Langtidsstudie bekrefter fem typer diabetes
Siden 2018 har forskere ved Lunds universitet delt diabetes inn i fem undergrupper. En ny langtidsstudie med over 19 000 pasienter bekrefter at inndelingen holder mål. Den viser også at gruppen med alvorlig insulinresistens har en spesielt høy risiko for nyresvikt og hjerte- og karsykdommer, ofte allerede før diagnosen stilles.
Samuel Cerps, Redaktør, Netdoktor.se Oversatt av Marthe Lein, journalist, NHI.no
Sist oppdatert:
2. feb. 2026
Det har lenge vært kjent at diabetes er en heterogen sykdom med flere forskjellige kliniske fenotyper. Til tross for dette har den kliniske klassifiseringen av spesielt diabetes type 2 lenge vært grov og uspesifikk.
– Leger som jobber klinisk og møter mange pasienter, har vært klar over at det er en heterogen sykdom, sier Emma Ahlqvist, førsteamanuensis og forsker ved Lunds universitets diabetessenter.
Bevis for undergrupper styrkes i andre internasjonale studier
I 2018 ble den anerkjente ANDIS-studien (All New Diabetics in Scania) publisert, som for første gang viste at voksendiabetes kan deles inn i fem distinkte undergrupper basert på parametere som GAD-antistoffer, BMI, HbA1c, insulinsekresjon og insulinresistens.
– Etter vår studie har mange vist det samme i andre populasjoner, sier Emma Ahlqvist.
Faktisk har klyngemetoden fra 2018 blitt gjentatt i minst 22 kohorter i forskjellige populasjoner.
Du kan lese om de ulike undergruppene nederst i artikkelen.
Ny studie bekrefter klynger og undersøker langsiktige komplikasjoner
I en oppfølgingsstudie, publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology i 2025, har forskerne inkludert en ekstra kohort og forlenget oppfølgingsperioden.
Forskerne ser at resultatne fra den første studien gjentar seg og at 93 prosent av pasientene havner i samme gruppering i den nye analysen.
– Dette bekrefter at det er slik fordelingen av pasienter ser ut, sier Ahlqvist.
Et annet mål med studien var å kartlegge forekomsten og utviklingen av komplikasjoner over tid, samt å analysere forskrivningsmønstre for medisiner innenfor gruppene.
Undergruppene viser tydelige mønstre for komplikasjoner
Studien viser at de ulike undergruppene har tydelig forskjellige risikoprofiler. Spesielt særegen er SIRD-gruppen (alvorlig insulinresistent diabetes), hvor pasienter ofte har relativt godt regulerte blodsukkernivåer ved diagnose, men fortsatt har den høyeste forekomsten av nyreskade, hjerte- og karsykdommer og leversteatose.
– Det som skiller seg ut, er SIRD. Det ser ganske bra ut klinisk fordi blodsukkeret er relativt lavt, men det er faktisk de som lider av flest komplikasjoner, hovedsakelig nyreskade og hjerte- og karsykdommer, sier Ahlqvist.
Data indikerer at nyreskade ofte etableres før diabetesdiagnosen stilles. Forskerne mener at det er den underliggende metabolske forstyrrelsen, snarere enn hyperglykemi, som driver komplikasjonene i denne gruppen.
I motsetning til SIRD er SIDD (alvorlig insulinmangeldiabetes), hvor insulinmangel og høyt HbA1c dominerer. Denne gruppen har høy forekomst av retinopati og nevropati allerede ved diagnose.
– De som har vanskeligst for å kontrollere blodsukkeret, er de med insulinmangel. De trenger intensiv behandling for å få ned blodsukkeret, noe som er velkjent. Men vi så også at denne gruppen har høy forekomst av øyeskader allerede ved diagnose og økt risiko for nyreskade og hjerte- og karsykdommer, sier Ahlqvist.
Langtidsdata viser at MOD-gruppen (Moderat fedme-relert diabetes), tidligere ansett som lav risiko, har høyere forekomst av hypertensjon, atrieflimmer og kardiovaskulær dødelighet sammenlignet med den mildeste gruppen (MARD).
Fremtidig potensial for klinisk implementering
Til tross for at bevisene for undergruppene styrkes, brukes ikke klassifiseringen i klinisk rutine ennå. Det finnes ingen retningslinjer for differensiert behandling basert på klyngetilhørighet.
– Vi håper at det vil bidra til å bestemme hvilken type livsstilsendringer og behandling som er viktigst for hver gruppe. Ressursene må fokuseres på de som har størst risiko, sier Ahlqvist.
Ifølge forskerne ville det være enkelt å implementere klassifiseringen i praksis, forutsatt at C-peptid- og GAD-antistoffer måles rutinemessig.
Fremtidige studier vil evaluere hvordan de ulike gruppene reagerer på spesifikke legemidler, som SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger, for å muliggjøre skreddersydd behandling.
De fem undergruppene er ifølge studien:
SAID (alvorlig autoimmun diabetes): Diabetes type 1 og LADA, karakterisert ved lav debutalder, dårlig blodsukkerkontroll, nedsatt insulinproduksjon og GADA-antistoffer. Økt risiko for retinopati og nevropati.
SIDD (alvorlig insulinmangel diabetes): Diabetes type 2 med tidlig debut, moderat fedme, dårlig blodsukkerkontroll og nedsatt insulinproduksjon. Høy risiko for retinopati, nevropati, nyresykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag og dødelighet.
SIRD (alvorlig insulinresistent diabetes): Diabetes type 2 i alderdommen, uttalt insulinresistens og fedme. Økt risiko for fettleversykdom, nefropati, hjertesvikt og dødelighet.
MOD (moderat fedmerelatert diabetes): Alvorlig overvektig med diabetes type 2 i ung alder og moderat sykdomsforløp. Økt risiko for atrieflimmer og dødelighet.
MARD (moderat aldersrelatert diabetes): Eldre pasienter med diabetes type 2 og relativt god blodsukkerkontroll.
Kilde: Asplund O, Thangam M, Prasad RB, Lejonberg C, Ekström O, Hakaste L, Smith JG, Rosengren AH, Oscarsson J, Carlsson B, Tuomi T. Komorbiditeter og dødelighet i undergrupper av voksne med diabetes med opptil 14 års oppfølging: en prospektiv kohortstudie i Sverige. The Lancet Diabetes & Endocrinology. 2025 14. november.