Mange eldre blir utsatt for vold

Ifølge en pressemelding som ble publisert i Journal of the American Geriatrics Society i juni 2015^1-2 har en verdensomspennende gjennomgang av studier vist at overgrep mot eldre er vanlig, og særlig blant de med minoritetsbakgrunn. Eldre med nedsatte kognitive evner, fysisk svekkelse eller psykososial angst har også økt risiko for overgrep.

I studier fra Nord- og Sør-Amerika er forekomsten av overgrep fra 10 prosent blant kognitivt friske eldre, til 47 prosent blant eldre med demens. I Europa varierer forekomsten fra to prosent i Irland til 61 prosent i Kroatia. I Asia ble den høyeste forekomsten funnet i Kina, mens den laveste ble funnet i India. I Afrika varierte forekomsten mellom 30 og 44 prosent.

Funnene i studien antyder at helsepersonell bør vurdere å rutinemessig screene om eldre blir utsatt for overgrep. Dette gjelder særlig blant høyrisikogrupper. Forskningen tyder på at overgrep mot eldre er utbredt, forutsigbart, kostbart og noen ganger dødelig.

Flest overgrep skjer i det private

Overgrep mot eldre inkluderer psykiske, fysiske og seksuelle overgrep, omsorgssvikt og økonomisk utnyttelse.

Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skjer de fleste overgrep mot eldre i det private og fra personer som står vedkommende nær. Dette kan være ektefelle, barn, barnebarn, slektninger, hjelpepersonell eller andre som den eldre er avhengig av. I institusjon kan det også være en ansatt eller en annen beboer.

NKVTS lister også opp hvordan slike overgrep kan arte seg. Dette kan være:

• Verbal utskjelling
• Økonomiske overgrep
• Fysiske overgrep
• Psykiske overgrep - som beskyldninger, hakking, å bli holdt våken, holdt fast, innestengt, utestengt, bundet fast, kastet ting på, å bli utsatt for hardhendt stell og overmedisinering.
• Strukturelle overgrep

2-4 prosent opplever vold i nære relasjoner

Astrid Sandmoe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress avla sitt doktorgradsarbeide med temaet "Eldre som utsettes for overgrep fra personer i sitt nærmiljø" i 2011 og kjenner godt til studiene som ble brukt i oversiktsartikkelen i Journal of the American Geriatrics Society.

- Det er enormt sprikende tall fra mange ulike land, blant annet fordi de har samlet inn data på forskjellige måter og har ulike oppfatninger om hva vold og overgrep mot eldre er. Undersøkelsene fra England og Irland er solide undersøkelser. Det er de vi forholder oss til når vi vurderer disse tallene i Norge. Hos hjemmeboende eldre i Norge anslår vi at 2-2.4 prosent opplever vold i nære relasjoner. Hvis man utvider og tenker at nære relasjoner også inkluderer venner, naboer eller andre den eldre personen har en nær relasjon til, høynes tallet til omtrent fire prosent av befolkningen. I Norge har vi ingen gode forekomstundersøkelser. Vi har noen mindre studier og levekårsundersøkelser, men de fanger i liten grad opp den eldre delen av befolkningen. I 2014 ble det gjort en stor forekomstundersøkelse av NKVTS som handlet om vold og voldtekt i Norge. Her var det 4500 deltakere i alderen 18-75 år. Ifølge den har en av ti kvinner blitt voldtatt i løpet av livet. Det er nok også aktuelt for eldre kvinner, sier Sandmoe.

Sandmoe understreker at også menn blir utsatt for vold, men menn rammes oftere av vold utenfor hjemmet, mens kvinner oftere blir rammet i hjemmet.

Psykiske og seksuelle overgrep

Ettersom det er for få norske studier om vold og overgrep mot eldre, planlegges det nå en spørreskjemaundersøkelse som skal sendes ut i januar 2016.

- Den skal sendes ut til 5000 personer som er 66 år og eldre, og vil ta for seg spørsmål om fysisk, psykisk og seksuell vold. Vår studie vil ta utgangspunkt i mange av de samme spørsmålene som ble brukt i forekomstundersøkelsen om vold og voldtekt ved NKVTS i 2014, samt fra den engelske og den irske undersøkelsen, sier Sandmoe.

