Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvorfor kan medisiner mot Parkinsons gi økt sexlyst, kjøpemani og spillegalskap?

NHI.no

Parkinsons sykdom er en nevrogenerativ sykdom, der hjerneceller dør. En viktig andel av de cellene som dør, er de som lager signalstoffet dopamin. Dopaminmangelen som oppstår i hjernen, går spesielt utover viljestyrte bevegelser slik at man blir langsom i bevegelsene. Man kan også bli stiv i bevegelsene og få skjelvinger. 

- Problemet er at dopamin har andre funksjoner i hjernen også, sier 

professor Espen Dietrichs ved universitet i Oslo.

Han er en av forskerne bak en pågående studie om parkinsonspasienter der de blant annet undersøker impulskontrollforstyrrelser knyttet til medisineringen.

Det har lenge vært antatt at forstyrret impulskontroll først og fremst forekommer hos de som bruker høye doser av dopaminagonister – som er syntetiske legemidler som ligner på dopamin. For å se om dette er riktig, har forskerne startet en undersøkelse som inkluderer fem sykehus og rehabiliteringssentre i Norge og Sverige. 

På undersiden av pannelappen finnes kroppens lyst- og motivasjonssenter som også bruker dopamin. Alt vi gjør som er gøy, stimulerende, godt og motiverende medfører en utskillelse av dopamin i lyst- og motivasjonssenteret.

- Enten vi spiser et godt måltid, har sex eller nyter et rusmiddel, vil dette medføre en frigjøring av dopamin og er også med på å motivere kroppen til å ønske mer av det samme, sier han.

- Problemet er at når vi prøver å erstatte dopaminen som mangler hos Parkinson-pasientene slik at de får bedre bevegelighet, vil dette også påvirke lyst og motivasjonssenteret. 

- Det blir en risiko for kunstig å fremkalle lyst og motivasjon, man overstimulerer dette senteret. Parkinsonpasientene har i utgangspunktet ingen dopaminmangel i nervebanene til lyst og motivasjonssenteret, men når man tilfører kroppen ekstra dopamin eller dopaminlignende legemidler, virker ikke medisinene bare på bevegeligheten, men de gir også en ekstra stimulering av lyst- og motivasjonssenteret. 

Erstatter dopamin

Mellom blodårene og hjernen er det et filter som bare slipper enkelte stoffer inn i hjernen – det kalles blod-hjernebarrieren. Dopamin er ett av de stoffene som ikke slipper gjennom. Derfor er det to typer parkinsonmedisiner som brukes. Det ene er et forstadium til dopamin som omdannes til dopamin i hjernen. Det heter levodopa og er gjerne hovedmedisinen. 

- I tillegg bruker vi dopaminagonister, som er syntetiske stoffer som ligner på dopamin og etterligner effekten av dopamin i hjernen, sier 

- Grunnen til at vi bruker dopaminagonister er at de har langtidsvirkning. Mens levodopa har ganske kort virketid og må brukes mange ganger om dagen for å få en stabil effekt, kan dopaminagonistene tas en gang om dagen og virke jevnt og stabilisere situasjonen. 

Men dopaminagonistene kan komme med en alvorlig bivirkning – den omtalte impulskontrollforstyrrelsen.

Det er også en viss risiko ved levodopa, men den er mye mindre enn ved dopaminagonister. 

Legemidlene – etterligner dopamin

Hvordan utarter dette tapet av impulskontroll seg?

- Vi definerer fire typer impulskontrollforstyrrelser, forklarer 

Det er: Handlemani, spillegalskap, spiseforstyrrelser og hyperseksualitet.

Handlemani fører til at man kjøper mye mer enn det man egentlig har bruk for eller har råd til.

Spillegalskap kan føre til at man bruker store summer på pengespill og gambling på internett, på lotto eller tipping, eller på dristig aksjespekulering. 

Spiseforstyrrelser slår ofte ut som overspising. 

Hyperseksualitet kan vise seg som adferdsendring med økt interesse for og trang til sex, eller stort pengeforbruk på sextelefoner og kjøp av porno på internett.

 forteller at de ulike typene er noe ujevnt fordelt på kjønnene. Det er kvinnelig overhyppighet på spiseforstyrrelser, nokså jevnt fordelt på spillegalskap og handlemani og mannlig overvekt på hyperseksualitet. 

- Spillegalskap sier seg selv, da driver man med blant annet gambling, nettpoker eller tipping. Vi vet at man kan spille bort pengene og familien blir bankerott. Tilsvarende er det med handlemani, man kjøper ting man ikke har brukt for i store mengder og også dette kan føre til økonomisk ruin, sier han, og fortsetter:

Spiseforstyrrelser handler om overspising – å spise gir økt belønning. Mens hyperseksualitet kan være generelt økt interesse for sex, overfokus på nettporno, bruker penger på porno og prostituerte og det er eksempler på at pasienter har begått seksuelle overgrep. 

- Det er mange som ikke vil innrømme dette for omgivelsene. De prøver å skjule det for pårørende og helsepersonell og kanskje for seg selv, sier 

Dermed er det også vanskelig å avdekke slike bivirkninger, og det har vært stor usikkerhet rundt tallene og om hvor stor forekomsten er. 

- Men de undersøkelsen vi har, tyder på at så mye som halvparten av alle som bruker disse legemidlene, har en tendens til redusert impulskontroll. Og kanskje så mye som 20 prosent kvalifiserer til å få diagnosen impulskontrollforstyrrelse. 

Spill og sex

Det har lenge vært antatt at forstyrret impulskontroll først og fremst forekommer hos de som bruker høye doser av dopaminagonister. Dette har 

Dietrichs og hans kolleger nå motbevist i sine studier.

I alt 100 personer med Parkinsons sykdom som blir behandlet med disse medisinene, har blitt testet for impulskontrollforstyrrelser. Forskerne har kartlagt medikamentbruken, og tatt blodprøver tre ganger om dagen for å undersøke mengden av medisin i blodet. Tilsvarende undersøkelser har aldri blitt gjennomført tidligere.

Resultatene viser at mange har fått impulskontrollforstyrrelse selv om de bare bruker lave doser av dopaminagonister. 

- Spesielt for pramipeksol ser vi ingen sammenheng mellom dose, behandlingsvarighet, mengde medisin i blodet og risiko for impulskontrollforstyrrelse, sier 

Har du Parkinsons, bruker dopamianagonister og får denne bivirkningen, hjelper det ikke å halvere dosen, i alle fall ikke om du bruker pramipeksol. 

- Om det er en tendens til impulskontrollforstyrrelse, bør medisinen tas helt bort, sier 

- Tidligere regnet vi levodopa og dopaminagonister som likeverdige medisiner for behandling av Parkinsons, men det har forandret seg. Vi anbefaler levodopa klart som førstevalg, og advarer og sier man skal være forsiktig med dopaminagonister.

Dietrichs er i gang med andre del av studien. I første del undersøkte de pasientene som hadde 

diagnosen impulskontrollforstyrrelse. I neste del skal de se på de pasientene som får en mildere form for impulskontrollforstyrrelse – såkalt punding eller hobbyisme.

- Det er at de blir interessert i en hobby de har, får samlemani eller gjentar ting. I første del av studien så vi kun på de av pasientene som har impulskontrollforstyrrelse. Det blir spennende å undersøke alle de andre pasientene for bivirkninger, sier Dietrichs.