Har kunstgjødsel noe med pollenallergi å gjøre?

Studien er publisert i The Lancet Planet Health, og det er belgiske forskere som står bak studien¹.

Pollenallergi, som omfatter allergisk rhinitt, konjunktivitt og astma er et økende folkehelseproblem over hele verden². Det fører til redusert livskvalitet hos pasientene og har en betydelig økonomisk belastning på grunn av helsekostnader og tapt pasientproduktivitet³. Siden 1980-tallet har forekomsten av pollenallergi økt globalt, dels på grunn av forbedret diagnostikk, men også på grunn av et komplekst samspill av miljø- og livsstilsfaktorer⁴.

Blant miljødriverne har nitrogenanriking dukket opp som en betydelig potensiell bidragsyter til den økende byrden av pollenallergi. Nitrogenkilder inkluderer forbrenning av fossilt brensel og utstrakt bruk av syntetisk gjødsel i landbruket, noe som har mer enn doblet den globale mengden biologisk reaktivt nitrogen siden 1950-tallet⁵.

Forhøyede atmosfæriske oksiderte nitrogenforbindelser har vist seg å øke pollens allergifremkallende egenskaper^6-7. I liten grad har man imidlertid undersøkt den mulige betydningen av nitrogenanriking fra jordbruksgjødsling og effekten av derav følgende atmosfæriske endringer på pollenallergi⁸.

De økologiske effektene av nitrogenanriking på økosystemene, inkludert økt produktivitet og endringer i plantesamfunnets sammensetning, er godt etablert. Imidlertid er de påfølgende effektene på mengden og sammensetningen av luftbåren pollen ukjent, og i hvilken grad dette kan bidra til alvorlighetsgraden av pollenallergi hos pasienter som er allergiske mot pollen, er ennå ikke studert.

I den aktuelle studien gjorde forskerne en tverrsnittsparet sammenligningsstudie. De undersøkte forskjeller mellom nitrogenanriket (gjødslet) og ikke-anriket vanlige gressletter i Belgia. Pollen fra parede gressletter (n=50, anriket [n=25] vs ikke-anriket [n=25]) ble samlet inn. Forskerne analyserte gresspollenmengde, kvantifiserte pollenartssammensetning via DNA-sekvensering og vurderte pollenallergenisitet ved bruk av basofil aktiveringstesting og spesifikke IgE-målinger i en tverrsnittsprøve av voksne som var allergiske mot gresspollen (n=20). 

Resultatene viste at nitrogenanrikede gressletter produserte betydelig mer pollen. Økningen var 6,2 ganger sammenlignet med de ugjødslede gresslettene. Pollen fra de anrikede gressmarkene viste økt allergipotensial, med 5,1 ganger høyere basofil aktiveringstestsensitivitet og 1,3 ganger økning i spesifikke IgE-titere sammenlignet med de ugjødslede gresslettene.

Oppsummert skriver forfatterne at nitrogenanriking økte pollenmengden og allergenisiteten betydelig, noe som indikerer en økt allergibelastning i nitrogenrike miljøer. Disse funnene understreker behovet for retningslinjer som adresserer nitrogenforurensning for å dempe konsekvensene for folkehelsen.