Oftest forbindes overgrep med fysiske overgrep.

- Men nesten alltid følger psykiske overgrep med - eller det kan være psykiske overgrep alene. Seksuelle overgrep forekommer også. Psykisk vold involverer ofte trakassering med utgangspunkt i økonomi, sier Sandmoe.

- Jeg liker egentlig ikke at eldrevold skal være et eget fenomen. Alder i seg selv er ikke en risikofaktor. Den ene typen vold dette involverer, er partnervold som kan ha foregått gjennom hele samlivet og inn i alderdommen. Den blir ikke mindre alvorlig med tiden, men den kan endre karakter, sier Sandmoe.

En annen type eldrevold er den som rammer eldre voksne som er skrøpelige på grunn av sykdom. De kan utsettes for omsorgssvikt - som for eksempel at den eldre ikke får nok mat og drikke, altså ikke får dekket sine grunnleggende behov.

Personer med demenssykdom er overrepresentert

Personer med høy alder og redusert fysisk og psykisk helse blir oftere utsatt for overgrep.

- I høy alder er demenssykdom overrepresentert. Vi ser at de med kognitiv svikt er mer utsatt. Utfordringen er å identifisere disse ofrene. På grunn av demenssykdommen har de ofte et troverdighetsproblem. Dersom skrøpelighet fører til at du blir avhengig av en annen person i hverdagen og ikke får den hjelpen du trenger, er det også et overgrep. En tredje utsatt gruppe er eldre foreldre - det behøver ikke å være barn, det kan være barnebarn eller andre personer som den eldre har en nær relasjon til, som blir utsatt for grov psykisk trakassering som er økonomisk motivert. Det kan for eksempel være barn med russykdom som trenger penger, men også voksne barn som presser foreldre til å overføre eiendommer eller pensjon til dem, fordi de synes at de har rett til det. Noen ganger er dette så ille at personen mister retten til egne midler. Dette kan føre til angst, depresjon og søvnvansker, sier Sandmoe.

Overgrep og voldsepisoder man leser om i avisene, er kanskje oftest hendelser knyttet til steder utenfor hjemmet, eller personer utenfor familien. Hvem er det som oftest utsetter eldre for overgrep?

- Det er ikke sikkert at det er det vi ser lettest, som er det som oftest skjer. Jeg tror det er ganske store mørketall med tanke på partnervold. Jeg leste nylig en liten notis i Aftenposten, om en mann på 82 år som skjøt kona si med hagle. Hun døde av skadene. Mannen sa at hagla gikk av ved et uhell, han ville bare true henne. Oppslag vi leser om eldrevold er vanligvis veldig grove. Det var også en Bodøkvinne som ble fengslet for et par år siden. Hun hadde utsatt mannen sin for psykisk og fysisk vold i over 40 år. En annen kjent sak fra avisene, er kvinnen i Bergen som ble drept av en 18-åring. Mange mente at dette var blind vold, men det viste seg at 18-åringen hadde søkt mye på pornografi med eldre. Det finnes faktisk mange pornografisider med gamle. Svaret på hvem som oftest står bak overgrepene, er litt sammensatt, men som oftest er det voksne barn med rusproblemer som utsetter foreldrene sine for vold. Jeg tror også det er store mørketall på partnervold i denne gruppen. Vi ser at særlig separerte og skilte kvinner har høyere forekomst av vold. Det er ikke samme risiko å være separert eller skilt hvis du er mann, sier Sandmoe.

Eldre i flerhusholdninger rammes oftere

Det er flest kvinner som er utsatt for vold, men i veldig høy alder jevner det seg mer ut. Da går andelen kvinner som blir utsatt for vold ned, og andelen menn som blir utsatt for vold, opp.

- Det gjelder særlig psykisk trakassering som er økonomisk motivert, sier Sandmoe.

Alle undersøkelser viser at det er mindre overgrep i høyt utdannede grupper i befolkningen. Det ser også ut til at overgrep oftere rammer de med dårlig sosialt nettverk.

