Kan en mRNA influensavaksine gi bedre effekt?

Den nåværende influensavaksinen reduserer risikoen for influensarelaterte komplikasjoner som sykehusinnleggelse, selv om den generelle effektiviteten varierer fra år til år og kan være lavere mot visse stammer. En britisk undersøkelse¹ har funnet at årets influensavaksine er 70–75 prosent effektiv til å forhindre sykehusinnleggelser for barn og 30–40 prosent effektiv for voksne, noe som er i tråd med typiske influensasesonger. For friske voksne kan vaksinen redusere sannsynligheten for å få influensa med 40–60 prosent dersom vaksinen er godt tilpasset sirkulerende virus.

I tidsperioden fra 2004 til og med 2023 har effekten av influensavaksinen vært suboptimal og har variert fra 10 til 60 prosent². Samsvaret mellom vaksineantigener og sirkulerende influensavirus, som endres raskt på grunn av viral genetisk ustabilitet, påvirker effekten.

Under covid-pandemien skjedde en revolusjon i vaksineproduksjon og -effekt gjennom utviklingen av nukleosid-modifisert messenger RNA (modRNA eller mRNA)-baserte vaksiner³. ModRNA-plattformen tilbyr unike fordeler i forhold til tradisjonelle eggbaserte vaksiner, inkludert produksjon i større skala, direkte matching av vaksinen til den målrettede influensastammen, potensial for kortere produksjonstid mellom stammevalg og vaksineproduksjon, og ingen risiko for eggadaptive mutasjoner, som kan redusere effektiviteten⁴.

En kvadrivalent modRNA-influensavaksinekandidat har vist lovende immunogenisitet og en akseptabel sikkerhetsprofil i en fase 1–2-undersøkelse⁵. Den aktuelle studien publisert i New England Journal of Medicine var en fase 3-effektstudie med formål å evaluere sikkerheten, tolerabiliteten og immunogenisiteten til en modifisert RNA-vaksine mot influensa⁶.

Totalt ble 18.476 deltakere randomisert til enten modRNA-vaksine eller en standard inaktivert kvadrivalent influensavaksine. Deltakerne var fra USA, Sør-Afrika og Filippinene. 57 av deltakerne i modRNA-gruppen og 87 av deltakerne i kontrollgruppen utviklet influensa, en forskjell på 34,5 prosent. Et funn som oppfylte kriteriene for både noninferiority og superiority. Influensatilfellene var forårsaket av A/H3N2 og A/H1N1 og nesten ingen B-stammer.

Det var flere bivirkninger i modRNA-gruppen i form av lokale reaksjoner på innstikkstedet (70 vs 43 prosent), systemiske effekter (66 vs 49 prosent) og feber (6 vs 2 prosent) - men ingen alvorlige bivirkninger.

Forfatterne konkluderer at modRNA-vaksinen hadde statistisk bedre effekt i forhold til kontrollvaksinen, med større immunrespons mot A/H3N2- og A/H1N1-stammer, men var assosiert med flere bivirkninger.