Meslingeepidemier

En lederartikkel i The Lancet gir oss en oppdatering på dagens situasjon¹.

Meslinger er en virusinfeksjon forårsaket av morbillivirus. Det er en av de klassiske barnesykdommene som gir feber og utslett og regnes som den alvorligste av de vanlige utslettsykdommene og er svært smittsom. Mer enn 90 prosent av mennesker uten immunitet blir infiserte etter å ha vært utsatt for smitte. Viruset er luftbåren og kan oppholde seg i luften i et rom i to timer. De som er smittet, kan smitte andre i flere dager før de får det karakteristiske utslettet. Inkubasjonstiden er opptil 21 dager.

Meslinger er fortsatt den vanligste dødsårsaken av de barnesykdommer som kan forebygges med vaksinasjon (MMR-vaksinen). Mennesket er eneste reservoar for viruset, noe som betyr at viruset er mulig å utrydde med vaksinasjon. Dette er beregnet til å kreve en global vaksinedekning på minst 95 prosent. MMR-vaksinen er svært effektiv og gir 93 prosent beskyttelse etter én dose og 97 prosent etter to doser.

I det pågående utbruddet i Texas er vaksinedekningen 82 prosent blant små barn, noe som er klart under de 95 prosent som kreves for å oppnå flokkimmunitet.

Selv om en trygg og kostnadseffektiv vaksine er tilgjengelig, var det ifølge WHO i 2023 anslagsvis 107 500 meslingedødsfall globalt, hovedsakelig blant uvaksinerte eller undervaksinerte barn under 5 år². Andelen barn som fikk en første dose meslingervaksine var 83 prosent i 2023, godt under 2019-nivået på 86 prosent. Vaksinesvikt under covid førte til en stor økning i antall meslingetilfeller også i Europa³. I 2023 var det store meslingeutbrudd i 57 land, som er en økning på 58 prosent sammenlignet med 2022, og nesten halvparten av alle utbrudd var i Afrika⁴.

Ifølge WHO var det 127.350 registrerte tilfeller av meslinger i europeiske land i 2024. Noe som var en dobling fra året før⁵.

Ifølge Lancet-artikkelen forårsaker meslinger lungebetennelse i 1 av 20 tilfeller, encefalitt hos 0,5–1 per 1000, og er dødelig hos 1–3 per 1000. Til forskjell er bivirkninger etter vaksinasjon vanligvis milde og selvbegrensende; 1 per 3000–4000 vaksinerte barn utvikler feberkramper, 1 av 40 000 utvikler immun trombocytopenisk purpura. Risikoen for alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon er med andre ord dramatisk lavere enn etter infeksjon.

Det finnes ingen behandling mot meslingeviruset når sykdommen har oppstått, men vaksinasjon kort tid etter smitte kan dempe utbruddet.

Verden reagerer på uttalelser fra helseminister Robert F. Kennedy Jr. i USA, som er en erklært vaksineskeptiker. Ifølge The New York Times⁶ har han uttalt at leger i Texas har sett "veldig, veldig gode resultater" ved å behandle tilfeller av meslinger med steroidet budesonid; antibiotikumet klaritromycin; og tran, som han fremholder har høye nivåer av vitamin A og vitamin D. Behandlinger som avvises som effektive av infeksjonsspesialister.

Lederartikkelen i The Lancet påpeker den utbredte feilinformasjonen som vi særlig finner i sosiale medier og som fører til manglende tillit til vaksinasjon. Det gjenstår å se om myndighetene i USA kan ta utfordringen og håndtere utbruddet i Texas. Leger har en rolle i å påpeke den høye frekvensen av komplikasjoner av meslingeinfeksjon og stille spørsmål ved motivasjonen til antivaksineaktivister.