Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Long covid: Mange har fortsatt symptomer 3 år senere

En metaanalyse viser at 1 av 5 med long-covid fortsatt hadde symptomer mer enn 3 år etter den initielle infeksjonen.

Sliten mann sitter på en brygge og lener hode mot hånden. I bakgrunnen ser vi en storby.
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

25. juni 2025

Det er en studie publisert i Journal of Medical Virology som viser dette1.

Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) infeksjon kan føre til langvarige symptomer etter akuttfasen av covid-19. Det samme gjaldt SARS-epidemien i 20032. Selv 15 år etter SARS-epidemien har en studie funnet at 38 % fortsatt har redusert lungediffusjonskapasitet3. Således er det en klar parallell mellom de to epidemiene.

Annonse

Den aktuelle metaanalysen baserer seg på 11 studier med totalt 142.171 individer i alderen 36 til 86 år med long covid, der majoriteten var menn (87 %). Analysen fokuserte på prevalensen av fysiske, nevrologiske og psykiatriske sekveler blant individer som hadde overlevd covid-19. Alle hadde vært hospitaliserte under den akutte infeksjonen, de aller fleste i 2020.

Samlet analyse viste at andelen individer som opplevde minst ett vedvarende symptom 3 år etter covid-19, var 20 %.

Hovedsymptomene var dyspné (12 %), tretthet (11 %) og søvnløshet (11 %), i tillegg til sensoriske forstyrrelser som anosmi (7 %) og ageusi (tap av smakfunksjoner, 7 %). Angst (6 %), hoste (6 %), muskelsmerter (4 %) og oppspytt (4 %) ble også rapportert. Objektive respirasjonsforstyrrelser viste redusert diffusjonskapasitet hos 42 % av tilfellene og nedsatt forsert ekspiratorisk volum på 1 sekund i 10 % av tilfellene.

Forfatterne skriver at til tross for noe bedring i symptomene, hindres behandlingen av long covid fortsatt av flere systemiske problemer: begrenset klinisk veiledning, utilstrekkelige protokoller for diagnostikk og behandling og fragmenterte behandlingsmetoder. I tillegg kan forsinkelser i gjenkjenning og feilaktig tilskrivning av symptomer til psykosomatiske årsaker kompromittere pasientutfall og tillit.

Forfatterne etterlyser omfattende og vedvarende behandlingsstrategier som involverer tverrfaglige team og forbedret opplæring av klinikere, samt folkehelsekampanjer for å øke bevisstheten og redusere stigma. De understreker at long covid-19 bør betraktes som en folkehelseprioritet, og oppfordrer til koordinert global handling.

  1. Rahmati M, Udeh R, Kang J, et al. Long-Term Sequelae of COVID-19: A Systematic Review and Meta-Analysis of Symptoms 3 Years Post-SARS-CoV-2 Infection. J Med Virol. 2025;97(6):e70429. doi:10.1002/jmv.70429 DOI
  2. Tansey CM, Louie M, Loeb M, et al. One-year outcomes and health care utilization in survivors of severe acute respiratory syndrome. Arch Intern Med. 2007;167(12):1312-1320. doi:10.1001/archinte.167.12.1312 DOI
  3. Zhang P, Li J, Liu H, et al. Long-term bone and lung consequences associated with hospital-acquired severe acute respiratory syndrome: a 15-year follow-up from a prospective cohort study published correction appears in Bone Res. 2020 Sep 21;8:34. doi: 10.1038/s41413-020-00113-1.. Bone Res. 2020;8:8. Published 2020 Feb 14. doi:10.1038/s41413-020-0084-5 DOI
Annonse
Annonse