Jimmys kamp mot prostatakreft – og mot menns taushet

Det som først virket som en rutinemessig sjekk, ble starten på en mørk og uforutsigbar reise gjennom sjokk og aggressive svulster. Nå vil Jimmy bryte ned skammen og advare andre.

- Det er problemet for oss menn. Vi snakker ikke om denne kroppsdelen, sier Jimmy.

Prostatakreft utvikler seg ofte snikende, uten klare varseltegn i de tidlige stadiene. Jimmy, 66, hadde generelt sett alltid vært i god helse, men årene frem til pensjonering var intense og slitsomme. Høyt stressnivå på jobben og sterke leddsmerter tok mye energi. 

Høsten 2020 ble han tvunget til å gjennomgå en kneproteseoperasjon, som startet en lang og krevende rehabilitering.

– Det gjorde vondt, og det krevde mye trening for å få kneet til å begynne å fungere. I ettertid tror jeg at jeg kanskje ville ha lagt merke til kreften tidligere hvis jeg ikke hadde hatt kneet mitt å fokusere på, sier Jimmy.

Les også: Familiehistorie og prostatakreft

En spontan PSA-test

Da kneet hans var grodd i 2021, bestilte han time hos svenske Sophiahemmet på grunn av diffuse symptomer som var  vanskelig å plassere. Noe var ikke helt som det skulle. Legens rutineundersøkelse viste imidlertid ingenting.

– Rett før jeg skulle dra, spurte legen om jeg noen gang hadde tatt en PSA-test, med tanke på at jeg var over 60. Han mente jeg burde benytte anledningen mens jeg var der, og det gjorde jeg, sier Jimmy.

Helgen gikk, men tidlig mandag morgen ringte telefonen.

Jimmys PSA-nivå var 65 – en betydelig økning med tanke på at grenseverdien for menn på hans alder er 3. Det ble bestilt time til akutt røntgen. Han fikk også tatt vevsprøver (biopsier).

– De fant en høyrisikokreft. Etter biopsiene innså vi at det nesten var den verste typen, med en stor svulst som hadde vokst utenfor kapselen.

Inne på legekontoret var budskapet enkelt og greit og uten noen form for pynt.

– Legen sa at de skulle gjøre hva de kunne, men at «vi må gripe etter hvert strå», sier Jimmy og fortsetter:

 – Det er det eneste jeg husker fra det øyeblikket. Du forstår at det er alvorlig når profesjonelle folk uttrykker seg slik.

Les også: Fjerning av prostata

Alene under pandemien

Med strenge COVID-19-restriksjoner og sykehusdørene låst for familiemedlemmer, ble Jimmy tvunget til å takle nyheten om kreftdiagnosen helt på egenhånd.

– Min kone fikk ikke lov til å være der. Hvis hun hadde vært der, ville hun nok vært mer klar i hodet. Jeg var selv fullstendig sjokkert.

Da han gikk ut på Valhallavägen i sentrale Stockholm, mistet han retningen. Han stoppet blant bilene, usikker på om han skulle ta til høyre eller venstre. Til slutt satte han seg ned på en restaurant for å samle tankene.

– Plutselig følte jeg at jeg ikke orket mer. Tårene bare rant. Folk lurte sikkert på hva som skjedde, men jeg klarte ikke å holde følelsene tilbake, sier Jimmy.

Kjemisk kastrering og utsatt kirurgi

Legenes behandlingsplan var å operere, men da hadde PSA-verdien steget ytterligere, til 85. For at en operasjon i det hele tatt skulle være mulig, måtte svulsten først krympes. 

Jimmy ble satt på kjemisk kastrering og hormonbehandling.

– Cellene elsker testosteron. De brukte injeksjoner og medisinen bicalutamid for å blokkere testosteron i kroppen.

Å stenge ned kroppens hormonproduksjon fører til betydelige fysiske endringer og påvirker også den mentale helsen.

– Jeg kunne bli skikkelig irritert over de mest latterlige ting. Spesielt når jeg bare satt hjemme.

Medisinen hadde imidlertid akkurat den effekten helseteamet var ute etter. På litt over seks måneder falt PSA-verdien fra 85 til 3,7.

Våren 2022 var det tid for en radikal prostataektomi (operasjon for å fjerne prostata) på Sophiahemmet. Svulsten var fire centimeter lang og vokste på en måte som gjorde at inngrepet ikke kunne gjøres på en nervebesparende måte. 

