Mikroplast og menneskers helse

En artikkel i JAMA gir et tidsbilde over omfanget av plastproduksjonen og konsekvensene av plastforurensningen¹.

Plastproduksjonen i verden fortsetter å øke. I år 2000 ble det produsert 234 millioner tonn plast, i 2020 var produksjonen 435 millioner tonn og innen 2040 er det forventet å øke med ytterligere 70 prosent². 

Plast mindre enn 5 mm kalles mikroplast, som først og fremst kommer inn i kroppen gjennom innånding eller svelging etter at plastforsøpling i miljøet brytes ned til mindre plastbiter. Inhalerte partikler som har en diameter på 2,5 μm eller mindre, kan komme inn i alveolene i lungene og blodbanen og akkumuleres i vev³. Mange matvarer, drikkevarer og drikkevannskilder inneholder mikroplast, som kan komme inn i kroppen ved inntak. Også klesvarer, kosmetikk og andre personlige produkter inneholder mikroplast og øker eksponeringen⁴.

Mikroplasts unike overflateareal, definert av grove former og heterogent materiale, gjør dem i stand til å fungere som et vehikkel for ulike forurensninger. Mikroplasten drar med seg andre skadelige stoffer inn i menneskekroppen. Ulike studier viser at eksponering av mikroplast øker oksidativt stress, produksjon av reaktive oksygenarter, skade på cellemembraner, immunrespons og DNA-skade⁵.

Dagens metoder for å påvise mikroplast i menneskekroppen er utilfredsstillende. Mikroskopi, spektroskopi og termale analyser brukes, men det behøves mer robuste og standardiserte metoder for å påvise og kvantifisere mengden mikroplast i organer.

Studier har rapportert tilstedeværelsen av mikroplast i mange menneskelige vev og organer, inkludert lunger, hjerne, blod, lever, nyrer, hjerte og sirkulasjonssystem, milt, tykktarm, testikler, follikkelvæske i eggstokkene og morkaken, så vel som i human morsmelk og spedbarns første avføring⁶. Langtidsstuder viser at konsentrasjonen av mikroplast i biologisk vev har økt de seneste tiårene⁷.

Observasjonsstudier har vist at det er en sammenheng mellom mikroplast og skadelige helseeffekter, selv om dette ikke er et bevis på en årsakssammenheng. Et eksempel: I en studie av pasienter med asymptomatiske innsnevringer i arteria carotis, ble mikroplast funnet i arterieplakkene hos 58 prosent (n = 257). Pasienter med mikroplast i plakkene hadde 4,5 ganger så høy risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død som de uten mikroplast etter 34 måneders observasjonstid⁸. En annen studie fant postmortem at pasienter med demens hadde høyere nivåer av mikroplast enn individer uten demens⁷.

Det er mange lokale og nasjonale tiltak for å begrense plastforurensningen, men omfattende internasjonale tiltak eksisterer i liten grad, ifølge JAMA-artikkelen. Det forhandles om en FN-ledet plastavtale⁹, men en endelig avtale foreligger enda ikke.

Oppsummert skriver forfatterne at mikroplast påvises i menneskelig vev i økende grad og er assosiert med kjente og potensielle skadelige helseeffekter, noe som vekker bekymring over de høye nivåene av plastforurensninger i luft, vann og jord. Internasjonalt samarbeid for å begrense plastforurensning og finne miljøsikre plastalternativer er nødvendig.