Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kraftig økning av demens i Norge

NHI.no

Langt flere nordmenn har demens i Norge enn tidligere antatt. I dag har over 100 000 mennesker demens, det er 30 prosent flere enn man tidligere har trodd.

- Årsaken til at tidligere estimater har vært unøyaktig, er at tallene var basert på beregninger fra andre land. Det er aldri tidligere gjennomført en forekomstundersøkelse av demens i Norge i et representativt utvalg, sier forskningssjef Geir Selbæk til NHI.no.

Han leder studien som er gjennomført i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Selbæk sier at den fremste årsaken til økningen av demens overskygger alle andre: det er økende andel eldre i befolkningen.

Forekomststudien som nå er gjennomført, er en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4). Over 10 000 personer i aldersgruppen 70 år og eldre ble undersøkt. Funnene fra Nord-Trøndelag ble så standardisert for Norges befolkning, med hjelp fra Folkehelseinstituttet.

Demensforekomsttallene kombinert med befolkningsframskrivningstall fra SSB, har videre resultert i et «demenskart», for å vise demensforekomsten også på fylkes- og kommunalt nivå.

Her kan du gå inn på din kommune og se hva økningen av demens er beregnet til.

- Tall for små enheter (kommuner) må selvsagt vurderes med forsiktighet, men jo større enhetene er, desto mer presise blir anslagene, sier Selbæk.

Her kan vi blant annet se at antall mennesker med demens vil øke enormt frem til 2050. Fra omtrent 100 000 i år til over 230 000 om 30 år.

Studien er akseptert for publikasjon i tidsskriftet Journal of Alzheimer's Disease.

Dramtisk utvikling

- Demenskartet viser hvilken enorm økning det blir videre i årene framover. Hvilke utfordringer står samfunnet overfor?

- Jeg har sagt før og mener fortsatt at dette er en større utfordring for helsevesen og samfunn enn covid-19-pandemien. Mens pandemien var en akutt ikke-varslet krise, er økningen i forekomst av demens en fullstendig forutsigbar utfordring, sier Selbæk.

- Det er et poeng at dette er en global utfordring. Mellom- og lavinntektsland får en større forskyvning i retning flere eldre i befolkningen, og dermed større økning i antall med demens enn vi i den vestlige verden. Nasjonalt vil vi måtte tenke nytt omkring omsorgstjenester for personer med demens. Det vil ikke holde å bare gjøre mer av det samme. Det vil særlig være en utfordring for distriktskommunene. De får både den største økningen i forekomst av demens, og samtidig den største reduksjonen i aldersgruppen som skal yte omsorgstjenester, fortsetter han.

- På hvilken måte er Norge forberedt på denne økningen?

- Per i dag er vi i veldig liten grad forberedt på økningen. Vi har gode demensplaner, men de fokuserer først og fremst på situasjonen i dag. Vi behøver nye tanker om boformer og rekruttering og utdanning av arbeidskraft til tjenestene.

Må tenke nytt

- Kan det tenkes at behandling eller medisiner kan demme opp for noe av denne økningen?

- Det håper jeg. Men selv om det har vært viktige framskritt de siste årene, ser det ikke ut til at vi vil ha en kurerende behandling i nær framtid. Uansett vil en behandling av for eksempel Alzheimers sykdom trolig ikke hindre at de eldste (som er gruppen med størst økning) får demens, sier Selbæk. Han forteller at det i denne gruppen ofte ikke er én, men flere sykdommer som forårsaker demens.

- Det er også ting som tyder på at demens i noen grad kan forebygges eller utsettes. En rekke risikofaktorer er identifisert, og mye tyder på at forebygging av demens er et livslangt prosjekt, som starter allerede i ungdomsårene siden betydningen av utdanning er viktig.

Selbæk tror ikke kunnskapen om forebygging er utnyttet i stor nok grad.

- Det gjelder nok også forebygging av en rekke andre sykdommer. Forebygging er vanskelig siden investeringer i dag kanskje ikke gir gevinst før om flere tiår. Det er positivt at forebygging fremheves i den nye demensplanen, men dette perspektivet må også løftes fram på andre arenaer.