Om morgenen operasjonen skulle finne sted, gikk Jimmy alene fra Odenplan til klinikken.

– Jeg gråt da jeg dro dit. Jeg hørte på litt melankolsk musikk og syntes det var fryktelig vanskelig.

Vel fremme kledde han på seg, tok forberedende medisiner og la seg ned i en seng for å vente. Men timene gikk uten at noe skjedde.

– Til slutt gikk jeg ut i gangen og ropte. De ba meg bare vente. Mot lunsj kom de inn og avlyste operasjonen. Det er utrolig slitsomt å gå fra å være fullt forberedt til å måtte pakke sammen og dra hjem igjen.

Strålebehandling etter raskt tilbakefall

To dager senere ble operasjonen endelig utført av en av Sveriges ledende kirurger innen feltet. Oppvåkningen ga i utgangspunktet positive signaler, men da Jimmy kontaktet sjefskirurgen senere samme dag, fikk han et mer nyansert bilde av situasjonen.

– Han bekreftet at alt hadde gått bra, men sa også at jeg hadde hatt en slem drittsekk i kroppen, og at de måtte holde et øye med det. På en eller annen måte var den ærligheten likevel fin. Jeg ville være mentalt forberedt.

Kirurgens advarsel viste seg raskt å være sann. Etter en prostatektomi skulle PSA-verdien i hovedsak være lav, men etter bare seks måneder begynte verdiene å stige igjen.

– Jeg gikk fra en verdi på 0,2 til 1,1. Det handler ikke bare om tallet, det handler om akselerasjonen. En måned senere var den 2,0. Kreften hadde doblet seg på kort tid, noe som er veldig ille.

Legene ble tvunget til å handle raskt. Sommeren 2023 gjennomgikk Jimmy 35 strålebehandlinger, noe som medførte daglige besøk på Södersjukhuset.

– Vi dro dit fem dager i uken. Det er fantastiske folk som jobber der i vanskelige situasjoner. Noen har flere sykdommer samtidig, og da gjør ikke disse behandlingene ting bedre.

Arven som ingen i familien snakket om

Jimmys sykdomsprosess avslørte også en stille arv i familien. Prostatakreft var ikke en ukjent sykdom i familien, men det var ikke noe mennene hadde snakket høyt om.

– Jeg fant ut mye senere at faren min hadde hatt det. Og da jeg fortalte det til onkelen min, kom det frem at han også hadde blitt operert, tilbake i 2008, sier Jimmy.

Han bemerker at taushetskulturen rundt mannlige sykdommer fortsatt er sterkt forankret, noe han ser på som et stort problem.

– Det er kjernen for oss menn. Vi snakker ikke om denne delen av kroppen, vi synes det er skammelig. Men jeg bestemte meg tidlig for å være helt åpen. Hvis historien min kan hjelpe noen, er det verdt det.

Arbeider for å bryte tausheten om prostatakreft

Gjennom sitt engasjement i svenske  Prostatabröderna for prostatakreftrammede jobber han nå aktivt med å bryte mønsteret. Pasientforeningen tilbyr ikke bare uvurderlig støtte til de som nettopp har fått diagnosen, men fungerer også som en viktig kanal for å nå ut til friske menn. Til tross for alvoret i saken blir Jimmy noen ganger møtt med avvisning når han snakker om viktigheten av testing.

–Jeg forklarte til en mann på min alder hvor enkelt det er å ta en blodprøve. Han bare så på meg, sa at han hadde for mye annet å gjøre, og gikk sin vei. Noen stikker hodet i sanden, sier han.

Viktig å overvinne frykten for å teste seg selv

I dag lever Jimmy nok en gang med målbare, om enn lave, PSA-verdier. 

Sykdommen hjemsøker ham fortsatt, og han blir sjekket hver tredje måned og tar testosteronhemmende medisiner daglig. Men i stedet for å la bekymringen ta over hverdagen, har han valgt å holde seg fysisk aktiv og tilpasse seg sine nye omstendigheter.

– Kreft er et ladet ord, og vi håndterer det alle på en annen måte. Men sannheten er alltid den samme. Jo tidligere du oppdager det, desto bedre. Du må prøve å bryte frykten du måtte ha, avslutter Jimmy.

Intervjuet har vært publisert i svenske Netdoktor.se. Jimmy ønsker ikke at etternavnet hans publiseres.