- Man kan da stille spørsmålet om høna eller egget - har de et dårlig sosialt nettverk fordi de blir utsatt for overgrep, eller blir de utsatt for overgrep fordi de har et dårlig sosialt nettverk? En risikofaktor man skal være oppmerksom på, er i de tilfellene der et voksent barn har flyttet hjem igjen, etter for eksempel en skilsmisse. Da har man en ikke helt vanlig familiestruktur. I studier ser vi at eldre som bor i flerhusholdninger, er mer utsatte for overgrep enn andre, sier Sandmoe.

Ikke vanlig at fastlegen spør om overgrep

Helse- og sosialpersonell har et faglig og etisk ansvar for å avdekke forhold som rammer en eldre person der det er fare for liv og helse, og ansvar for å sørge for at nødvendig hjelp blir gitt. Hvor vanlig er det at helsepersonell aktivt forsøker å avdekke om eldre blir utsatt for overgrep fra sine nærmeste?

- Det er vanskelig å vite. I mitt doktorgradsarbeid fant jeg at det ikke var vanlig at fastlegen spurte pasienten om vedkommende var utsatt for overgrep. Det er for lite bevissthet rundt at fysiske og psykiske plager kan være et resultat av overgrep. Det finnes utredningsverktøy for dette, men ingen er oversatt til norsk. Det har heller ikke vært en del av helseutdanningen, men ifølge en ny handlingsplan skal dette nå inn i fagene. Jeg erfarte at helse- og omsorgspersonell kalte overgrepssaker for "kompliserte saker", "familieproblemer", "mobbing" og lignende. De kalte det ikke overgrep. Dersom de ikke bruker disse begrepene internt i diskusjoner, så skjer det ikke så mye. Når vi sier at dette er et overgrep, så ansvarliggjør det oss. Det burde også vært systematikk i hvordan man skal utrede slike situasjoner. Kommunale handlingsplaner inkluderer for eksempel i liten grad eldre pasienter. De er også lite konkrete om hva som skal gjøres ved overgrep mot eldre. Det burde for eksempel vært faste rutinespørsmål hos legen for å fange opp dette. Blant andre utfordringer er at mange blir stående veldig alene. Dersom hjemmesykepleien avdekker overgrep, står de ofte alene, uten støtte fra verken fastlege eller psykisk hjelpeapparat i kommunen. På dette området gjenstår det mye arbeid her i Norge, sier Sandmoe.

Behandler symptomene - vet ikke årsaken

- Vi tror at problemet fortsatt holdes mye innenfor hjemmets fire vegger, men endel tar kontakt med Vern for eldre. De finnes i Oslo, Bærum og Trondheim. I Oslo finnes det også en nasjonal kontakttelefon. På krisesentrene ser de veldig få over 60 år. Det synes jeg er synd. Krisesentrene har et veldig profesjonelt personell med stor kunnskap og forståelse. Du trenger heller ikke å overnatte der, de har også gode dagtilbud. Det som er spesielt for eldre som blir utsatt for vold i parforholdet, er at de må ha andre råd enn de som er yngre. De yngre blir ofte rådet til å forlate partneren, i høy alder er ikke det like enkelt. Da trenger de tiltak som kan gjøre livet litt bedre. Jeg skulle ønske at flere søkte råd på krisesentrene, og at helsepersonell tenkte på krisesentere som en ressurs. Dit kan du også ringe helt anonymt. Et annet godt lavterskeltilbud er Familievernkontorene, sier Sandmoe.

Undersøkelser viser at de som ble identifisert som overgrepsofre, søker legetjenester dobbelt så ofte som andre.

- Ofte behandler legene symptomene, men de vet ikke noe om årsaken, sier Sandmoe.

Sandmoe er særlig opptatt av at det skal fokuseres mer på eldrevold i helse- og omsorgstjenesten.

- Det er veldig lite fokus på eldre voksne på alle områder i samfunnet. Hver enkelt person som jobber i helsetjenesten, trenger mer kunnskap om eldrevold, og de trenger gode støtteordninger til å følge opp disse sakene, sier Sandmoe.