Kroniske smerter blant eldre - alternativer til farmakologisk behandling

En oversiktsartikkel i tidsskriftet Clinical Pharmacology: Advances and Applications gir en innsikt i ulike behandlingsvalg med det formål å fremme mer effektiv, individualisert hjelp¹.

Kroniske smerter er en kompleks biopsykososial tilstand som påvirker alle aspekter av livet, inkludert humør, dagliglivets aktiviteter, søvn og kognisjon². Det er en av de vanligste helsetilstandene blant eldre i dag. Omtrent 60 prosent av personer på 65 år og eldre lider av kroniske smerter ifølge amerikanske helsemyndigheter³.

Blant de hyppigste årsakene til kroniske smerter blant eldre finner vi artrosetilstander, spondylose og myofascielle smerter, nevropatiske smerter, diabetes nevropati, post-herpetisk nevralgi.

Smerte hos eldre er av ulike årsaker særlig utfordrende å både vurdere og behandle. Mange eldre pasienter anser smerte som en uunngåelig og ubehandlelig følge av aldring, og unnlater derfor å søke hensiktsmessig behandling⁴. Videre er eldre pasienter med kognitiv svikt ofte ute av stand til å nøyaktig lokalisere og beskrive smertens karakter, noe som gjør det vanskelig for behandleren å foreta en helhetlig vurdering. Disse pasientene har også ofte tilleggslidelser som kan komplisere behandlingsmulighetene.

Ifølge artikkelen er kroniske smerter hos eldre ofte underbehandlet, sannsynligvis på grunn av oversette komorbiditeter og aldersrelaterte endringer i legemiddelmetabolismen. Selv om paracetamol fortsatt er førstevalget, innebærer bruk av NSAIDs og opioider hos denne pasientgruppen betydelig risiko og krever nøye vurdering. Tilleggsmedikamenter som antidepressiver og gabapentinoider gir ytterligere behandlingsmuligheter ved nevropatisk smerte, men kan kreve dosejusteringer eller tett oppfølging med tanke på bivirkninger.

Ikke-farmakologiske tiltak – som fysioterapi og kognitiv atferdsterapi – utnyttes ofte i for liten grad, til tross for en gunstig sikkerhetsprofil og dokumentert effekt^5-6. Fysioterapi anbefales ofte som førstevalg ved kroniske smerter hos eldre, særlig hos personer med redusert mobilitet. Daglig fysisk aktivitet – inkludert kondisjonstrening, tøyning og styrketrening – kan forbedre funksjonell mobilitet, lindre smerter og øke livskvaliteten⁶.

Andre behandlingsmuligheter er massasje, akupunktur og transkutan elektrisk nervestimulering

I tilfeller der konservativ behandling ikke fører frem, peker forfatterne på at ulike intervensjonelle prosedyrer kan gi betydelig lindring for utvalgte pasienter, som epidurale steroidinjeksjoner, radiofrekvensablasjon (særlig ved facettledd-artropati) og injeksjoner i SI-ledd, intraartikulært⁷, triggerpunkter og i form av perifere nerveblokader.

Avslutningsvis skriver forfatterne at det er viktig å forstå at en reduksjon i smerteintensitet alene ikke er tilstrekkelig ved behandling av eldre. Klinikere bør prioritere funksjonelle resultater, opprettholdelse av selvstendighet, forebygging av fall, reduksjon av polyfarmasi og bedret livskvalitet.