Hvorfor kommer kreft tilbake?

Det er Nature News som har publisert en artikkel om dette¹.

Noen kreftceller kan gå i dvale - skjult for immunsystemet og ikke aktivt dele seg - og våkne opp igjen senere for å danne nye svulster². Disse sovende tumorcellene unngår den primære behandlingen og flytter seg til andre deler av kroppen. I stedet for å formere seg for å danne svulster med en gang - som er typisk for metastatisk kreft, der celler sprer seg fra hovedsvulsten - forblir de sovende cellene i dvale. De er skjult for immunsystemet og deler seg ikke aktivt. Men senere kan de våkne opp igjen og gi opphav til svulster.

I løpet av det siste tiåret har forskere forsøkt å forstå hva som induserer dvale og hvordan man kan stoppe det - spørsmål som har tiltrukket flere og flere forskere til feltet. Nå pågår en håndfull kliniske studier for å teste potensielle terapier for å eliminere disse cellene og dermed redusere risikoen for tilbakefall av kreft.

Et eksempel på det er brystkreft. Så mange som en tredjedel av personer som har fått fjernet brystsvulster, opplever at sykdommen kommer tilbake, noen ganger tiår senere. Også andre kreftformer som prostatakreft, lungekreft, kolonkreft er kjent for å gjenoppstå i årene etter en første behandling³.

Mange forskere har tidligere ment at residiverende kreftformer i stedet må være nye, ikke knyttet til tidligere diagnoser, men den oppfatningen har endret seg.

Ved hjelp av en håndfull cellulære markører har forskere nå identifisert sovende tumorceller i mange deler av kroppen⁴. Disse markørene kan fortelle forskerne ikke bare om cellene vokser og deler seg, men også hvor cellene oppsto og derfor hvilken type kreft de er assosiert med. Metodene er imidlertid ikke perfekte, og forskere prøver fortsatt å finne ut om visse celler har høyere sannsynlighet for å gå i dvale enn andre, og hvilke funksjoner som definerer disse cellene.

Funn tyder på at disse dormante cellene forlater primærsvulsten tidlig i forløpet, ofte før diagnosen er stilt⁵. De lokaliserer seg ofte i lymfeknuter og beinmarg - og det er som regel få av dem. Deres dormante tilstand beskytter dem mot konvensjonelle behandlinger, for eksempel kjemoterapi, som retter seg mot raskt delende celler. Det spekuleres i om disse dormante cellene egentlig er stamceller.

Nye laboratorieteknikker har nå gjort det mulig for forskerne å studere individuelle celler grundigere. Forskningen tyder på at celler oftest forblir i dvale til immunsystemet blir forstyrret på en eller annen måte, noe som endrer balansen nok til at cellene kan våkne opp igjen. Disse endringene kan innebære skade eller sykdom som fører til cellulær skade⁶ og infeksjoner som aktiverer de dormante cellene⁷. Aldring, fibrose, kronisk stress eller livsstilsvalg kan også bidra til gjenoppvåkning.

En rekke teorier og metoder testes nå ut med mål om å identifisere og tilintetgjøre de dormante cellene^8-9. Forskerne tror ikke at det finnes én løsning, men at det vil være flere måter å angripe disse cellene på og som vil variere fra pasient til pasient.