Mikrobiomet og kreftsykdom

En oversiktsartikkel i JAMA Network belyser denne mulige sammenhengen¹.

Mikrobiomet er sammensatt av bakterier, virus og sopp sammen med deres respektive genomer og utskilte biprodukter, som kortkjedede fettsyrer og andre metabolitter som bor og utvikler seg i et individ. Huden, mage-tarmkanalen og luftveiene har distinkte mikrobiomer². Det menneskelige mikrobiomet kan påvirkes av faktorer som alder, geografi, medisiner, genetiske faktorer, sykdomstilstander og fysisk aktivitet, samt vaner som livsstil og røyking som resulterer i markert variasjon av mangfoldet og sammensetningen av mikrobielle arter innenfor og mellom individer^3-4.

Klinisk og preklinisk dokumentasjon tyder på at mikrober i mage-tarmkanalen og andre anatomiske steder, slik som luftveiene, kan påvirke karsinogenese, utvikling av metastaser, kreftbehandlingsrespons og kreftbehandlingsrelaterte bivirkninger.

I kreftsvulster kan mikrober påvirke respons på behandling, og terapier som reduserer eller eliminerer disse mikrobene, kan forbedre resultatene hos pasienter med kreft. Påvirkning av mikrober i mage-tarmkanalen gjennom fekal mikrobiomtransplantasjon og andre strategier som kostholdsintervensjon (f.eks. fiberrik kost) har forbedret resultatene i små studier av pasienter behandlet med kreftimmunterapi.

Motsatt har forstyrrelse av tarmmikrobiomet med bredspektrede antibiotika før behandling med kreftimmunterapi, vært assosiert med dårligere total overlevelse og høyere forekomst av bivirkninger hos pasienter behandlet med immunkontrollpunktblokkade for solide svulster og også med kimær antigenreseptor T-celleterapi for hematologiske maligniteter.

I sin konklusjon skriver forfatterne at mikrober i tarmen og andre steder i kroppen kan påvirke utviklingen og progresjonen av kreft og kan påvirke bivirkninger fra kreftbehandling. Fremtidige terapier rettet mot mikrober i tarmen og andre steder i kroppen kan potensielt forbedre resultatene hos pasienter med kreft.