Kreftbehandling: - Fikk overgangsalder over natta

45-åringen fikk brystkreft i 2021. Det ble seks måneder med cellegift, to operasjoner og strålebehandling. Hun fikk effektiv og god behandling, og er nå kreftfri.

Fremdeles får hun antihormonell behandling som skal redusere risiko for tilbakefall.

At cellegiftbehandlingen skulle ramme eggstokkene og kaste henne inn i en medisinsk overgangsalder, var hun uforberedt på.

- Det var fra en cellegiftkur til den andre. Menstruasjonen forsvant, og den kom aldri tilbake. Dette er som overgangsalder på speed. Det går i full fart, og kroppen rekker ikke å tilpasse seg, sier hun.

Nå brenner hun for å hjelpe andre, fortelle om medisinsk overgangsalder og hva hun gjør for å få det bedre.

Wiggen har alltid levd et aktivt liv, hun er utdannet personlig trener og har jobbet med trening i 25 år. Erfaringen med brystkreft og medisinsk overgangsalder har ført til at hun har tatt en utdannelse som menopause coach, en amerikansk sertifisering som fokuserer på livsstil knyttet til overgangsalder.

Hvordan hun har manøvrert seg gjennom store plager og utfordringer, kan du lese om lenger ned i artikkelen.

Medisinsk overgangsalder

Wiggen havnet altså i en medisinsk indusert overgangsalder på grunn av kreftbehandlingen. Det ble mye på en gang: Ikke bare skulle hun behandles for kreft, symptomene på overgangsalderen kom ikke gradvis, slik det gjerne er for friske kvinner. For Wiggen ble det voldsomme symptomer nærmest over natta.

- Hvordan opplevde du denne plutselige overgangen på kroppen din?

- Det var som en helkroppsopplevelse. I tillegg til at mensen forsvant, var det endringer fra topp til tå. Jeg opplevde kognitive endringer i konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse.

Samtidig var det vanskelig å vite hva som var hva, siden hun også gikk på cellegiftbehandling.

Men det som hadde skjedd, var at cellegiften hadde skadet eggstokkene og dermed ble østrogenproduksjonen nærmest skrudd av – et hormon som har betydning for hele kroppen.

- For mange av oss som opplever dette, er virkningen voldsom, forteller hun.

Wiggen fikk vondter, smerter i kroppen, stivheter, muskel og- skjelettplager. Ryggplager som hun har hatt tidligere, ble mye verre.

Hun opplevde også å få problemer med mage- og tarmsystemet. Fordøyelsen endret seg, hun ble oppblåst og gikk opp mye i vekt. Tørre slimhinner fikk hun i hele kroppen – ikke bare i underlivet, men også i munnen og øynene.

Det gikk utover oppmerksomhet, motivasjon og humør.

- Mange beskriver dette som at man ikke kjenner igjen seg selv, sier hun.

Alt dette skjedde parallelt med at Wiggen fikk behandling for kreft. Og symptomene på overgangsalderen ble tydeligere i tiden etterpå.

- Når du står i behandling, må du ta en ting om gangen. Jeg prøvde å ta best mulig vare på meg selv underveis. Hele behandlingsløpet gikk bra, og jeg tålte det ganske godt. Men tiden etterpå har vært mye mer krevende med tanke på alt som har endret seg i kroppen. Jeg er på mange måter blitt en ny versjon av meg selv, sier hun.

Trenger kunnskap

I forbindelse med kreftbehandlingen følte Wiggen seg godt ivaretatt.

- Jeg fikk god informasjon, og jeg fikk et fantastisk behandlingsopplegg av dyktige mennesker. Det var fokus på kreften. Men det ble aldri snakket om medisinsk overgangsalder. Jeg fikk vite at mensen kunne forsvinne, men at den kunne komme tilbake igjen, sier hun.

På det tidspunktet forholdt hun seg til behandlingsløpet. Hva som skjedde med de hormonelle endringene, hadde hun ikke noe grep om i denne fasen.

- Mange opplever at behandlingsløpet for kreft er fantastisk bra. Men så kommer det en tid etterpå hvor det har skjedd mange endringer med kroppen. De som behandler deg for å bli frisk av sykdommen, har kanskje ikke like mye kunnskap om overgangsalderen og de endringene som skjer, sier hun.

Det var først da hun begynte å lete etter informasjon i etterkant av kreftbehandlingen, at hun fikk et stort behov for å skjønne hva som egentlig har skjedd med kroppen.

- Jeg måtte forstå hva som skjedde med meg for at jeg kunne finne ut hva jeg burde gjøre. Hvilken hjelp kunne jeg få? Og hva kunne jeg gjøre selv for at jeg skal ha det best mulig?

