Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

PET of fMR - fremskritt i diagnostikken av hjernesykdommer

PET-teknologi kan både gi oss bilder av en kreftsvulst og vise om den er aktiv eller ikke. Andre nyere undersøkelsesmetoder, nærmere bestemt fMRI og diffusjons-MR, kan blant annet brukes til å kartlegge hjernens funksjoner. - Det er veldig spennende å se hvordan hjernen fungerer, samtidig som vi vet at undersøkelsen ikke utgjør noen fare for pasienten, sier radiolog og overlege Kjell Arne Kvistad.

Kjell Arne Kvistad
Radiolog og overlege, Kjell Arne Kvistad

Av:

Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Sist oppdatert:

2. juli 2014

PET of fMR - fremskritt i diagnostikken av hjernesykdommer

MR-teknologi har vært tilgjengelig ved mange norske sykehus i mange år. Metodikken har revolusjonert diagnostikken av mange sykdommer, blant annet sykdommer i hjernen. PET-teknologi er en annen moderne undersøkelsesmetode som har vist seg særlig nyttig i utredningen av kreftsykdommer.

Annonse

Mens Norge er et av de siste vestlige landene til å ta i bruk PET-teknologiens avanserte metoder for å bedre diagnostikk og oppfølging av kreftpasienter, så er vi langt fremme i bruken av nye MR-metoder. Det gjelder fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging), "funksjons-MR", som brukes til å kartlegge hjerneområder og aktiviteten i disse områdene, og diffusjons MR som kan vise hvor nervebanene i hjernen går. NHI.no har møtt radiolog og overlege dr. med Kjell Arne Kvistad ved MR-senteret på St. Olavs Hospital i Trondheim, for å lære mer om PET og fMRI.

PET står for posisjon emisjon tomografi (tomografi betyr snittbilder). Denne metoden er en nukleær medisinsk metode.

- Det som skjer er at et radioaktivt stoff (substans) sprøytes inn i pasientens blodbaner, og så tar vi bilder for å se hvor i kroppen dette stoffet tas opp. Det kan høres farlig ut, men de radioaktive dosene er svært små, så det er en veldig lite farlig undersøkelse. Det som er spesielt med PET, er at vi kan radioaktivt merke ulike stoffer. Vi kan for eksempel binde radioaktive stoffer til sukker. Dette kalles glukose FDG (fluorodeoksyglukose) - og er altså radioaktivt merket glukose. Hensikten med dette er at en rekke kreftsvulster har en høyere sukkeromsetning enn vanlige, friske celler har. Dermed søker stoffene seg til kreftsvulstene, og vi får en opphopning der, sier Kjell Arne Kvistad.

Annonse
Annonse