Middelaldrende menn og selvmord: topper statistikken

I 2021 tok 658 nordmenn livet sitt. 482 av disse, altså rundt tre av fire, var menn. Blant mennene var to av tre over 40 år.

- Vi får et inntrykk av at det er unge menn som topper statistikken over selvmord. Men nesten 45 prosent av alle selvmord er menn etter 40 år, sier Ping Qin, professor i medisin og suicidologi ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging (NSSF).

Nytt forskningsprosjekt

Det er lite kunnskap og forskning om årsaker og forebygging av selvmord blant middelaldrende menn.

Dette skal nå undersøkes i et nytt prosjekt ved NSSF. Forskeren skal bruke data fra ulike befolkningsregistre til å studere selvmord blant alle menn som er 40 år eller eldre. Qin er prosjektleder og en av forskerne bak prosjektet.

- Vi trenger flere tiltak for å redusere selvmord i denne gruppen. Vi må vite hvordan vi kan gjøre det, vi kjenner ikke godt nok til hva som skjer, sier hun.

Forskerne skal bruke data som går langt bakover i tid og omfatter flere tusen selvmord. På den måten vil de kunne danne seg et bilde av hvilke risikofaktorer som er viktig blant menn og hvordan det kan være mulig å forebygge.

Blant annet ønsker de å undersøke hvordan selvmord er koblet til sosiodemografiske variabler som inntekt, utdanning og sivilstatus. I tillegg spør de seg: hvilken rolle spiller posisjonen menn har i samfunnet? Og hvordan påvirker ulike livshendelser?

Qin sier de må se på hva som har skjedd i menns liv før de når middelalderen, kanskje må de langt tilbake i tid.

- Hvordan håndterer man livshendelser, livskriser og negativt stress, og hva har skjedd tidligere i livet til de som dør ved selvmord, spør hun.

Få søker hjelp

I Norge er kun 40 prosent av de som får psykisk helsehjelp menn. Menn oppsøker sjeldnere hjelp enn kvinner. En stor del av menn som dør av selvmord, kan derfor ha psykiske helseproblem de ikke søker hjelp for å håndtere.

- Vi vil vite hvem i gruppen som ikke søker helsehjelp, er - og hvem er det som har høy risiko for å begå selvmord. Målet er at menn i større grad søker hjelp, sier Qin.

Selvmordsforebygging må starte tidlig, å se på familiehistorikken er også viktig. Stress og depresjon vet vi er en stor risikofaktor.

- Psykiske lidelser er en risikofaktor, og blant mennene som begår selvmord, er det mange som har en psykisk lidelse, forteller Qin.

Hun forteller at man fra før kjenner til flere faktorer som er med på å påvirke risikoen for selvmord. Å miste jobben er en av dem.

- Det kan gi en følelse av tap og sosial posisjon. Dette påvirker nok menn mer enn kvinner, sier hun.

Kanskje må man ha et bedre system for å fange opp mennesker som blir arbeidsledige slik at de kan få hjelp til å stable sammen en ny karriere eller muligheter for en ny jobb.

Igjen er det negativt stress som kan påvirke sterkt.

- Vi vet at om folk har noen å snakke med og dele tanker med, vil det kunne redusere dette stresset mye, sier Qin.

Samlivsbrudd

En annen risikofaktor for selvmord er samlivsbrudd. Ifølge Qin er særlig separasjonsperioden en kritisk tid for enkelte. Dette er en periode der risikoen for selvmord er høyere blant menn enn blant kvinner.

Også andre hendelser viser seg å påvirke menn sterkere enn kvinner. Som dårlig økonomi.

- I Norge er det et godt sosialt sikkerhetsnett, men likevel fører dårlig økonomi til mye stress. Igjen er det en forskjell på kvinner og menn.

- Dette handler om følelsen av tap, og selv om det ikke er store kjønnsforskjeller i Skandinavia, er det likevel noen. Lønn har endel å bety, og vi vet at menn med lavere inntekt har større risiko. Jo lavere inntekt, jo høyere er selvmordsrisikoen generelt. Disse forskjellene ser vi ikke like tydelig hos kvinner.

Risikofaktorer vekselvirker ofte med hverandre.

- Menn som tjener mye, kan ha høy sosial status, forventningene er også høye. Men de kan bli mer stresset og føle tap, og dermed ha en svært høy risiko for selvmord når de møter negative livshendelser som samlivsbrudd og å bli syk, sier hun.

For med alderen kommer også et annet moment: Middelalderen er en periode der arbeidskapasiteten kan bli redusert. Den sosiale funksjonen kan reduseres, man klarer ikke alt like godt som før.

Midt i livet – på sitt beste?

Perioden midt i livet er både en krisetid og en tid der mange er på sitt beste, en tid med mange muligheter.

- Her er det store forskjeller, sier Qin.

Noen har gode roller og funksjoner i arbeid og i samfunnet. Etter mange år i arbeidslivet har man kanskje mye erfaring, utvikler seg, blir framflyttet. Det er en periode med nye posisjoner, og mange positive muligheter.

- Men dette gjelder ikke alle. Det er også en periode der den fysiske funksjonen blir dårligere. Kanskje reduseres energien. Ikke alle vet hvordan man skal håndtere dette, sier Qin.

Relasjoner til andre og hvordan man ønsker å ha det i et parforhold, kan gå over i en ny fase.

- Når man er ung, er ikke relasjonene og forholdene like stabile. Men etter middelalderen vil mange ha mer stabile forhold. Hvis noe skjer med parforholdet, kan det føles veldig tungt.

Qin forteller at hormonforandringer og andre endringer kan påvirke hvordan man reagerer på negative hendelser og belastninger i livet.

- Hvordan man håndterer kriser, kan også være genetisk. I tillegg vil opplevelser i barne- og ungdomsår samt mestringsevne oppnådd i løpet av livet påvirke hvordan man håndterer stress.

Ensomhet

Å leve alene betyr ikke at man trenger å være ensom. Man kan ha gode venner og et rikt nettverk selv om man bor alene. Likevel kan ensomhet over tid virke nedbrytende.

- Også her er det en forskjell mellom kjønnene. Kvinner er mer åpne for å snakke med andre om sine følelser, sier Qin.

Forskeren sier at mange som dør av selvmord, er single eller skilt fra sin partner.
Qin understreker hvor viktig det er å spørre mennesker som er i en vanskelig livssituasjon om hvordan de har det.

- Spør om de kan trenge å snakke, det er mye hjelp i dette. Prøv å få til en god samtale, lytt, vis omsorg og ikke vær dømmende, råder hun.

For den som har det vanskelig, vil det være nyttig å finne aktiviteter, et mål og en mening. Dette kan være et mål som kun er gøy og gir glede, eller det kan være små mål på jobben, en reise, en utfordring eller å hjelpe andre.

Selvmord er sammensatt, og både nyoppståtte kriser eller livshendelser og tidligere erfaringer spiller en rolle. Hvilken støtte man får fra omverdenen er også viktig.

I det pågående prosjektet til NSSF vil altså forskerne vurdere hvordan alt dette påvirker for til slutt å kunne fremme forebyggende tiltak på en slik måte at det skal kunne utgjøre en forskjell.