Og etter hvert fant hun svar.

Men svarene måtte hun lete opp selv. Hun har gravd etter kunnskap og fått høre historier fra andre i samme situasjon. Wiggen forteller at informasjonen er svært mangelfull, det er lite kunnskap og fokus på medisinsk overgangsalder, til tross for at dette er noe svært mange lider under etter blant annet brystkreftbehandling.

- Det er kjempetrist at det nesten ikke snakkes om, og for meg har det blitt en hjertesak: Dette må det snakkes høyt om. Det må gis informasjon. Vi skal ikke føle at vi står alene om dette. Og man skal ikke behøve å ha min fagkunnskap om kroppen, trening og kosthold for å kunne forstå hva som har skjedd og hva som kan hjelpe. De fleste sitter alene og føler at det er lite hjelp. Vi må begynne å snakke om det på en måte som gjør at folk kjenner seg igjen, sier hun.

I dag mener hun at hun har funnet verktøyene som kan hjelpe henne i hverdagen.

Slik håndterer hun det

Wiggen har hatt en hormonell type brystkreft som gjør at hun ikke kan behandles med hormoner for de plagene hun har nå. Hun kan hverken ta østrogentilskudd, progesteron eller testosteron.

- Så hva gjør man da? Jeg står igjen med det jeg selv kan ta tak i for å ha det best mulig, sier hun.

Wiggen gjenvant kontroll over kroppen og livet med å fortsette med det hun alltid har vært glad i og interessert i: Trening, et godt kosthold og en god livsstil.

- Jeg tenker at livskvaliteten min ville vært langt mer preget hvis jeg ikke hadde gjort alle de tingene jeg gjør i dag, sier hun.

Og for Wiggen er det altså trening som har hjulpet. Blant annet.

Hun sier at styrketrening er viktig for kvinner i medisinsk overgangsalder. Når østrogennivåene synker, påvirkes mange funksjoner i kroppen. Man mister muskelmasse raskere, får økt risiko for benskjørhet og brudd, og det påvirker metabolismen - altså hvordan kroppen bryter ned og nyttiggjør seg av næring og hvordan kroppen bygger seg opp og vedlikeholder seg selv. Mange opplever at kroppssammensetningen endrer seg og at midjemålet øker.

- Ved å trene styrke bevarer og bygger du muskelmasse som gir en bedre forbrenning, påvirker regulering av blodsukker, styrker skjelettet og ivaretar styrke og funksjon i hverdagen. Styrketrening har også en positiv effekt på psykisk helse, søvn og energi - noe mange kvinner i overgangsalder sliter med, sier Wiggen.

- Og du kjenner at det har hjulpet for deg?

- Ja, det har det. Jeg har jobbet med trening i alle år. Jeg har hatt mange tøffe treningsøkter med høy puls, og har gjerne trent langt og lenge. Men nå har jeg i større grad begynte å trene strukturert og bra med styrke. Med gode nok pauser og tid til restitusjon. For å opprettholde utholdenhet og for å trene hjertet, er kondisjonstrening også superviktig for meg.

Men hun har endret på opplegger i forhold til tidligere. Før løp hun lengre, nå trener hun mer effektivt og intervallbasert: kortere og mer intensive intervaller.

- Det er gunstig både for hjertehelse, skjelett og muskulatur, sier hun.

Nok hvile

Wiggen tenker at hun må hjelpe kroppen slik at den ikke havner i en nedbrytende tilstand, og fokuserer derfor på alt som kan bygge den opp.

- Og da må vi også senke stressnivået. Derfor fokuserer jeg på å ha balanse. Hva kan jeg gjøre for å ha mindre stress i livet? Det er nedbrytende for kroppen å gå rundt med høyt stressnivå og høye kortisolnivåer over tid, sier hun.

Wiggen planlegger treningen sin godt. Hun gjør yoga for å motvirke stress, og har lært seg pusteteknikker hun kan bruke når stressnivået øker.

I sitt treningsopplegg har Wiggen også lagt til mer balansetrening. I tillegg til trening som gir støtbelastning til skjelettet. Dette er viktig for å forebygge fall og skader.

- Det kan være spenst, hopp, sidebevegelser i kontrollerte former, forteller hun. Det er lurt å begynne med å bygge en grunnstyrke.

Trolig vil Wiggen aldri bli rådet til å ta hormonstilskudd, og den kroppen hun har i dag skal hun leve med.

- Med lavt østrogennivå har jeg en økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom og for osteoporose. Da blir det å trene en måte å motvirke den risikoen på, sier hun.

