet regelmessig og de testet negativt.

- Man kunne likevel se at de fikk flere immunceller som reagerte på forkjølelsesvirus i den perioden de ble observert. De hadde kanskje vært infisert, men likevel fjernet viruset så raskt at de ikke testet positivt, avslutter Spurkland.