Kognitiv svekkelse etter covid-19 går i stor grad tilbake innen to år

Det foreligger nå resultater fra en kohortstudie publisert i tidsskriftet Neuroprotection¹.

Siden utbruddet av covid-19 startet, har over 700 millioner mennesker på verdensbasis fått påvist infeksjon med SARS-CoV-2². Selv om covid-19 i utgangspunktet ble beskrevet som en luftveissykdom, hadde sykdommen nevrologiske manifestasjoner hos 40 til 80 prosent av de rammede pasientene, en tilstand som kunne vedvare utover den akutte fasen³.

Begrepet "long covid" viser til vedvarende kliniske symptomer knyttet til covid-19 utover den akutte infeksjonsfasen; dette inkluderer ofte utmattelse, kortpustethet og kognitiv svikt⁴. Den kognitive komponenten, som ofte beskrives som «hjernetåke», omfatter svekkelser innen oppmerksomhet, hukommelse, språkforståelse og eksekutivfunksjoner, og er observert hos en betydelig andel av dem som har overlevd covid-19⁵.

I den aktuelle studien besvarte 2 087 pasienter med medianalder 63 år og der 56 prosent var menn, en standardisert spørreundersøkelse både 6 måneder og 2 år etter infeksjon. Resultatene viste at flertallet av innlagte pasienter som utviklet kognitiv svikt etter alvorlig akutt respiratorisk covid-19 omikron-infeksjon, kom seg innen 2 år, mens høyere alder, reinfeksjon og færre vaksinasjonsdoser uavhengig var assosiert med progressiv kognitiv nedgang.

Etter 2 år opprettholdt 67 prosent av de overlevende stabil kognitiv funksjon, 22 prosent opplevde reversibel nedgang, og 11 prosent hadde irreversibel nedgang – hvorav 3,6 prosent viste progressiv forverring. Domenene som var mest påvirket på tvers av begge forløpene, var oppmerksomhet og beregning, eksekutiv funksjon, forsinket gjenkalling, registrering og læringsevne.

Funnene er oppmuntrende, samtidig som de identifiserer en sårbar undergruppe som kan ha nytte av målrettet langtidsoppfølging og tidlig intervensjon.

Forfatterne erkjenner flere begrensninger, inkludert fraværet av en uinfisert kontrollgruppe, avhengighet av telefonbaserte kognitive vurderinger og registrering begrenset til sykehusinnlagte pasienter – noe som kan begrense generaliserbarheten til mildere, lokalt administrerte omikron-tilfeller. Forfatterne bemerket at lengre observasjonsperioder er nødvendige for å fullt ut karakterisere den kroniske kognitive effekten av covid-19-infeksjon.