Restitusjon legger hun også stor vekt på.

- Min erfaring er at det er viktig å ha en god plan på det man gjør. Gi kroppen nok tid til å hente seg inn igjen, få hvile. Det er jo fasen mellom treningene at kroppen henter seg inn igjen og bygger seg sterkere.

Hun vil også slå et slag for gåturen: Å gå turer er veldig skånsomt for hele kroppen, samtidig som det ivaretar muskulaturen. Det er bra for skjelettet vårt og utholdenheten vår.

Kosthold – en «gamechanger»

Trening er altså blitt Wiggens egenbehandling for symptomer og plager.

Men både søvn og kosthold er også en del av pakken.

- Det som virkelig var en «gamechanger», var at jeg begynte å dykke enda mer ned i hva som er et optimalt kosthold med alle disse endringene i kroppen.

Hun forstod at hormonendringene også påvirker mage- og tarmsystemet. Hun følte det som om kroppen var i en konstant betennelsestilstand.

- Det ble viktig for meg å spise mat som var med på å dempe det.

Hun har kuttet mye ultraprosessert mat, og spiser mest mulig frukt, grønt, fiberrikt, proteinrikt og rene råvarer. Hun begrenser raffinerte melprodukter og sukker. Minst mulig av kunstige søtningsstoffer.

- Jeg unngår det ikke helt, men begrenser det.

Også her forsøker hun å få til en god balanse. Hun følger et 80/20-prinsipp:

- 80 prosent av tiden prøver jeg å tenke at jeg gir kroppen min best mulig næring. Mens 20 prosent av tiden spiser jeg kanskje noe annet, er ute med venner og tar et glass vin.

- For det skal jo være bærekraftig over tid, sier Wiggen.

Hun forteller at da hun var i rehabilitering og skulle bygge seg sterkere, syntes hun det gikk sakte. Det var først da hun satte søkelys på maten, at resultatene kom. Hun spiste mer proteiner og fiber, og ble sterkere.

- Da begynte både treningsresultater og formen generelt å komme seg. Nå vet jeg at om jeg drikker mer alkohol, skeier ut med masse sukker, spiser for lite av den maten som er bra for meg og dropper trening - da kommer plagene tilbake. Jeg får mer vondt og smerter i kroppen, mer hjernetåke, dårligere nattesøvn, kraftigere humørsvingninger, mer uro og plagsomme hetetokter. Når man får kjenne på de forskjellene, så blir det lettere å ta gode valg som spiller på lag med kroppen, sier hun.

Plan B

Wiggen bruker legemiddelet Tamoxifen som er antihormonell behandling som skal redusere risiko for tilbakefall.

Hun kan ta lokalt østrogen som hjelper mot tørre slimhinner og sykdom i urinveiene. Hun har også tatt ulike apotekervarer som Repadina og Replens. Øyedråper går ned på høykant, og tabletter som heter Xylimelts bruker hun mot munntørrhet.

Etter en kreftbehandling kan også mange slite med fatigue. Wiggen har erfart at det er lurt å ha en plan B.

- Hvis jeg kjenner at kroppen ikke er klar for en treningsøkt den dagen, går jeg kanskje en tur i stedet. Eller jeg gjør yoga. Jeg synes det har vært vanskelig å akseptere at kroppen ikke tåler like mye som før, men hvis jeg har bestemt meg på forhånd med at plan B er helt greit, blir det ikke like negativt mentalt.

Hun har selv perioder med fatigue, plager og utfordringer.

- Jeg vet at dette er vanskelig for veldig mange. Men jeg har også god erfaring med planlegging: Å sette seg selv på toppen av prioriteringslista. Jeg gjør det jeg kan for at jeg skal ha kapasitet og energi til å trene, for jeg vet det er veldig viktig for meg og hva det kan bety for plager og utfordringer. Og da må andre gjøremål vike. Jeg merker at jeg blir i veldig mye dårligere humør hvis jeg ikke får være aktiv.

For Wiggen som ikke kan ta hormoner, blir treningen en lykkepille.

- Det å kjenne at man bruker kroppen, er viktig for meg. Jeg har mange ganger gått på trening, selv om det var krevende å komme seg dit den dagen.

Men hvis hun likevel gjennomfører litt, skjer noe positivt.

- Å få bevege seg, få opp pulsen, få frisk luft - da skjer det noe. Det er så fantastisk at man har dette hjelpemiddelet som trening faktisk er. Jeg anbefaler alle å starte forsiktig og finne en plan som fungerer for seg, avslutter hun.