Mange dør av slangebitt

Det er The New York Times som skriver dette i en artikkel¹.

I Kenya, India, Brasil og dusinvis av andre land finnes giftige slanger i de samme landområdene som mennesker bor. De finnes også i vann, og de jakter noen ganger på den samme maten som menneskene. Konsekvensene kan være fatale. Avskoging, menneskelig spredning og klimaendringer forverrer problemet.

Ifølge WHO blir rundt fem millioner mennesker bitt av slanger hvert år². Omtrent 120.000 dør, og rundt 400.000 mister lemmer ved amputasjon. Alt tyder på at de virkelige tallene er mye høyere fordi de fleste slangebittene skjer i rurale områder³ langt fra helseinstitusjoner og fra apoteker som lagerfører motgift, og blant mennesker for fattige til å ha råd til behandling⁴. Forskere sier at vi ikke kjenner til den faktiske byrden av slangebitt for de fleste land i verden.

Studier pågår nå ifølge The New York Times for å finne ut det virkelige omfanget av skader og dødsfall fra slangebitt i verden. I 2019 lanserte WHO en plan om å halvere antallet døde av slangebitt innen 2030⁵. Det ble bevilget øremerkede penger til dette prosjektet. Likevel har lite skjedd i landene med høy risiko. Den politiske viljen til å gjøre noe er lav, fordi dette skjer på landsbygda og blant fattige folk.

Bønder, migrantarbeidere, nomadiske grupper og innbyggere i avsidesliggende landsbyer møter slanger i sine falleferdige hjem, mens de sover på gulvet, bruker utedo eller går barbeint⁶. Omtrent en tredjedel av slangebittene skjer blant barn. Bitt av gravide kan få skjebnesvangre følger både for foster og mor⁷.

India står for omtrent halvparten av tilfellene av giftige slangebitt globalt, men basert på befolkningsstørrelse er forekomsten i afrikanske land sør for Sahara høyest. 

Slanger unngår mennesker like mye som folk unngår dem. De er sky og biter bare når de oppfatter fare. De jakter ikke på mennesker.

Det er rundt 4000 kjente slangearter, og rundt 200 er giftige nok til å drepe mennesker. I Afrika er de mest dødelige og fryktede slangene hvesehuggorm (puff adder)⁸, kobra⁹ og svart mamba¹⁰. Kobraer og mambaer injiserer nevrotoksiner som lammer ofrene, mens giften fra hvesehuggorm ødelegger koagulasjonssystemet og forårsaker livstruende blødninger. I India er kraits (giftsnok) den vanligste giftige slangetypen, og den skiller ut en nervegift som gir lammelser¹¹.

Dersom slangen lar seg identifisere, finnes det motgift mot de fleste typer slangebitt¹². Problemet er ifølge The New York Times at man ofte ikke vet hvilken slange det var som bet. Kommer man til med riktig motgift i løpet av den første timen, er prognosen god. Men i noen tilfeller kan motgift gis også senere med godt resultat. Det finnes ingen universell motgift, og motgifter fra et område eller land virker ofte ikke andre steder¹³.